mandag 16. november 2009

Embed

Embed er en nyttig funksjon i mange sammenhenger. Her er noen enkle koder for å sette inn google docs og etherpad dokumenter.

Google docs
Du må først publisere det googledokumentet du skal embedde. Kopier så publiseringslinken.
Bruk deretter følgende kode:

(iframe src='Sett inn publiseringslinken din her' frameborder='0' width='410' height='342')(/iframe)
NB: Bytt ut parantesene som er merket med rødt med < før koden, og > etter koden

Kopier embedkoden og lim den inn i bloggen, wikien, itslearning eller andre steder du vil sette inn dokumentet.

Etherpad
Bruk følgende kode: (Du bytter det som er merket med rødt med adressen til din pad)
For å embede et etherpaddokument inn i en wiki/blogg/itslearning så kan du bruke denne koden:
(iframe width="630" height="400" src="http://etherpad.com/jaattaa?fullScreen=1")(/iframe)
NB
: Bytt ut parantesene som er merket med rødt med < før koden, og > etter koden

onsdag 4. november 2009

Hvorfor blogge?



Den siste uken har jeg holdt introduksjonskurs til blogging/wiki/rss for ansatte på skolen. Noen har kommet igang med blogging, men mange ser ikke helt poenget. Det er greit, men poengene er mange og her skal jeg prøve å konkretisere noen av de argumentene jeg har for blogging.

Bloggingen tvinger meg til å tenke gjennom en del ting med egen undervisningspraksis eller andre forhold jeg skriver om. Bloggingen er en form for metakognisjon. Det er ikke så nøye om mange leser, det viktigste er at jeg selv får formulert egne tanker om aktuelle problemstillinger i fag og undervisning. Om noen leser og kommenterer så er det bare en kjekk bonus.

Det ligger mange etiske refleksjoner bak det man skriver. Kan jeg mene dette? Mener jeg dette? Kan jeg skrive dette uten å såre noen? Skal jeg såre noen? (betinger lesere) Hva med taushetsplikt, elever og elevsyn? Hvilket læringssyn har jeg osv. Alt dette og mere til er problemstillinger som vi i skolen står oppe i daglig, men som vi ikke alltid er flinke nok til å formulere i mer eller mindre klar tekst. Refleksjoner omkring emner som dette er det viktig å sette av tid til og det er akkurat det bloggen er en god arena for. Det blir noe annet å skrive for et publikum - reelt eller imaginært - enn å kun skrive for harddisken.

Bloggen gir en mulighet for å ta opp interessen for egen skriving. Når man blir lei av å skrive kommentarer på stiler og korte meldinger på itslearning så er det fint å kunne skrive sammenhengende om noe man velger selv.

Bloggingen øker dine digitale ferdigheter. Du embeder og uploader som aldri før. Du trekker inn andre nettjenester, setter inn pekere og utvider teksten din ved hjelp av dine nyervervede ferdigheter. Du lærer om CClisensiering og tenker gjennom bildevalg og layout.
Disse ferdighetene kan du så ta med deg inn i klasserommet og sette igang med elevblogging, wikier og mye annet som gir en meningsfull databruk i skolen.

Du lager deg et arkiv av egne refleksjoner, opplegg og det du ellers skriver om . Mange skriver reiseblogger, turblogger osv. Bloggen som reisebrev - et minne for livet. Eksempel på reiseblogg.

Du etterlater deg digitale spor - og dette er noe mange er redde for. Det kan nok være en begrunnet frykt i enkelte tilfeller - derfor viktig med noen tanker om hva du legger ut og hvordan. Ved å tenke gjennom dette og bruke bloggingen riktig så etterlater du deg positive digitale spor og det skal man ikke være så redd for.

Får man en leser eller flere og kommenterer litt på andres blogger så oppdager man fort at det finnes en verden av likesinnede der ute som det er interessant å lese og reflektere sammen med. Før man aner det så er man tatt av bloggosfæren og veien til Twitter og kanskje IOS er kort.

onsdag 28. oktober 2009

1984


Utdanninsgnytt legger seg i en artikkel flate for overvåkingsbransjens inntog i skolen. Selv om det..."er ikke ment som et overvåkningssystem, det brukes ikke sånn, sier Pål Monstad, IT-veileder ved Pedagogisk senter i Haugesund. I disse dager installerer han dataprogrammet Classroom manager på alle ungdomsskolene i kommunen". Det er altså ikke et overvåkingsprogram, men et program som kan styre, kontrollere, sperre og se all aktivitet på elevenes maskiner. Klart at det ikke er overvåking. Storelærer ser deg.
Programmet skal gi lærerene kontrollen over elevenes nettbruk, "De tar tilbake kontrollen, supplerer Igland". Spørsmålet er vel om dette er måten å ta kontrollen på. Mange lærere vil nok applaudere muligheten for å stenge av hele det brysomme nettet. Andre vil gripe muligheten til nok en gang å hevde at pcens inntog i skolen er et feilgrep. Men hvorfor har disse i utgangspunktet mistet kontrollen? Kan det være manglende kompetanse og svak klasseromsledelse? Det er mange andre måter å ta tilbake kontrollen på - hvis det er det man ønsker.
Under lærerstyrte gjennomganger er det rimelig enkelt å kreve pcer avstengt, skjermen lukket og alt er tilbake til 1984. Dette handler mer om klasseledelse enn overvåking. Hva så med oppgaver, prøver osv. For det første så må vi lage prøver og oppgaver som på en annen måte enn tidligere setter krav til kildebruk og vanskeliggjør ukritisk klipp og lim. Plagiering er et problem, men god plagiering er og en kunst. Det var nok vanskeligere for min norsklærer å finne de kilder jeg hadde brukt til særemnet mitt i 1987, enn det er for meg idag. Problemet er ikke pcen, men at oppgaver og vurderinger i for stor grad er like det de var i pre-pc-tid. Pcen må brukes til noe nyttig, elevaktivitet er et stikkord. Wikier og blogger - den digitale arbeidsboken - gir god kontroll med både aktivitet, kilder osv. Meningsfull itbruk i oppgaver, prosjekter og vurderingssituasjoner sammen med en tydelig klasseromsledelse burde gjøre et overvåkingsprogram overflødig. Får bare håpe skoleledelsen ser det samme.

fredag 23. oktober 2009

Information overload


Når jeg syklet til jobb imorges var planen klar. Dagen skulle brukes til å gå gjennom rss, podcaster, mail, tweets osv. Skulle komme på toppen igjen og bli fullt oppdatert. De siste uken har jeg brukt til retting og en del kursvirksomhet så det har ikke blitt tid til å sjekke alt jevnlig. Det var når jeg logget på og begynte at det blinket information overload i hjernebarken. 3000 uleste i rssleseren, 5gb med uhørte podcaster, en haug med sparte tweets, 1o meldinger i itslearning, mail både her og der.

Det kan utvilsomt bli litt mye. Etter å ha prøvd å komme gjennom noe av det - tok jeg en sjefsavgjørelse. Merkte alt som lest, slettet podcaster, kvittet meg med en del rss abonnementer, slettet en del av de jeg følger på twitter. Deilig - godt å være oppdatert.

onsdag 23. september 2009

IKT-kurs høsten 09

Vi har satt opp en del forskjellige ikt-kurs for lærerene på Jåttå denne høsten. Vi skal blant annet ha to itslearningkurs (grunnleggende og viderekomne), pages, keynote, blogg/wiki/rss og web2.0. Spesielt til det sistnevnte hadde det vært flott med noen innspill om aktuelle verktøy. Hovedfokuset skal være på verktøy som kan integreres med blogg/wiki/itslearning og på samarbeidsskriving. Dere kan lese den svært foreløpige gjennomgangen min her. Noen av de som nevnes må nok bort. Poenget er ikke å drive med namedropping av verktøy, men å gi noen få, men gode verktøy som kan være en begynnelse for de som er ukjent med dette fra før. Hadde da vært fint med noen kommentarer om hvordan disse verktøyene blir brukt og hvilke andre dere evt vil anbefale.

tirsdag 8. september 2009

Jeg gidder

Det ble mye respons på mitt forrige innlegg. Diskusjonen som fulgte artikkelen i BT; LL sitt gullkorn osv var interessant å følge. Flere av innleggene hevdet at vi må opp av skyttergravene, det er jeg enig i. Når jeg nå har bestemt meg for å gidde litt lenger - var vel egentlig aldri i tvil om det - så tror jeg at det beste er å være mer tydelige på hvordan en pedagogisk sinke arbeider. Marita har allerede skrevet om et av sine opplegg og flere følger på.

