fredag 20. mars 2009

Dipity

(Modul 3, oppgave 3, HIST) Jeg har skrevet om Dipity på wikien til D&B. Dere finner siden her

torsdag 19. mars 2009

Delicious

(Modul 3 oppgave 2 HIST) I serien av essensielle tjenester for funksjonell nettbruk er vi idag kommet til delicious. Kort fortalt så er delicious en tjeneste som lar deg lagre og tagge bokmerkene dine på nett slik at du enkelt har tilgang til disse fra hvilken maskin som helst. Som ved alle web2.0 tjenester så er det og lagt til et element av deling slik at du kan dele, dine bokmerker med andre og samtidig se hva andre har bokmerket om et bestemt emne som du er interessert i. Jeg skrev tidligere om tagging og en god taggepraksis er viktig for å holde oversikten over alle de bokmerkene du lagrer. Disse lagres enklest ved å sette inn en deliciousknapp i nettleseren din. Da kan du ved hjelp av et enkelt klikk legge bokmerket ditt på deliciuos.


Det ene fordelen er åpenbar. Du har tilgang til bokmerkene dine fra alle maskiner. Men det stopper ikke der. Du kan søke i andres bokmerker og få gode resultater. Du vil da kunne få tilgang til godt katalogiserte bokmerker fra andre som er interessert i samme emne som deg. Dette kan du gjøre ved å søke i bokmerkene til andre du har i nettverket ditt eller ved å søke i delicious mer generelt. Du vil da få opp bokmerkene etter poularitet (antall som har postet dem til delicious) og samtidig vil du få en oversikt over andre tagger som er brukt om det samme emnet slik at du kan kikke videre i disse. Dette kan i noen tilfeller gi bedre og annerledes resulateter enn søk med mer vanlige søkemotorer. En forutsetning for at delicious skal fungere er at du tagger systematisk og samler taggene i det vi kaller en bundle. Uten en gjennomført praksis på dette området så vil det fort bli uoversiktlig. Du kan og sette bokmerker som private slik at disse ikke deles med andre, men som standard er de satt til delt. For å komme igang må du opprette en konto og importere de bokmerkene du allerede har på maskinen inn i delicious. En trinnvis gjennomgang for hvordan du gjør dette finner du i delicious sine hjelpefiler.
Min bruker på delicious er frobru - du finner den her.

Et søk på Prezi ga meg dette resultatet.

Lei av å rette

tirsdag 17. mars 2009

Tagging


(Oppgave 1 modul 3 Hist) Tagging er et forhatt begrep hos mange, men her er det ikke slik tagging det skal handle om. Det å tagge er som RSS en sentral del av det å effektivt kunne navigere i og ta vare på informasjon på nettet. Å tagge vil på norsk kunne oversettes med å merke. Det vil si at man merker noe med et stikkord (metadata - data om data) som da gjør det lettere å både finne igjen, søke etter og katalogisere informasjon.
Tagging brukes i denne formen i en rekke ulike teknologier. Jeg sitter nå og hører på musikk fra Itunes mens jeg skriver. Med mer enn 15000 sanger i biblioteket ville det ikke vært mulig å finne det jeg vil høre på hvis ikke musikken var riktig tagget med artist, album, tittel, sjanger osv. I bildebehandlingsprogrammet Aperture har jeg nå ca 10000 bilder. Heldigvis er de fleste av disse tagget slik at jeg lett kan finne igjen bilder og ikke minst søke etter bilder med samme tag. Da kan jeg f.eks søke etter bilder merket med London og jeg vil få frem bildene fra diverse turer til storbyen de siste årene. Dette er en form for tagging av mer private data - både bildene og musikken er min og ligger lagret lokalt, men det er allikevel gode eksempler på at tagging er viktig for å holde orden. Det samme gjelder data i alle andre former. Jeg prøver å tagge blogginnleggene mine slik at det skal bli lett å finne tilbake til alle innlegg om et bestemt emne. Jeg tagger bokmerkene mine i delicious slik at jeg lett kan finne alle bokmerker om London, web2.0 eller hardangersøm. Det kan etterhvert bli et problem at man får for mange tagger, at disse ikke er systematisk og konsekvent brukt osv. Da vil man fort se at det blir vanskelig å finne igjen data man trenger. Derfor er det viktig å komme tidlig igang med en god praksis på taggefeltet.
Det er også viktig med en gjennomtenkt taggeprakis ikke bare for ens egen del, det gjør det og lettere å dele bokmerker med andre, dele blogginnlegg, videoer og alle andre data som kan tagges - og det er vel de fleste etterhvert. Det kan derfor være en god ide å lese litt om tagging og sette seg inn i hvilke tagger andre bruker om det samme emnet. En mer presis og ensartet bruk av tagging vil gjøre både datagjenfinning, deling og katalogisering enklere både for deg selv og for de du samarbeider med.
En gruppe av tagger samlet på en blogg eller et annet nettsted kalles ofte for en tagcloud. Denne samlingen av tagger gir deg som leser en god oversikt over emner som er omhandlet på nettstedet. Emner med mange innlegg vil være markert med større/uthevet skrift. Med tjenesten Wordle kan du lage dine egne tagclouder fra dokumenter eller andre kilder. Ord som er mye brukt vil da bli uthevet. Illustrasjonen øverst er en slik tagcloud basert på dette innlegget.