Jeg har idag hatt 4 norsktimer - 2 på vg2 idrett og 2 på vg3.
Temaplanen for vg3 ligger her. Timene på vg3 forløp som følger:
  1. Kort introduksjon til det moderne prosjekt/begrepet modernitet. Pc nede under gjennomgangen. (20 min)
  2. Tokolonnenotat på ark som gjennomgang av sentrale begreper ( framskritt, fornuft, opplysning, det frie mennesket). Fellesgjennomgang av notatet. (15 min) (ingen pc)
  3. Gjennomgang av wiki - hvordan opprette. Hver gruppe opprettet så egen wiki og begynte på den oppgaven de hadde valgt. (40.min) (pc)
  4. Samling for å sjekke at alle hadde fått opprettet wikien og lagt urlen til denne inn i wikimappen på Itslearning. (10 min)
Opplevde ingen problemer med at pcene skulle være lukket under gjennomgangen og under arbeid med tokolonnenotatet. Gruppene fikk opprettet en wiki og alle er godt igang.
Imorgen: 20 min om Descartes, individualisme og dualisme. (uten pc) Så bloggoppgave og wikiarbeid. Bloggteksten ferdig til torsdag, wikien om Descartes/nytt verdensbilde ferdig neste uke. Parallelt med dette kjøres individuell veildedning om fordypningsemnet.

Jeg opplevde dette som en variert økt med godt læringstrykk. Jeg hadde bestemt wikigruppene på forhånd og alle visste om disse slik at vi unngikk diskusjoner rundt gruppesammensetningen. Elevene fikk utdelt (ikke ofte jeg deler ut ark, men akkurat slike bruksanvisninger synes mange det er greit å ha på papir) et ark med informasjon om hvordan opprette en wiki og vi gikk gjennom dette felles først.


Oppretting Wiki

fredag 4. september 2009

At jeg gidder

Jeg har nå i to år trødd rundt på Jåttå vgs som e-pedagog eller ikt-pedagog eller ressursperson på ikt. Uklar stilling har mange navn. I den perioden har vi - dvs jeg - administrert itslearning og hjulpet lærere/elever med tester, oppgaver, retting osv.
Jeg har satt igang bruk av blogg, wiki både i norskfaget og vår ikt wiki, laget og vedlikeholdt hjemmesiden, utarbeidet IKT-plan, startet Jåttåprisen for kreativ bruk av ikt. (Ble kun levert inn to forslag) Mine elever har laget animasjonsfilmer, digitale tankekart, tidslinjer og mye mer. Noe av dette har spredd seg til de jeg faglig samarbeider med. Så langt er alt vel.

Hadde det bare vært dette så hadde jo alt vært greit, men det meste av tiden har jeg brukt på å hjelpe lærere med word og powerpoint. "Hvordan var det nå jeg lagret et dokument?" Hjelpe med macbruk - "Hvor setter jeg inn cden?". Holdt kurs for faggrupper, team osv i blogger, wiki, web2.0. I 95% av tilfellene er de enste spm på¨slike kurs: Dette blir for mye arbeid? Ja, men hva gjør vi med de elevene som er på Facebook? og andre kommentarer i samme gate. Det er det jeg lurer på om jeg gidder lenger. Etter 2 år med misjonering er vi kun en liten sekt som synes IKT er viktig og sentralt i undervisningen. Vi er kun en liten sekt som ser at læreplanens krav om digital kompetanse er sentralt både i det faglige arbeidet og i generell elevutvikling. Jeg gidder ikke holde flere wordkurs der lærere som har hatt en pc/mac som sitt sentrale arbeidsredskap i 10 år lurer på hvordan de lager en punktliste. Jeg gidder ikke holde flere itslearningkurs der hovedfokus blir hvordan man laster opp en fil? Jeg vil holde kurs og sette igang prosjekter for lærere som er interesserte, har lyst til å lære og er villige til å legge ned arbeid i egen etterutdanning. Hvor er de? Når de spør hva jeg gjør med elever som er på Facebook så har jeg mer lyst til å spørre tilbake; hva skal vi gjøre med lærere som legger kabal på it-kurs og fortsatt ser på e-post som noe nytt og ukjent?

Pc bruk i skolen er nybrottsarbeid og det kan være vanskelig - klar over det. Da må man ha skoleledelse, myndigheter osv med på laget. Når de ikke alltid er det og media presenterer undersøkelser som basert på et sviktende datagrunnlag konkluderer med at IKT i skolen er feil vei å gå, når lektorlaget presenterer sine gullkorn (takk til Leifh for skjermbilde) og på den måten gir teknologipessimistene blant oss vann på harddiscen så føles veien frem mye lenger.


Det er da jeg virkelig begynner å lure på om jeg gidder.

onsdag 26. august 2009

Skoleåret i gang

Det har vært en travel oppstart av dette skoleåret, men nå har det roet seg litt ned med passordspørsmål og jeg kan begynne å fokusere på innholdet. Jeg skal ha to idrettsfagklasser i norsk (vg2+3) + en 35% stilling som ikt-pedagog/e-pedagog. I norskfaget er planene for meg - og forhåpentligvis de jeg skal samarbeide med - følgende på it-fronten:
Illustrasjon: Komp.mål etter vg3 gjennom Wordle
  • Fortsette med å bruke blogger, men i større grad bruke disse til friere skriving. Bruke bloggen mer i tverrfaglig arbeid og få lærere i andre fag til å trekke bloggene inn i klassenes læringsarbeid
  • Utvikle arbeidet med wiki. I fjor hadde vi en fagwiki i norsk for vg2. Dette skal vi i år utvide til vg3, men og satse mer på at elevene aktivt skal ta i bruk wiki i gruppe/prosjektarbeid.
  • Krydre wiki og blogg med andre web2.0 verktøy. Har registrert at mange har brukt Wordle for å introdusere læreplanen. Det er en god ide som flere burde ta i bruk. Andre verktøy jeg vil bruke er Dipity, Glogster, Goanimate og sikkert noen flere.
  • Jeg skal bruke Googledocs for planer/temaplaner. Dette gjør samarbeid med andre lærere enkelt og det er kjapt å holde planene oppdatert i Itslearning. Jeg har kikket litt på det nye planleggingsverktøyet i Itslearning og noen lærere hos oss skal teste dette ut. Jeg vil se litt mer på det før jeg tar det i bruk for alvor. Får høre hvilke erfaringer Marita m.fl gjør seg.
  • Jeg har i dag bestilt lisenser til Markin. Dette er et program vi har snakket om i flere år, men ikke helt kommet i gang med. Får håpe at det kan redusere rettebyrden noe og ikke minst gi bedre og mer innholdsrike kommentarer tilbake til elevene. Synd at de ikke har en macversjon. Det hadde det gjort overgangen både enklere og mer lystbetont.
Akkurat nå er vg3 i gang med å planlegge fordypningsemnet, Vi har lagt oss på en relativt fri oppgaveform, men noen regler er absolutte. Alle skal fremføre muntlig og prosessen er en del av vurderingen. Det heter jo tross alt "...planlegge og gjennomføre..." i læreplanen.

mandag 22. juni 2009

En liten oppsummering

Det er nesten en måned siden siste blogginnlegg. Det er det en grunn til; 90 elever i norsk på vgs med 270 standpunktkarakterer gir ikke rom for noe annet. 200 eksamensoppgaver i tillegg gjorde at den siste måneden har blitt tilbragt i tykk rettetåke. Neste år blir det heldigvis kun 6o elever i norsk (vg2+3) på idrettsfag. Nok om arbeidsmengenden.
Årets norskeksamen har blitt kommentert av mange bloggere og på Twitter. Den fellesnevner man kan trekke synes å være noe uklare oppgaveformuleringer, noen litt vage vurderingskriterier og for manges del (meg selv inkludert) et resultat på eksamen som brakte elevene ett eller to trinn nedover på karakterskalaen. Mange skuffede elever på siste skoledag og mange besvarelser å lese for meg. Jeg viste 5 av de som var der siste dag videre til klageskjema og klagesensur. Når relativt feilfrie tekster som treffer oppgaven og tidvis viser god modenhet i både resonnement og språk avspises med karakteren 3 så mener jeg at de er for strengt vurdert. Flere har og skrevet godt om dette. Det er selvfølgelig mulig at jeg må se på egen vurderingspraksis og den er kontinuerlig oppe til - ja nettopp - vurdering. Men hele forklaringen ligger ikke der. På sensorskoleringen jeg har vært på denne våren har representanter fra Udir og andre vært opptatt av å skape et vurderingsfellessskap. Dette skapes ikke ved at man leser besvarelser og så lar de som er mye strengere få argumentere for sitt syn. Det skapes hvis disse er villige til å endre den praksis de har og plassere seg der majoriteten legger listen. Noen av disse strenge blant oss ser ut til å tro at alle andre har feil og at de kan presentere en fasit til oss andre. Det er ikke lett å skape et fellesskap når de som ser ut til å stå utenfor nekter å komme inn i det gode selskap.
Det er ikke sikkert at mine elver har møtt på en av disse. Gjennomlesingen viste at noen av de som har gått ned en og to karakterer ikke fortjente bedre. Det er akkurat det som gjør at det virker så tilfeldig. Jeg klarer ikke helt å se mønsteret. Det kan være at det har noe med hvilke oppgaver de har valgt, men dette må jeg se mer på ved en annen anledning. Det skal ihvertfall bli spennende å se resulatatet av klagesensuren.

Neste år blir det en oppgradert satsing på wiki, mer wiki enn blogg. Kommer mer konkret tilbake til dette senere. Nå skal en velfortjent ferie nytes på fjellet, ved sjøen og i Frankrike. De neste 14 dagene skal jeg tilbringe her ved dette bassenget:

fredag 29. mai 2009

Digitale fortellinger

Påbyggklassene på Jåttå vgs jobbet våren 09 med et prosjekt om digitale fortellinger. Her er to gode eksempler fra prosjektet:



fredag 8. mai 2009

Novellefilm

Vi skal jobbe med novellen Ett halvt ark papper av Strindberg. Her kan dere se en film basert på novellen. Selve teksten finner dere her

tirsdag 5. mai 2009

Musikk fra pc til stereoanlegg

Det er ikke nødvendig å kjøpe en dyr mediapc eller andre mediespillere for å få musikken du har i Itunes eller Spotify (eller andre steder) spilt gjennom stereoanlegget. Du kan selvfølgelig trekke kabler, men her vil jeg vise en mer elegant og trådløs løsning.
Jeg har i lang tid nå hatt en airport express (se bildet) med airtunes koblet til stereoanlegget. Den er samtidig satt opp som en enhet i mitt trådløse nettverk. Det betyr at jeg kan surfe på nett mens jeg spiller musikk fra Itunes via stereoen.
Oppsettet av airporten er enkelt og den har fungert uten avbrudd siden den ble satt opp. Du gir den enkelte airport et unikt navn - du kan ha flere airporter koblet opp - f.eks en i kjellerstue, kjøkken og stue. Disse vil du få opp i Itunes som tilgjengelige høytalere. Velg den du vil streame til og du er igang. Du kan høre musikk, podcast og nettradio. Jeg har etterhvert begynt å bruke spotify mer og fant da programmet airfoil. Airfoil gjør det mulig å streame lyd fra andre kilder enn Itunes via airporten. Du kan høre nettradio fra diverse kilder, filmlyd fra vlc (her må du nok regne med å justere litt for å få synkronisert lyd og bilde). Anbefales.
Her et skjermbilde fra Airfoil mens den streamer fra Spotify

onsdag 22. april 2009

Delekultur

(oppgave 1 modul 4 HIST vår 09)
Nettet er fullt opp av nettsteder som deler - eller er det egentlig det de gjør? Skolenettet har en rekke pekersamlinger sortert på fag og nivå. Dette er deling på det Olav Skundberg kaller nivå 1 - gjenbruk, innhenting av ressurser.
Jeg tok 22. april en skjermdump av Skolenettet sin side om norsk på vgs. Her er det (se illustrasjon) en lang rekke med pekerer til NDLA. Sikkert mye fint stoff i disse lenkene, men hvorfor skal jeg innom Skolenettet for å finne disse når jeg kan gå til selve kilden.
Det vi må få til er deling på det den samme Skundberg benevner som nivå 2 og 3. Nivå 2: Bidra, dele med andre. Nivå 3: Konstruksjon av kunnskap i fellesskap.
Alle lenkesamlinger som skolenettet og dets like bidrar i liten grad til deling på disse nivåene. Det har i det siste blitt god aktivitet på andre arenaer der en ihvertfall gjør et godt forsøk på å løfte delingskulturen oss lærere imellom opp et nivå eller to.
Nettverket Del og bruk (Nå med over 1000 medlemmer) er et eksempel på dette. Med så mange medlemmer hadde jeg kanskje forventet enda større engasjement fra mange. Det er de få ildsjelene som er mest aktive og ivrig deler sin overflod av kunnskap og gode opplegg. Jeg tror nok mange er litt redde for å markere seg, vise at de kan noe - og kanskje er de enda reddere for å stille de dumme spørsmålene.
Det bebudete lag 2 i NDLA er såvidt jeg har fått med meg og ment å bli en delingstjeneste på nivå 2 og 3. Her gjenstår det å se hva som kommer. Fagforum på itslearning og andre samarbeidsfora på LMS ser ut til å fungere dårlig. På fagforum i norsk er det i diskusjonen det er lagt opp til kun stilt et fåtall spørsmål de siste årene.
Det kan se ut som et deling på nivå 2 og 3 må oppstå fra delerene selv - de som ønsker å dele må starte og så vil forhåpentligvis andre følge opp. Den voksende bloggosfæren blant lærere både her i Rogaland og ellers i landet er et godt eksempel på dette. Lærere skriver blogg for å bli kjent med verktøyet og oppdager underveis at det er kjekt å skrive, at de får kommentarer og at det er mange andre som skriver. Fort har du da fått en delingskultur som vokser frem av seg selv - og ikke minst en delingskultur som beveger seg utover nivå 1.

Vi deler lett ressurser på nivå 1, men er mer forsiktige med å dele eller delta i deling av ressurser på nivå 2 og 3. På nivå en kan man enkelt sende en lenke til en interessant artikkel og si at man har delt denne, men man har ikke noe ansvar for innholdet i denne selv eller på noen måte bidratt, kun sendt videre. Skal man dele på nivå 2 og 3 så fordrer det et større engasjement fra den enkelte - deltakelse, ikke passiv videresending. Det er opplegg og gode ressurser utviklet i et fellesskap vi vil ha, ikke flere lenkesamlinger.

Statlige, fylkeskommunale og kommunale initiativ ser ut til å være lite fundamentert i et reelt behov for deling. Disse brukes lite og blir da lett bare lenkesamlinger der det er liten eller ingen aktivitet. Det er aktiviteten som skaper deling, ikke påleggene om å dele. De som har tatt initiativ til Del og bruk bør få stor anerkjennelse, men og ressurser til å videreutvikle dette gode arbeidet. Brenner ildsjelene ut så vil nok delingen og gjøre det samme. Den stopper òg opp hvis mange kun er aktive gjenbrukere av det andre har produsert. Man må gi om man skal få som det står i skriften(?)

torsdag 16. april 2009

Preview - mer enn en pdfleser

Mange gode tips til mer effektiv og nyttig bruk av preview finner du her

Coverdale og Page


Jeg har drevet og ryddet litt i Itunesbiblioteket mitt i det siste - kastet litt grums og oppdaget noen gamle klassikere og nye skatter. Fremdeles ikke helt sikker på hvilken kategori denne havner i, men platen Coverdale & Page med ikonet Jimmy Page og åttitallshelten David Coverdale er verdt et gjenhør.
Mye god gitar med umiskjennelig Page lyd, spennende arrangementer - og den hadde selvfølgelig vært enda bedre hvis det var Robert Plant sin stemme vi hørte over Page sine gitarer.