RSS


(Øving 3, oppgave 1, Hist, vår 09)For meg har RSS blitt en sentral del av aktiv nettbruk de siste par årene. Det ville vært en en nærmest umulig oppgave å holde kontroll på alle kilder jeg ønsker å sjekke jevnlig uten å bruke RSS, det ville vært umulig å la 60 elever blogge og holde seg oppdatert på det de skriver uten RSS, det ville vært umulig å...ja dere skjønner det nå.
Selv bruker jeg Google reader som min RSS leser og for de som ikke allerede har ramlet av - her kommer en forklaring. RSS fungererpå den måten at jeg abonnererer på en nettside og får alle nye artikler fra de sidene jeg abonnerer på inn i min RSS-leser. Disse abonnementene mine inneholder tekst og metadata fra det opprinnelige innlegget og teksten kan som oftest leses i sin helhet i RSS-leseren.
Når man skal abonnere på en RSS-strøm så er det flere måter å gjøre dette på. Du kan kopiere selve urlen og lime denne inn i rss-leseren din eller, som jeg gjør, legge til en abonnementsknapp på bokmerkelinjen din i Safari eller Firefox (Kjenner ikke til om den finnes i IE også).
Med mange abonnementer å holde styr på vil det nok være lurt å samle disse i mapper, feks en for elevblogger, en for it-blogger, en for aviser osv.
Mange sier at de ikke helt ser fordelene med å bruke RSS, men dette er som oftest før de har kommet igang. Å holde orden på bokmerker osv er en ting, men å bruke tid for å gå innom alle bokmerker for å sjekke om det er noe nytt blir fort en uhåndterlig oppgave. Ved å bruke RSS har du full oversikt over hva som er nytt på sider du følger og du kan på en enkel måte dele disse, merke og kort sagt holde orden og oversikt. Selve delebiten av RSS er noe jeg satser på å bruke mer fremover. Det er en enkel måte å dele viktige tips og innlegg med kollegaer og andre interesserte.

torsdag 12. mars 2009

The Smiths

Det er umulig å kun velge en plate når man skal skrive om Smiths. Når jeg likevel måtte velge er det greit å ta det selvtitulerte albumet The Smiths. Det kom første gang ut i 1984 og var deres første album. Melankolien er en følgesvenn her som i senere album. Morrisseys tekster er melankolske på grensen til det latterlige, men alltid med en viss tone av morbid humor som en fellesnevner for det hele. At tekstene er flott pakket i Marrs melodier gjør at Smiths er et band jeg ofte spiller. Nytes best i små doser med tekstene tilgjengelig.

Lite Smiths på Spotify så derfor ingen spilleliste denne gangen.

onsdag 11. mars 2009

Prezi


Jeg fikk akkurat invitasjon til betautgaven av presentasjons-programmet Prezi. Har kun kikket litt overflatisk på programmet, men kan ihvertfall slå fast at grensesnittet er nytt og spennende, og det samme er presentasjonsmåten. Det påstås i introduksjonen at man skal være klar til å lage fantastiske presentasjoner etter å ha sett en 5 min lang introduksjonsvideo, vet ikke helt om det stemmer, men kommer til å prøve det ut. Selve presentasjonene har et visst tankekart preg. Jeg har tro på den ikkelineære presentasjonen - kan f.eks være en god ide å vende tilbake til utgangspunktet med jevne mellomrom i en presentasjon. Dette ligger det godt til rette for i Prezi. Sjekk f.eks ut denne presentasjonen.

torsdag 5. mars 2009

Joe Strummer: The future is unwritten

Inspirert var vår kunnskapsminister sin platespalte på hans blogg tenkte jeg å starte min egen.