Macprogramvare

For å holde oversikten over ny programvare til Mac kan det være et smart tips å legge denne RSS-strømmen inn i leseren din.

tirsdag 14. april 2009

Slideshare

(Modul 4 oppgave , HIST)

Jeg har hatt en konto på Slideshare ganske lenge og kikket litt på noe av det som ligger der, men ikke lagt ut noe selv - før nå. Har funnet en del interessant der om web 2.0, tanker rundt læring og it osv, men lite som direkte kan brukes i norsk som er mitt undervisningsfag. Jeg har derfor lagt ut en presentasjon om norsk folkedikting for å øke innholdet av norskprodusert stoff, selv om selve presentasjonen på ingen måte er nyskapende. Det var enkelt å legge den ut og embedfunksjonen direkte til blogger fungerte fint. Det er om ikke annet en god måte å vise en presentasjon direkte i et blogginnlegg istedenfor å måtte lenke til dette.
Hvordan kan jeg så nytte slideshare i min undervisning? Foreløpig så legger jeg alle mine presentasjoner ut i itslearning og det er en grei måte å dele disse med egne elever på. Jeg ser mer slideshare som en del i en ekstern delingskultur med lærere på andre skoler eller andre interesserte. En del av de presentasjonene som ligger ute ihvertfall de med høy rating kan brukes som eksempler på gode presentasjoner. Ser man bort i fra innholdet så kan mange av disse brukes av både lærere og elever som et ledd i det å trene seg opp i å lage bedre presentasjoner enn det mange av oss - meg selv inkludert - lager i det daglige.
Elever kan selvfølgelig bruke slideshare som en ressurs til å presentere/dele presentasjoner de har laget. Dette kan de enten gjøre kun på slideshare eller embedde disse på egen blogg via slideshare.

tirsdag 7. april 2009

Påskehilsen

Fikk loggført 21km på ski idag. Godt å gjøre noe annet enn å rette. Rettebunkenes antall og størrelse lå bak min totale enighet i Leif sitt innlegg om obligatorisk sidemål. Jeg klarer ikke helt å innta det nasjonsbyggende perpektivet når rettingen tar overhånd. Men selvsagt er ikke entusiasmen borte, det er heller ikke ønsket om en karakter i norsk.
God påske!

fredag 20. mars 2009

Dipity

(Modul 3, oppgave 3, HIST) Jeg har skrevet om Dipity på wikien til D&B. Dere finner siden her

torsdag 19. mars 2009

Delicious

(Modul 3 oppgave 2 HIST) I serien av essensielle tjenester for funksjonell nettbruk er vi idag kommet til delicious. Kort fortalt så er delicious en tjeneste som lar deg lagre og tagge bokmerkene dine på nett slik at du enkelt har tilgang til disse fra hvilken maskin som helst. Som ved alle web2.0 tjenester så er det og lagt til et element av deling slik at du kan dele, dine bokmerker med andre og samtidig se hva andre har bokmerket om et bestemt emne som du er interessert i. Jeg skrev tidligere om tagging og en god taggepraksis er viktig for å holde oversikten over alle de bokmerkene du lagrer. Disse lagres enklest ved å sette inn en deliciousknapp i nettleseren din. Da kan du ved hjelp av et enkelt klikk legge bokmerket ditt på deliciuos.


Det ene fordelen er åpenbar. Du har tilgang til bokmerkene dine fra alle maskiner. Men det stopper ikke der. Du kan søke i andres bokmerker og få gode resultater. Du vil da kunne få tilgang til godt katalogiserte bokmerker fra andre som er interessert i samme emne som deg. Dette kan du gjøre ved å søke i bokmerkene til andre du har i nettverket ditt eller ved å søke i delicious mer generelt. Du vil da få opp bokmerkene etter poularitet (antall som har postet dem til delicious) og samtidig vil du få en oversikt over andre tagger som er brukt om det samme emnet slik at du kan kikke videre i disse. Dette kan i noen tilfeller gi bedre og annerledes resulateter enn søk med mer vanlige søkemotorer. En forutsetning for at delicious skal fungere er at du tagger systematisk og samler taggene i det vi kaller en bundle. Uten en gjennomført praksis på dette området så vil det fort bli uoversiktlig. Du kan og sette bokmerker som private slik at disse ikke deles med andre, men som standard er de satt til delt. For å komme igang må du opprette en konto og importere de bokmerkene du allerede har på maskinen inn i delicious. En trinnvis gjennomgang for hvordan du gjør dette finner du i delicious sine hjelpefiler.
Min bruker på delicious er frobru - du finner den her.

Et søk på Prezi ga meg dette resultatet.

Lei av å rette

tirsdag 17. mars 2009

Tagging


(Oppgave 1 modul 3 Hist) Tagging er et forhatt begrep hos mange, men her er det ikke slik tagging det skal handle om. Det å tagge er som RSS en sentral del av det å effektivt kunne navigere i og ta vare på informasjon på nettet. Å tagge vil på norsk kunne oversettes med å merke. Det vil si at man merker noe med et stikkord (metadata - data om data) som da gjør det lettere å både finne igjen, søke etter og katalogisere informasjon.
Tagging brukes i denne formen i en rekke ulike teknologier. Jeg sitter nå og hører på musikk fra Itunes mens jeg skriver. Med mer enn 15000 sanger i biblioteket ville det ikke vært mulig å finne det jeg vil høre på hvis ikke musikken var riktig tagget med artist, album, tittel, sjanger osv. I bildebehandlingsprogrammet Aperture har jeg nå ca 10000 bilder. Heldigvis er de fleste av disse tagget slik at jeg lett kan finne igjen bilder og ikke minst søke etter bilder med samme tag. Da kan jeg f.eks søke etter bilder merket med London og jeg vil få frem bildene fra diverse turer til storbyen de siste årene. Dette er en form for tagging av mer private data - både bildene og musikken er min og ligger lagret lokalt, men det er allikevel gode eksempler på at tagging er viktig for å holde orden. Det samme gjelder data i alle andre former. Jeg prøver å tagge blogginnleggene mine slik at det skal bli lett å finne tilbake til alle innlegg om et bestemt emne. Jeg tagger bokmerkene mine i delicious slik at jeg lett kan finne alle bokmerker om London, web2.0 eller hardangersøm. Det kan etterhvert bli et problem at man får for mange tagger, at disse ikke er systematisk og konsekvent brukt osv. Da vil man fort se at det blir vanskelig å finne igjen data man trenger. Derfor er det viktig å komme tidlig igang med en god praksis på taggefeltet.
Det er også viktig med en gjennomtenkt taggeprakis ikke bare for ens egen del, det gjør det og lettere å dele bokmerker med andre, dele blogginnlegg, videoer og alle andre data som kan tagges - og det er vel de fleste etterhvert. Det kan derfor være en god ide å lese litt om tagging og sette seg inn i hvilke tagger andre bruker om det samme emnet. En mer presis og ensartet bruk av tagging vil gjøre både datagjenfinning, deling og katalogisering enklere både for deg selv og for de du samarbeider med.
En gruppe av tagger samlet på en blogg eller et annet nettsted kalles ofte for en tagcloud. Denne samlingen av tagger gir deg som leser en god oversikt over emner som er omhandlet på nettstedet. Emner med mange innlegg vil være markert med større/uthevet skrift. Med tjenesten Wordle kan du lage dine egne tagclouder fra dokumenter eller andre kilder. Ord som er mye brukt vil da bli uthevet. Illustrasjonen øverst er en slik tagcloud basert på dette innlegget.

RSS


(Øving 3, oppgave 1, Hist, vår 09)For meg har RSS blitt en sentral del av aktiv nettbruk de siste par årene. Det ville vært en en nærmest umulig oppgave å holde kontroll på alle kilder jeg ønsker å sjekke jevnlig uten å bruke RSS, det ville vært umulig å la 60 elever blogge og holde seg oppdatert på det de skriver uten RSS, det ville vært umulig å...ja dere skjønner det nå.
Selv bruker jeg Google reader som min RSS leser og for de som ikke allerede har ramlet av - her kommer en forklaring. RSS fungererpå den måten at jeg abonnererer på en nettside og får alle nye artikler fra de sidene jeg abonnerer på inn i min RSS-leser. Disse abonnementene mine inneholder tekst og metadata fra det opprinnelige innlegget og teksten kan som oftest leses i sin helhet i RSS-leseren.
Når man skal abonnere på en RSS-strøm så er det flere måter å gjøre dette på. Du kan kopiere selve urlen og lime denne inn i rss-leseren din eller, som jeg gjør, legge til en abonnementsknapp på bokmerkelinjen din i Safari eller Firefox (Kjenner ikke til om den finnes i IE også).
Med mange abonnementer å holde styr på vil det nok være lurt å samle disse i mapper, feks en for elevblogger, en for it-blogger, en for aviser osv.
Mange sier at de ikke helt ser fordelene med å bruke RSS, men dette er som oftest før de har kommet igang. Å holde orden på bokmerker osv er en ting, men å bruke tid for å gå innom alle bokmerker for å sjekke om det er noe nytt blir fort en uhåndterlig oppgave. Ved å bruke RSS har du full oversikt over hva som er nytt på sider du følger og du kan på en enkel måte dele disse, merke og kort sagt holde orden og oversikt. Selve delebiten av RSS er noe jeg satser på å bruke mer fremover. Det er en enkel måte å dele viktige tips og innlegg med kollegaer og andre interesserte.

torsdag 12. mars 2009

The Smiths

Det er umulig å kun velge en plate når man skal skrive om Smiths. Når jeg likevel måtte velge er det greit å ta det selvtitulerte albumet The Smiths. Det kom første gang ut i 1984 og var deres første album. Melankolien er en følgesvenn her som i senere album. Morrisseys tekster er melankolske på grensen til det latterlige, men alltid med en viss tone av morbid humor som en fellesnevner for det hele. At tekstene er flott pakket i Marrs melodier gjør at Smiths er et band jeg ofte spiller. Nytes best i små doser med tekstene tilgjengelig.

Lite Smiths på Spotify så derfor ingen spilleliste denne gangen.

onsdag 11. mars 2009

Prezi


Jeg fikk akkurat invitasjon til betautgaven av presentasjons-programmet Prezi. Har kun kikket litt overflatisk på programmet, men kan ihvertfall slå fast at grensesnittet er nytt og spennende, og det samme er presentasjonsmåten. Det påstås i introduksjonen at man skal være klar til å lage fantastiske presentasjoner etter å ha sett en 5 min lang introduksjonsvideo, vet ikke helt om det stemmer, men kommer til å prøve det ut. Selve presentasjonene har et visst tankekart preg. Jeg har tro på den ikkelineære presentasjonen - kan f.eks være en god ide å vende tilbake til utgangspunktet med jevne mellomrom i en presentasjon. Dette ligger det godt til rette for i Prezi. Sjekk f.eks ut denne presentasjonen.

torsdag 5. mars 2009

Joe Strummer: The future is unwritten

Inspirert var vår kunnskapsminister sin platespalte på hans blogg tenkte jeg å starte min egen.

Først ut er en gammel helt som dessverre ikke er blant oss lenger; Joe Strummer. The future is unwritten er soundtracket til filmen med samme navn. Filmen er en dokumentarfilm om Joe Strummer, frontfigur i The Clash og senere kjent sammen med The Mescaleros. Platen inneholder musikk av og med Joe Strummer, men og andre artister som har tolket hans låter eller hatt innflytelse på hans liv og musikk. Mange spennende sanger med en lyd og stemning som gjør dette til en spesiell plate. Bør finnes i enhver platesamling . Sjekk og ut filmen.
Platen finner dere på Spotify - her er spillelisten

onsdag 4. mars 2009

Oppgave 7 Modul 2: Hva jeg lærte om tester

Jeg hadde en del forhåndsinntatte meninger om hvor nyttig/unyttig tester ville være i et fag som norsk på videregående skole. Jeg har nå lært at det er mange situasjoner jeg kan bruke tester i med stort hell. Både som førtest, arbeid underveis og formell sluttvurdering. Spesielt det siste var jeg skeptisk til og det er jeg delvis fortsatt. men jeg ser allikevel at en test med noen åpne spørsmål kan være et godt supplement til andre vurderingsformer.
Jeg kommer helt sikkert til å bruke tester mer i egen undervisning. Tror at det kan være motiverende for både elever og meg som lærer å arbeide litt mer på denne måten.
Jeg er ikke helt fornøyd med itslearning sitt testverktøy og håper at det snart er bugfritt.

Det var mye interessant i lærestoffet i denne modulen, både praktiske tips og et teoretisk bakgrunnsteppe.
Det er mye arbeid for en faglærer å lage tester og jeg ser dette som en god innfallsvinkel til å få til et mer digitalt samarbeid kollegaer imellom. Det står allerede på sakslisten vårt til neste fagmøte at vi skal ta opp muligheten for å lage en testbank, men først skal jeg ha et kurs i hvordan lage tester med mine kollegaer.

Modul2 Oppgave 3: Refleksjon over egen test

Jeg har laget en test som skal brukes som sluttest i emnet realismen. Hensikten er å måle elevenes kunnskap om perioden samt tekstforståelse og evne til å se sammenhenger mellom periode og tekst og kunne begrunne disse.

Som nevnt i tidligere innlegg så er det og et mål at bruk av test som en form for vurdering skal bidra til mer variasjon i evalueringsarbeidet og gi elevene større mulighet for å vise egen kunnskap på flere måter.

Så til selve testen. Jeg har prøvd å bruke et så variert repertoar av spørsmål som mulig. Noen av spørsmålstypene i Itslearning testversjon 2 fant jeg allikevel ikke plass til. Det var ja/nei spørsmål, klikkpunkt og kortsvar, følgelig har jeg brukt de andre typene.
Her følger en gjennomgang av de ulike spørsmålene med noen kommentarer til hvert enkelt spørsmål


Testen er satt opp med trekk for feil svar. Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette slår ut, men vil sikre meg mot at ren tipping gir poeng. Poengfordelingen er 1 poeng på de lette, 3 på middels og 6 på de vanskelige. jeg satser på at denne poengfordelingen skal gi et korrekt bilde av elevenes kunnskaper og et rettferdig resultat på testen. Manuell retting av de tre siste oppgavene i kategorien vanskelig vil til en viss grad veie opp for eventuelle feilutslag i de første spørsmålene.

Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg skulle bruke noen spørsmål med lydklipp eller filmklipp. Det viste seg vanskelig å finne noen gode klipp som kunne brukes så dette måtte jeg legge vekk. I en test fra en nyere periode eller et annet emne som egner seg så vil jeg absolutt satse på å bruke noe mer mulitimedialt innhold. Det vil skape mer liv i en test og tvinge fram et enda mer variert innhold. samtidig vil det øke muligheten for at noe går galt i selve testsituasjonen. Det er et ankepunkt mot å gjøre en test for "avansert" rent teknisk. Versjon 2 av Itslearning sitt testverktøy er nå langt inne i sitt andre år som beta. Det er ikke godt nok og verktøyet er fortsatt ikke fritt for bugs.

Mine øvrige refleksjoner er som sagt satt direkte inn i den pdf som er satt inn i dette innlegget. Ser at skriftformateringen i Skitch gjør det litt vanskelig å lese disse, se den derfor i fullskjerm.

tirsdag 3. mars 2009

Modul2 Oppgave 1: Bruk av tester

Oppgave 1 - Tester i din undervisning
Oppgavetekst: Hvordan er det mulig å bruke tester i din egen undervisning? Du skal beskrive minst tre mulige opplegg der du drøfter nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan du vil realisere i praksis(...)

En test kan være så mangt. Alt fra korte repetisjonstester, førtester med ingen vurdering til komplekse tester med formell vurdering. I faget norsk som er mitt undervisningsfag dette året ser jeg hovedsaklig gode muligheter for å bruke kortere tester uten formellvurdering som en del av læreprosessen. De formelle vurderingene i norsk passer dårligere inn i et strengt testregime, selv om dette og er mulig.