Først ut er en gammel helt som dessverre ikke er blant oss lenger; Joe Strummer. The future is unwritten er soundtracket til filmen med samme navn. Filmen er en dokumentarfilm om Joe Strummer, frontfigur i The Clash og senere kjent sammen med The Mescaleros. Platen inneholder musikk av og med Joe Strummer, men og andre artister som har tolket hans låter eller hatt innflytelse på hans liv og musikk. Mange spennende sanger med en lyd og stemning som gjør dette til en spesiell plate. Bør finnes i enhver platesamling . Sjekk og ut filmen.
Platen finner dere på Spotify - her er spillelisten

onsdag 4. mars 2009

Oppgave 7 Modul 2: Hva jeg lærte om tester

Jeg hadde en del forhåndsinntatte meninger om hvor nyttig/unyttig tester ville være i et fag som norsk på videregående skole. Jeg har nå lært at det er mange situasjoner jeg kan bruke tester i med stort hell. Både som førtest, arbeid underveis og formell sluttvurdering. Spesielt det siste var jeg skeptisk til og det er jeg delvis fortsatt. men jeg ser allikevel at en test med noen åpne spørsmål kan være et godt supplement til andre vurderingsformer.
Jeg kommer helt sikkert til å bruke tester mer i egen undervisning. Tror at det kan være motiverende for både elever og meg som lærer å arbeide litt mer på denne måten.
Jeg er ikke helt fornøyd med itslearning sitt testverktøy og håper at det snart er bugfritt.

Det var mye interessant i lærestoffet i denne modulen, både praktiske tips og et teoretisk bakgrunnsteppe.
Det er mye arbeid for en faglærer å lage tester og jeg ser dette som en god innfallsvinkel til å få til et mer digitalt samarbeid kollegaer imellom. Det står allerede på sakslisten vårt til neste fagmøte at vi skal ta opp muligheten for å lage en testbank, men først skal jeg ha et kurs i hvordan lage tester med mine kollegaer.

Modul2 Oppgave 3: Refleksjon over egen test

Jeg har laget en test som skal brukes som sluttest i emnet realismen. Hensikten er å måle elevenes kunnskap om perioden samt tekstforståelse og evne til å se sammenhenger mellom periode og tekst og kunne begrunne disse.

Som nevnt i tidligere innlegg så er det og et mål at bruk av test som en form for vurdering skal bidra til mer variasjon i evalueringsarbeidet og gi elevene større mulighet for å vise egen kunnskap på flere måter.

Så til selve testen. Jeg har prøvd å bruke et så variert repertoar av spørsmål som mulig. Noen av spørsmålstypene i Itslearning testversjon 2 fant jeg allikevel ikke plass til. Det var ja/nei spørsmål, klikkpunkt og kortsvar, følgelig har jeg brukt de andre typene.
Her følger en gjennomgang av de ulike spørsmålene med noen kommentarer til hvert enkelt spørsmål


Testen er satt opp med trekk for feil svar. Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette slår ut, men vil sikre meg mot at ren tipping gir poeng. Poengfordelingen er 1 poeng på de lette, 3 på middels og 6 på de vanskelige. jeg satser på at denne poengfordelingen skal gi et korrekt bilde av elevenes kunnskaper og et rettferdig resultat på testen. Manuell retting av de tre siste oppgavene i kategorien vanskelig vil til en viss grad veie opp for eventuelle feilutslag i de første spørsmålene.

Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg skulle bruke noen spørsmål med lydklipp eller filmklipp. Det viste seg vanskelig å finne noen gode klipp som kunne brukes så dette måtte jeg legge vekk. I en test fra en nyere periode eller et annet emne som egner seg så vil jeg absolutt satse på å bruke noe mer mulitimedialt innhold. Det vil skape mer liv i en test og tvinge fram et enda mer variert innhold. samtidig vil det øke muligheten for at noe går galt i selve testsituasjonen. Det er et ankepunkt mot å gjøre en test for "avansert" rent teknisk. Versjon 2 av Itslearning sitt testverktøy er nå langt inne i sitt andre år som beta. Det er ikke godt nok og verktøyet er fortsatt ikke fritt for bugs.

Mine øvrige refleksjoner er som sagt satt direkte inn i den pdf som er satt inn i dette innlegget. Ser at skriftformateringen i Skitch gjør det litt vanskelig å lese disse, se den derfor i fullskjerm.

tirsdag 3. mars 2009

Modul2 Oppgave 1: Bruk av tester

Oppgave 1 - Tester i din undervisning
Oppgavetekst: Hvordan er det mulig å bruke tester i din egen undervisning? Du skal beskrive minst tre mulige opplegg der du drøfter nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan du vil realisere i praksis(...)

En test kan være så mangt. Alt fra korte repetisjonstester, førtester med ingen vurdering til komplekse tester med formell vurdering. I faget norsk som er mitt undervisningsfag dette året ser jeg hovedsaklig gode muligheter for å bruke kortere tester uten formellvurdering som en del av læreprosessen. De formelle vurderingene i norsk passer dårligere inn i et strengt testregime, selv om dette og er mulig.

Jeg vil her skissere tre opplegg der jeg bruker tester for å forhåpentligvis øke læringsutbyttet for elevene.

Opplegg 1
De fleste av de emnene vi jobber med i norskfaget på vgs er emner som elevene i mer eller mindre grad har vært innom tidligere. Jeg synes at det er viktig å trekke elvenes forkunnskaper inn i begynnelsen av emnet. Dette skaper sammenheng både i faget og hos eleven. (Interesserte kan lese mer om læringsstategier og aktivisering av bakgrunnskunnskap på wikien min)
De ulike metodene, fra standardiserte skjema til en kort tavlesekvens har det til felles at de er lite digitale - og akkurat her kommer tester inn.
Det vil være interessant å bruke en test i itslearning som en metode for aktivisering av bakgrunnskunnskap. Når vi nå skal i gang med å arbeide med realismen på vg3 så vil jeg lage en test for å se hva elevene kan fra tidligere. En slik test har i motsetning til en del av de andre metodene den fordelen at den gir meg som lærer et tydeligere innblikk i hvilke forkunnskaper elvene sitter inne med. Mange av de skjemaene vi ellers bruker er kun til elevene, de kan samles inn, men det er en del arbeid med å bearbeide disse til konkrete sammenligningsbare resultater. Mer uformelle metoder som en raskt tavlegjennomgang vil ofte ikke ha bidrag fra de som kan lite eller av andre grunner ikke kommer fram med sitt og man vil ikke ha noe klart bilde av hvor nivået ligger.
Utfordringene med å lage en slik førtest er mange. Det er viktig å ha generelle spørsmål som kan treffe mange, samtidig som man må gi rom for det mer spesielle som en elev kan sitte inne med. Jeg ser derfor at det er viktig å lage en test med god spredning mellom lukkede og mer åpne spørsmålstyper. En førtest av denne typen vil selvfølgelig ikke egne seg til vurdering. Det er kanskje og mulig å bruke den samme testen eller en litt modifisert utgave av den til repetisjon eller "ettersjekk" av kunnskapen. Skal se nærmere på det når testen er laget og prøve det ut. Ser for meg at det kan være motiverende for elever på middels og lavere mestringsnivå å se at de kan mer enn det de kunne på førtesten (forhåpentligvis).