Jeg vil her skissere tre opplegg der jeg bruker tester for å forhåpentligvis øke læringsutbyttet for elevene.

Opplegg 1
De fleste av de emnene vi jobber med i norskfaget på vgs er emner som elevene i mer eller mindre grad har vært innom tidligere. Jeg synes at det er viktig å trekke elvenes forkunnskaper inn i begynnelsen av emnet. Dette skaper sammenheng både i faget og hos eleven. (Interesserte kan lese mer om læringsstategier og aktivisering av bakgrunnskunnskap på wikien min)
De ulike metodene, fra standardiserte skjema til en kort tavlesekvens har det til felles at de er lite digitale - og akkurat her kommer tester inn.
Det vil være interessant å bruke en test i itslearning som en metode for aktivisering av bakgrunnskunnskap. Når vi nå skal i gang med å arbeide med realismen på vg3 så vil jeg lage en test for å se hva elevene kan fra tidligere. En slik test har i motsetning til en del av de andre metodene den fordelen at den gir meg som lærer et tydeligere innblikk i hvilke forkunnskaper elvene sitter inne med. Mange av de skjemaene vi ellers bruker er kun til elevene, de kan samles inn, men det er en del arbeid med å bearbeide disse til konkrete sammenligningsbare resultater. Mer uformelle metoder som en raskt tavlegjennomgang vil ofte ikke ha bidrag fra de som kan lite eller av andre grunner ikke kommer fram med sitt og man vil ikke ha noe klart bilde av hvor nivået ligger.
Utfordringene med å lage en slik førtest er mange. Det er viktig å ha generelle spørsmål som kan treffe mange, samtidig som man må gi rom for det mer spesielle som en elev kan sitte inne med. Jeg ser derfor at det er viktig å lage en test med god spredning mellom lukkede og mer åpne spørsmålstyper. En førtest av denne typen vil selvfølgelig ikke egne seg til vurdering. Det er kanskje og mulig å bruke den samme testen eller en litt modifisert utgave av den til repetisjon eller "ettersjekk" av kunnskapen. Skal se nærmere på det når testen er laget og prøve det ut. Ser for meg at det kan være motiverende for elever på middels og lavere mestringsnivå å se at de kan mer enn det de kunne på førtesten (forhåpentligvis).

Opplegg 2
Når man skal gjennom et emne som realismen i litteraturhistorien så er det en del tekstsider av både faglig og mer litterær art som må leses. En måte å bruke tester på i denne tekstlesingen og arbeidet med skjønnlitterære tekster er å la elevene selv lage tester. Jeg vil her skissere et opplegg der vi gjør nettopp det.
  1. Elevene deles i grupper på ca 5 elever
  2. Hver gruppe får ansvar for en forfatter med dertilhørende tekst samt den felles fagteksten i læreboken
  3. Gruppene får i oppgave å lage en test som både skal gi innsikt i selve den skjønnlitterære teksten samt den litteraturhistoriske perioden og tekstens plassering i denne. Testen lages i en mappe som kun de har tilgang til.
  4. Alle elevene må lese alle de utvalgte skjønnlitterære tekstene
  5. Tilslutt tester vi elevenes kunnskap i både periode og tekster ved at de tar alle de 5 testene som vi da vil ha laget. jeg vil da ha samlet de 5 testene i en og samme mappe og åpnet denne for alle, men da kun med elevtilgang.
Jeg tror at elevene gjennom arbeidet med å lage gode tester vil måtte sette seg grundig inn i sin tekst, samtidig som de og vil vite at kunnskap om de andre tekstene og perioden er sentralt for å kunne svare på alle testene.
Et mer tradisjonelt opplegg i gjennomgangen av en slik periode kan f.eks være et gruppearbeid der hver gruppe legger frem sin tekst og plasserer denne litterturhistorisk. Denne arbeidsmetoden har den fordelen at de lærer sin tekst godt å kjenne, men altfor ofte hopper lett over de andre tekstene. De vil da heller ikke få et fullt utbytte av de andre elevenes gjennomgang og disse kan jo og ha et noe variert kvalitetsinnhold. En mer lærerstyrt gjennomgang av tekstene sikrer at tekstene er gjennomgått, men inneholder ofte for lite elevaktivitet og ser ut til - ihvertfall for en del elever - å gi noe overflatisk kunnskap.
Jeg ser derfor at en slik bruk av tester som her er skissert vil kunne gi stor grad av elevaktivitet, kunnskap om alle tekstene, kunnskap om det å lage en test samtidig som det som en bonus gir meg som faglærer god innsikt i hva som er fortsått og ikke minst av hvem. Det er stadig en utfordring å klare å se alle elever og deres behov eller kunnskap og gjennom dette opplegget bør jeg som faglærer få god oversikt over elevenes kunnskap.
De testene eleven produserer kan ha et element av vurdering. Vi kan ihvertfall bruke godkjent/ikke godkjent og sette den grensen i et samarbeid mellom elever og meg som lærer. Det kan i seg selv være en lærerik prosess å se hva læreplanen krever av kunnskap og hvordan de skal sørge for at denne er dekket gjennom en godkjent test.

Opplegg 3
Det er naturlig at det siste opplegget i denne gjennomgangen av emnet realismen blir en sluttest med formell vurdering. Den tradisjonelle metoden for formell vurdering i lærestoff som dette ville vært en skriftlig prøve/skrivedag på skolen eller hjemme. Man kan se for seg alt fra ingen hjelpemidler tillatt til alle hjelpemidler. Vi har i det siste lagt oss på alle hjelpemidler og satset hardt på å oppdra elevene til god kildebruk. Kanskje noe av det viktigste i vår digitaliserte verden. Det var muligens et sidespor, men det kan og være et argument for å bruke en test som et alternativ i en slik "sluttvurdering" av et emne.
Jeg er veldig usikker på hvordan bruk av en slik mer formell test vil fungere i et emne som dette. Noen forutsetninger må nok på plass for at det skal fungere og gi et reelt bilde av elevens kunnskap. Her er mine 10 bud for en noenlunde problemfri gjennomomføring av en formell test:
  1. Testsituasjonen må være så lik som mulig for alle elevene. På skolen, skolens maskiner.
  2. Testen bør ha et avgrenset tidsrom. Slik at når du klikker start så har du f.eks. 60 minutt på deg til å gjennomføre testen.
  3. Testen må være uten tilbakemelding
  4. Testen bør ha minst tre kategorier - lett, middels, vanskelig.
  5. Testen bør være uten trekk slik at den blir mest mulig lik for alle elevene.
  6. Testen må ha varierte spørsmålstyper og noe innslag av åpne spørsmål som må vurderes manuelt.
  7. Elevene må være kjent med de ulike kategoriene og spørsmålstypene.
  8. Elevene må være kjent med testens lengde og evt at noen spørsmål vil kreve betydelig lenger tid enn andre.
  9. Elevene må være innforstått med og enige i å bruke testen som et ledd i den formelle vurderingen.
  10. Testen må kvalitetssikres godt på forhånd ved at noen andre lærere tar den slik at de kan påpeke uklare spørsmålsstillinger, svaralternativer osv.
Bud 11 er vel å be til Itslearning, Microsoft , Apple og alle andre impliserte om at de holder nettverket åpent, maskinene igang, strømmen på osv. og satse på at Murphys lov ikke gjelder akkurat den dagen.