Opplegg 2
Når man skal gjennom et emne som realismen i litteraturhistorien så er det en del tekstsider av både faglig og mer litterær art som må leses. En måte å bruke tester på i denne tekstlesingen og arbeidet med skjønnlitterære tekster er å la elevene selv lage tester. Jeg vil her skissere et opplegg der vi gjør nettopp det.
  1. Elevene deles i grupper på ca 5 elever
  2. Hver gruppe får ansvar for en forfatter med dertilhørende tekst samt den felles fagteksten i læreboken
  3. Gruppene får i oppgave å lage en test som både skal gi innsikt i selve den skjønnlitterære teksten samt den litteraturhistoriske perioden og tekstens plassering i denne. Testen lages i en mappe som kun de har tilgang til.
  4. Alle elevene må lese alle de utvalgte skjønnlitterære tekstene
  5. Tilslutt tester vi elevenes kunnskap i både periode og tekster ved at de tar alle de 5 testene som vi da vil ha laget. jeg vil da ha samlet de 5 testene i en og samme mappe og åpnet denne for alle, men da kun med elevtilgang.
Jeg tror at elevene gjennom arbeidet med å lage gode tester vil måtte sette seg grundig inn i sin tekst, samtidig som de og vil vite at kunnskap om de andre tekstene og perioden er sentralt for å kunne svare på alle testene.
Et mer tradisjonelt opplegg i gjennomgangen av en slik periode kan f.eks være et gruppearbeid der hver gruppe legger frem sin tekst og plasserer denne litterturhistorisk. Denne arbeidsmetoden har den fordelen at de lærer sin tekst godt å kjenne, men altfor ofte hopper lett over de andre tekstene. De vil da heller ikke få et fullt utbytte av de andre elevenes gjennomgang og disse kan jo og ha et noe variert kvalitetsinnhold. En mer lærerstyrt gjennomgang av tekstene sikrer at tekstene er gjennomgått, men inneholder ofte for lite elevaktivitet og ser ut til - ihvertfall for en del elever - å gi noe overflatisk kunnskap.
Jeg ser derfor at en slik bruk av tester som her er skissert vil kunne gi stor grad av elevaktivitet, kunnskap om alle tekstene, kunnskap om det å lage en test samtidig som det som en bonus gir meg som faglærer god innsikt i hva som er fortsått og ikke minst av hvem. Det er stadig en utfordring å klare å se alle elever og deres behov eller kunnskap og gjennom dette opplegget bør jeg som faglærer få god oversikt over elevenes kunnskap.
De testene eleven produserer kan ha et element av vurdering. Vi kan ihvertfall bruke godkjent/ikke godkjent og sette den grensen i et samarbeid mellom elever og meg som lærer. Det kan i seg selv være en lærerik prosess å se hva læreplanen krever av kunnskap og hvordan de skal sørge for at denne er dekket gjennom en godkjent test.

Opplegg 3
Det er naturlig at det siste opplegget i denne gjennomgangen av emnet realismen blir en sluttest med formell vurdering. Den tradisjonelle metoden for formell vurdering i lærestoff som dette ville vært en skriftlig prøve/skrivedag på skolen eller hjemme. Man kan se for seg alt fra ingen hjelpemidler tillatt til alle hjelpemidler. Vi har i det siste lagt oss på alle hjelpemidler og satset hardt på å oppdra elevene til god kildebruk. Kanskje noe av det viktigste i vår digitaliserte verden. Det var muligens et sidespor, men det kan og være et argument for å bruke en test som et alternativ i en slik "sluttvurdering" av et emne.
Jeg er veldig usikker på hvordan bruk av en slik mer formell test vil fungere i et emne som dette. Noen forutsetninger må nok på plass for at det skal fungere og gi et reelt bilde av elevens kunnskap. Her er mine 10 bud for en noenlunde problemfri gjennomomføring av en formell test:
  1. Testsituasjonen må være så lik som mulig for alle elevene. På skolen, skolens maskiner.
  2. Testen bør ha et avgrenset tidsrom. Slik at når du klikker start så har du f.eks. 60 minutt på deg til å gjennomføre testen.
  3. Testen må være uten tilbakemelding
  4. Testen bør ha minst tre kategorier - lett, middels, vanskelig.
  5. Testen bør være uten trekk slik at den blir mest mulig lik for alle elevene.
  6. Testen må ha varierte spørsmålstyper og noe innslag av åpne spørsmål som må vurderes manuelt.
  7. Elevene må være kjent med de ulike kategoriene og spørsmålstypene.
  8. Elevene må være kjent med testens lengde og evt at noen spørsmål vil kreve betydelig lenger tid enn andre.
  9. Elevene må være innforstått med og enige i å bruke testen som et ledd i den formelle vurderingen.
  10. Testen må kvalitetssikres godt på forhånd ved at noen andre lærere tar den slik at de kan påpeke uklare spørsmålsstillinger, svaralternativer osv.
Bud 11 er vel å be til Itslearning, Microsoft , Apple og alle andre impliserte om at de holder nettverket åpent, maskinene igang, strømmen på osv. og satse på at Murphys lov ikke gjelder akkurat den dagen.