Hvilke fordeler vil så en slik test ha i forhold til den mer tradisjonelle skolestilen. Først og fremst så kan bruk av en slik test som formell vurdering etter min mening aldri erstatte den mer tradisjonelle skrivingen, men det kan være et supplement. Refleksjon og innsikt samt evnen til faktisk å skrive godt og feilfritt med sammenheng og flyt kan vanskelig måles fullt ut i en slik test. Som et supplement så kan den gi elever som sliter med den sammenhengede skrivingen vi nettopp var innom en god mulighet til å vise sin kunnskap. Dette kan være viktig for elever med lese og skrivevansker eller med andre typer vansker. Det er og et poeng at variasjon i vurderingsformene i seg selv er et gode. Som lærer ser jeg det absolutt som et pluss at økt bruk av tester kan hjelpe meg med å redusere den altfor store rettebyrden i norskfaget. Det skal settes tre karakterer på hver elev i hver termin. Disse terminkarakteren må som et minstekrav være fundamentert på to besvarelser. Det vil si 6 besvarelser pr elev pr termin, 12 pr år. i en klasse på 30 elever så skal altså den arme norsklærer gjennom 360(?) vurderinger... tror nettopp jeg innså at det å bruke formelle tester som en del av vurderingen er en kjempeidè.

Hva så med læringsutbyttet - det er jo tross alt det og ikke egen rettebyrde som bør være hovedmotivasjonen bak bruken av tester til formell vurdering. Jeg tror som sagt at tester brukt sammen med mer tradisjonelle vurderingssituasjoner kan skape en variasjon og sikre at hver enkelt elev får en vurdering tilpasset sin arbeidsmetode. Som et ledd i differensieringsarbeidet vil det og være mulig å kjøre differensierte vurderingsmetoder der noen elever kan få vurdering i et emne gjennom tester med mulighet for middels måloppnåelse, mens andre kan få mer tradisjonelle vurderinger med mulighet for full måloppnåelse.
En test - enten den er spesielt tilpasset eller ikke - kan i seg selv virke motiverende for læringsarbeidet og gjennom elevens økte motivasjon får vi og økt læringsutbytte. Den samme effekten kan variasjon ha. Er det så noen negative sider ved tester brukt på denne måten. kanskje min hovedinnvending akkurat nå er at det er vanskelig å lage en god test som er tydelig, måler godt og samtidig få den gjennomført uten feil eller problemer av noe slag. Jeg skal nå gå igang med å lage denne sluttesten og forhåpentligvis kjøre den med mine egne elever. Hvordan det går? fortsettelse følger i oppgave 3.

mandag 2. mars 2009

Kravstore

Mye kan tyde på at vi i takt med den teknologiske utviklingen har blitt litt for kravstore. morsomt og tankevekkende...

søndag 1. mars 2009

Pedagogisk bruk av LMS

Jeg tar denne våren faget ”Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon” ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dette innlegget er svar på den første oppgaven i faget.

Oppgaven går i korthet ut på å ta utgangspunktet i et eksisterende opplegg der bruk av LMS inngår og så planlegge endringer i opplegget og vurdere den effekt disse endringene kan eller vil ha. Jeg går ut fra at opplegg kan tolkes litt vidt som både et helt fag gjennom et skoleår, eller mer som en avgrenset del av et fag. jeg underviser i norsk og velger da å se på et noe avgrenset opplegg i språkhistorie på 1800-tallet.

Først vil jeg si noe om det opplegget slik det foreligger før endring. Språkhistorie på 1800-tallet er et sentralt emne i språkdelen av norskfaget. Læreplanen vår sier følgende om kompetansemål for emnet:
Språk og kultur
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
(Kompetansemål etter vg3)

Opprinnelig opplegg
Læringsarbeidet i denne delen av språkhistorien strekker seg over en skoleuke med 6 uketimer. Jeg prøver på jobbe bevisst med ulike læringsstrategier og benytter blant annet en del CRISS tilnærminger til lærestoffet. Det vil si en strukturert bruk av ulike lese og noteringsteknikker.

  1. Hva kan du skjema: Elevene starter temaet med å fyller ut et skjema om hva de kan om emnet før vi begynner. De bruker kort tid på dette og vi tar en gjennomgang av stikkordene før vi går videre. Dette for å igangsette bakgrunnskunnskapen deres.
  2. Lesing av læreboktekst- Oppgaven er å ta styrkenotat underveis i lesearbeidet
  3. Lærerstyrt gjennomgang av emnet. Forelesningen legges på It’slearning som en pdf fil.
  4. Elevene gjør oppgaver til emnet hentet fra læreboken.
  5. Siste time brukes til å skrive et refleksjonsnotat om emnet. Dette legges ut på elevenes blogger og inngår i vurderingen for semesteret.

Revidert opplegg med mer vekt på bruk av LMS
En hovedinnvending mot mange av de CRISS strategiene som vi bruker er at de er svært lite digitale. Her er det absolutt rom for forbedringer og mye av det vi prøver å oppnå ved bruk av disse kan relativt enkelt gjøres mer digitalt.
  1. Aktivisering av bakgrunnskunnskap. Her har jeg to hovedmuligheter, enten en førtest for å teste bakgrunnskunnskapen eller bruk av et forum for å samle all bakgrunnskunnskap i klassen. Begge metodene kan være formålstjenlige, men jeg velger å prøve ut et forum. En av hovedfordelene med å bruke forum for å hente frem bakgrunnskunnskap er at en test – i hvert fall hvis den ikke har mange åpne spørsmål – vanskelig kan treffe den enkelte elevs bakgrunnskunnskap. Gjennom et foruminnlegg kan de selv bestemme retning og innhold i egen bakgrunnskunnskap og må selv hente den frem uten hjelp av stikkord i spørsmålene. Et hovedproblem med bruk av forum er graden av synlighet. Det kan være vanskelig for de som ikke har noen bakgrunnskunnskap å aktivere å stå frem med dette. Jeg vil derfor velge å bruke et anonymt forum ved en slik anledning. Dette sikrer at den enkelte ikke føler seg uthengt og at terskelen for å bidra blir betraktelig lavere enn hvis det ikke var anonymt. Et forum brukt på denne måten vil være en kort sekvens, men kan trekkes med videre i emnet. Elevene kan f.eks gå tilbake og se om det de skrev ført var rett og legge spesielt merke til det de måtte mangle. Denne muligheten blir noe redusert ved bruk av anonyme forum.
  2. Lesing av læreboktekst. Dette er et punkt jeg fortsatt vil ha med, men jeg vil kutte ut styrkenotat og heller lage en oppgave der elevene skal lage minst 5 spørsmål til lærebokstoffet som kan brukes i en sluttest. En annen mulighet for å digitalisere denne delen noe er å lage en tidslinje over norsk språkhistorie ved hjelp av Dipity.com eller tankekart ved bruk av Bubbl.us. Tankekart/tidslinje kan leveres inn via LMS. Jeg mener at læringsutbyttet her vil bli best ved en kombinasjon av å lage spørsmål til en sluttest samt at elevene velger om de vil lage en tidslinje eller et tankekart.
  3. Lærerstyrt gjennomgang av emnet. Legges ut på LMS som pdf
  4. Jeg kutter her ut oppgavene i læreboken og oppretter isteden et nytt LMSforum. Elevene skal her skrivet et begrunnet innlegg om språksituasjonen i Norge og kommentere minst 2 andre innlegg. Dette forumet settes opp med anonymt ikke tillatt. I motsetning til det første forumet så skal elevene nå ha noe kunnskap om emnet og må derfor kunne stå for det. Elever som pga skrivevansker o.l har noe vegring mot å legge ut vil få tilbud om en rask språkvask av innlegget før det publiseres. Det er og viktig å ikke tillatte anonyme innlegg når man skal la elevene kommentere andres innlegg. En siste del i denne oppgaven før sluttesten vil være at hver elev finner frem sitt foruminnlegg fra aktiviseringsdelen og ser hva de kan om emnet nå som de ikke kunne før de begynte.
  5. Sluttest – bruke spørsmål fra del 2 som grunnlag for en sluttest. Det kan være motiverende for elevene å få delta i arbeidet med å lage en sluttest. Mange finner en slik test motiverende i seg selv og it’slearning gir nå mulighet for mer varierte spørsmål. For at dette skal fungere godt bør elevene være noe kjent med bruk av denne typen tester og ha sett nærmere på alle de ulike spørsmålstypene.

Jeg mener at det reviderte opplegget tar i bruk LMSet på en god måte ved å trekke inn både forum og tester. Hvilke elementer man velger å benytte vil være avhengig av og tilpasset til det emnet man skal arbeide med. En aktiv bruk av tester/forum og integrering av web2.0 verktøy inn i LMS er en måte å arbeide mer digitalt på. Ser imidlertid at bruken av tester i punkt 5 ikke fullt ut kan oppveie bruken av refleksjonsnotat/blogg i det opprinnelige opplegget.