Hvilke fordeler vil så en slik test ha i forhold til den mer tradisjonelle skolestilen. Først og fremst så kan bruk av en slik test som formell vurdering etter min mening aldri erstatte den mer tradisjonelle skrivingen, men det kan være et supplement. Refleksjon og innsikt samt evnen til faktisk å skrive godt og feilfritt med sammenheng og flyt kan vanskelig måles fullt ut i en slik test. Som et supplement så kan den gi elever som sliter med den sammenhengede skrivingen vi nettopp var innom en god mulighet til å vise sin kunnskap. Dette kan være viktig for elever med lese og skrivevansker eller med andre typer vansker. Det er og et poeng at variasjon i vurderingsformene i seg selv er et gode. Som lærer ser jeg det absolutt som et pluss at økt bruk av tester kan hjelpe meg med å redusere den altfor store rettebyrden i norskfaget. Det skal settes tre karakterer på hver elev i hver termin. Disse terminkarakteren må som et minstekrav være fundamentert på to besvarelser. Det vil si 6 besvarelser pr elev pr termin, 12 pr år. i en klasse på 30 elever så skal altså den arme norsklærer gjennom 360(?) vurderinger... tror nettopp jeg innså at det å bruke formelle tester som en del av vurderingen er en kjempeidè.

Hva så med læringsutbyttet - det er jo tross alt det og ikke egen rettebyrde som bør være hovedmotivasjonen bak bruken av tester til formell vurdering. Jeg tror som sagt at tester brukt sammen med mer tradisjonelle vurderingssituasjoner kan skape en variasjon og sikre at hver enkelt elev får en vurdering tilpasset sin arbeidsmetode. Som et ledd i differensieringsarbeidet vil det og være mulig å kjøre differensierte vurderingsmetoder der noen elever kan få vurdering i et emne gjennom tester med mulighet for middels måloppnåelse, mens andre kan få mer tradisjonelle vurderinger med mulighet for full måloppnåelse.
En test - enten den er spesielt tilpasset eller ikke - kan i seg selv virke motiverende for læringsarbeidet og gjennom elevens økte motivasjon får vi og økt læringsutbytte. Den samme effekten kan variasjon ha. Er det så noen negative sider ved tester brukt på denne måten. kanskje min hovedinnvending akkurat nå er at det er vanskelig å lage en god test som er tydelig, måler godt og samtidig få den gjennomført uten feil eller problemer av noe slag. Jeg skal nå gå igang med å lage denne sluttesten og forhåpentligvis kjøre den med mine egne elever. Hvordan det går? fortsettelse følger i oppgave 3.

mandag 2. mars 2009

Kravstore

Mye kan tyde på at vi i takt med den teknologiske utviklingen har blitt litt for kravstore. morsomt og tankevekkende...

søndag 1. mars 2009

Pedagogisk bruk av LMS

Jeg tar denne våren faget ”Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon” ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dette innlegget er svar på den første oppgaven i faget.

Oppgaven går i korthet ut på å ta utgangspunktet i et eksisterende opplegg der bruk av LMS inngår og så planlegge endringer i opplegget og vurdere den effekt disse endringene kan eller vil ha. Jeg går ut fra at opplegg kan tolkes litt vidt som både et helt fag gjennom et skoleår, eller mer som en avgrenset del av et fag. jeg underviser i norsk og velger da å se på et noe avgrenset opplegg i språkhistorie på 1800-tallet.

Først vil jeg si noe om det opplegget slik det foreligger før endring. Språkhistorie på 1800-tallet er et sentralt emne i språkdelen av norskfaget. Læreplanen vår sier følgende om kompetansemål for emnet:
Språk og kultur
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
(Kompetansemål etter vg3)

Opprinnelig opplegg
Læringsarbeidet i denne delen av språkhistorien strekker seg over en skoleuke med 6 uketimer. Jeg prøver på jobbe bevisst med ulike læringsstrategier og benytter blant annet en del CRISS tilnærminger til lærestoffet. Det vil si en strukturert bruk av ulike lese og noteringsteknikker.

  1. Hva kan du skjema: Elevene starter temaet med å fyller ut et skjema om hva de kan om emnet før vi begynner. De bruker kort tid på dette og vi tar en gjennomgang av stikkordene før vi går videre. Dette for å igangsette bakgrunnskunnskapen deres.
  2. Lesing av læreboktekst- Oppgaven er å ta styrkenotat underveis i lesearbeidet
  3. Lærerstyrt gjennomgang av emnet. Forelesningen legges på It’slearning som en pdf fil.
  4. Elevene gjør oppgaver til emnet hentet fra læreboken.
  5. Siste time brukes til å skrive et refleksjonsnotat om emnet. Dette legges ut på elevenes blogger og inngår i vurderingen for semesteret.