En aktiv bruk av it’slearning eller annet LMS gir en god samling av fagressurser, gir læreren god kontroll over elevenes arbeid, gir mulighet for både kontroll og frihet. Lærestoff som er jobbet med på denne måten vil være en viktig del av elevens digitale portefølje og det er en funksjon som fra its`learning sin side er under utvikling. At man kan ha sin digitale portefølje fra grunnskole, via videregående til universitet og arbeidsliv gjør det enda viktigere at vi tar det i bruk og i hvert fall gjør et forsøk på å utnytte de muligheter som finnes.

tirsdag 3. februar 2009

Bloggpause

Klarte å ramle på ski i helgen og brekke noen bein i høyre skulder. Gjør meg enda mer sikker på at punkt 5 i listen om 7 ting du ikke vet var feil. Vanskelig å skrive med bare venstrehånd, derfor en pause. 14 dagers sykemelding eller kanskje mer passet dårlig nå.

tirsdag 27. januar 2009

Videreutdanning

jeg har meldt meg på LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon ved HIST. Ser fram til utvikling av egne kunnskaper og ikke minst en mulighet til å få delta i diskusjoner og øke det nettverket som vi etterhvert ser vokse frem.
Ønsker meg selv lykke til!

onsdag 21. januar 2009

Filmanalyse

Holder nå på med forberedelse til emnet filmanalyse på vg1. Vi tenkte vi skulle bruke litt tid på dette og jeg har samlet sammen en del filmklipp og andre ressurser. En god kilde til kunnskap for oss som ikke har film som fag ser ut til å være denne siden.
Kikket litt på hans videoanalyser av The shining og tenkte jeg skulle bruke det både for egen læring og muligens vise ihvertfall noe til elevene.
Tar med glede imot tips fra andre på filmeksempler som kan egne seg som illustrasjon til spesielle elementer når det gjelder f.eks lys, lyd, musikk, tidsbroer, kameravinkler osv.

Uten internett


Hele tirsdagen denne uken ble en arbeidsdag uten nettilgang - etter det jeg har forstått var nettet nede hele dagen pga et virusangrep/scanning etter virus i RFK sitt nett. Det er selvfølgelig vanskelig når slike ting skjer, men vi som arbeider noe tettere på nettverksadministrasjonen ser at dette kan skje og har ofte en noe større forståelse for at det oppstår slike problemer av og til. Det interessante er å observere hvordan mange lærere reagerer. Jeg hadde igår en rekke lærere innom som lurte på om jeg snart hadde fikset "internettet". Jeg måtte da forklare årsaken osv og mange slo seg til ro med det, men de som ofte er meste negative til bruk av IKT i skolen var de som og var mest oppbragte nå. De fikk på en måte bekreftet at internett og all dets tilhørende farer er akkurat så dårlig som de trodde og de var glade for at de ikke hadde nettbasert lærebok og ikke brukte nettet så mye.
Derfor er slike nettkollapser som vi opplevde igår svært negative for arbeidet med å spre bedre og mer bruk av IKT i skolen. Den positive effekten er at vi får testet vår evne til kjappe omstillinger og raske endringer i både opplegg og praksis, noe som vel heller ikke kan være helt uten verdi.

onsdag 14. januar 2009

Byterminalen

Byterminalen er en musikal fremført i regi av Stavanger2008. Den er skrevet av Gunnar Roalkvam og ble fremført i - ja nettopp - Byterminalen.
Musikalen ble tatt opp og 2.juledag gikk den på NRK. Så til saken - dramatiske tekster norsk vg1.
Tenkte vi skulle være litt aktuelle og bestemte oss for å bruk denne som eksempel. Vi leser først teksten - den finnes i cden med samme navn. Elevene jobber med hver enkelt scene og med personene. Kommentar til hver scene legges på bloggen. Når vi er ferdige med arbeidet med teksten og har fått inn begreper som hovedtekst, sidetekst og undertekst så ser vi Byterminalen på DVD. Takk til kollega Gry som husket å ta den opp.
Hele arbeidsplanen ser slik ut
Temaplan Byterminalen

fredag 9. januar 2009

Ukollegialt?

Vi hadde mandag denne uken en planleggingsdag her på Jåttå vgs. Noe av den dagen ble brukt i faggrupper og i norskfaget jobbet vi med vurdering. Vi leste noen elevtekster og alle satt så en egen karakter og begrunnet denne felles. Nyttig.
En kollega hadde med en elevanalyse av Kjell Askildsens hjemkomsten. Denne var skrevet på nynorsk og i utgangspunktet belønnet med karakteren 1. Eleven hadde klaget og han ville ha vår felles vurdering av besvarelsen. Det var stor konsensus i faggruppen om at dette måtte være en strykbesvarelse. Kun en fragmentarisk analyse med mye tekstparafrase og det vi på sensormøter pleier å kalle en full språklig kollaps med innslag av kvirleis og kvorleis. Eleven fikk sin dom, men aksepterte ikke denne skulle det vise seg.
I dag fikk min kollega en mail der en norsklærer på en annen videregående skole i Rogaland skriver sin kommentar til denne besvarelsen. Dette er tydeligvis den læreren som har hatt vår elev i norsk på vg1 og vg2. I kommentaren fremgår det at læreren synes analysen er god, selv om hun ikke kjenner Askildsens tekst(?) og hun påpeker videre at det er få feil. Sier og at det er noe vanskelig å vurdere nynorsken da hun ikke vet hvor mye nynorsk de har hatt(?)
Konklusjonen blir at hun ville gitt besvarelsen 3+.

Dette ble en lang historie fra virkeligheten for å komme til poenget. Hva synes dere andre om en slik praksis? Bør vi rette/kommentere besvarelser fra tidligere elever på denne måten eller er det ukollegialt? 

torsdag 8. januar 2009

Twitter

Ja, jeg vet at jeg er sent ute, men nå er jeg på Twitter. Har ikke helt sett en mulig nytteverdi av mer av det som jeg av og til må karakterisere som digitalt mas. Har allikevel bestemt meg for å gi det en sjanse.
Har ingen å snakke med ennå så det blir vel ikke så mye digitalt mas før jeg har det - tar du oppfordringen, mitt twitternavn er frobru

tirsdag 6. januar 2009

Boxee

Boxee er nå i alpha og kan testes ut. Boxee er en mediacenter applikasjon for Mac. og kan i tillegg kjøres på appletv.  Har bare såvidt begynt å teste det ut, men så langt ser det bra ut. Enkelt brukergrensesnitt med rask tilgang til egen musikk, filmer og bilder, men ikke minst og til innhold fra streamingservere på nett. Boxee inneholder  - som nesten alle andre applikasjoner for tiden - en sosial del. Du kan se venners innhold, hva de ser nå og hva de har anbefalt for deg.  Skal fungere godt sammen med Dropbox, men det har jeg ikke fått testet ut ennå. 
Har noen invitasjoner  - send meg en mail hvis du vil slå kloen i en. Du kan og få invitasjoner fra Boxee.tv

Skitch


Skitch er et smart lite program for å ta skjermbilder på macen. Den store fordelen med Skitch er at du enkelt kan skrive på skjermdumpene og redigere disse, sette inn piler, tegne osv.

mandag 5. januar 2009

Criss kurs

Litt kjapp blogging her fra første planleggingsdag med kurs i Criss metoder. Mye interessant i metodene, men savner bruk av IKT i CRISS strategiene. Mye av det som legges frem kan gjøres via tester i its - forventningsguide. Blogg = refleksjonsnotat. Lesestrategier - ingenting om lesing av digital tekst osv. Elevenes jobbing med stoffet åpner jo for mange digitale verktøy - f.eks blogg, wiki, dipity + utallige andre verktøy. Ser at det er mye å hente på systematikken i planlegging av aktivitetene og ikke minst å bli flinkere til bruke (korte) tidsstyrte småøkter.

Kun noen stikkord for å dra hjernen igang første dag etter en lang ferie.