Revidert opplegg med mer vekt på bruk av LMS
En hovedinnvending mot mange av de CRISS strategiene som vi bruker er at de er svært lite digitale. Her er det absolutt rom for forbedringer og mye av det vi prøver å oppnå ved bruk av disse kan relativt enkelt gjøres mer digitalt.
  1. Aktivisering av bakgrunnskunnskap. Her har jeg to hovedmuligheter, enten en førtest for å teste bakgrunnskunnskapen eller bruk av et forum for å samle all bakgrunnskunnskap i klassen. Begge metodene kan være formålstjenlige, men jeg velger å prøve ut et forum. En av hovedfordelene med å bruke forum for å hente frem bakgrunnskunnskap er at en test – i hvert fall hvis den ikke har mange åpne spørsmål – vanskelig kan treffe den enkelte elevs bakgrunnskunnskap. Gjennom et foruminnlegg kan de selv bestemme retning og innhold i egen bakgrunnskunnskap og må selv hente den frem uten hjelp av stikkord i spørsmålene. Et hovedproblem med bruk av forum er graden av synlighet. Det kan være vanskelig for de som ikke har noen bakgrunnskunnskap å aktivere å stå frem med dette. Jeg vil derfor velge å bruke et anonymt forum ved en slik anledning. Dette sikrer at den enkelte ikke føler seg uthengt og at terskelen for å bidra blir betraktelig lavere enn hvis det ikke var anonymt. Et forum brukt på denne måten vil være en kort sekvens, men kan trekkes med videre i emnet. Elevene kan f.eks gå tilbake og se om det de skrev ført var rett og legge spesielt merke til det de måtte mangle. Denne muligheten blir noe redusert ved bruk av anonyme forum.
  2. Lesing av læreboktekst. Dette er et punkt jeg fortsatt vil ha med, men jeg vil kutte ut styrkenotat og heller lage en oppgave der elevene skal lage minst 5 spørsmål til lærebokstoffet som kan brukes i en sluttest. En annen mulighet for å digitalisere denne delen noe er å lage en tidslinje over norsk språkhistorie ved hjelp av Dipity.com eller tankekart ved bruk av Bubbl.us. Tankekart/tidslinje kan leveres inn via LMS. Jeg mener at læringsutbyttet her vil bli best ved en kombinasjon av å lage spørsmål til en sluttest samt at elevene velger om de vil lage en tidslinje eller et tankekart.
  3. Lærerstyrt gjennomgang av emnet. Legges ut på LMS som pdf
  4. Jeg kutter her ut oppgavene i læreboken og oppretter isteden et nytt LMSforum. Elevene skal her skrivet et begrunnet innlegg om språksituasjonen i Norge og kommentere minst 2 andre innlegg. Dette forumet settes opp med anonymt ikke tillatt. I motsetning til det første forumet så skal elevene nå ha noe kunnskap om emnet og må derfor kunne stå for det. Elever som pga skrivevansker o.l har noe vegring mot å legge ut vil få tilbud om en rask språkvask av innlegget før det publiseres. Det er og viktig å ikke tillatte anonyme innlegg når man skal la elevene kommentere andres innlegg. En siste del i denne oppgaven før sluttesten vil være at hver elev finner frem sitt foruminnlegg fra aktiviseringsdelen og ser hva de kan om emnet nå som de ikke kunne før de begynte.
  5. Sluttest – bruke spørsmål fra del 2 som grunnlag for en sluttest. Det kan være motiverende for elevene å få delta i arbeidet med å lage en sluttest. Mange finner en slik test motiverende i seg selv og it’slearning gir nå mulighet for mer varierte spørsmål. For at dette skal fungere godt bør elevene være noe kjent med bruk av denne typen tester og ha sett nærmere på alle de ulike spørsmålstypene.

Jeg mener at det reviderte opplegget tar i bruk LMSet på en god måte ved å trekke inn både forum og tester. Hvilke elementer man velger å benytte vil være avhengig av og tilpasset til det emnet man skal arbeide med. En aktiv bruk av tester/forum og integrering av web2.0 verktøy inn i LMS er en måte å arbeide mer digitalt på. Ser imidlertid at bruken av tester i punkt 5 ikke fullt ut kan oppveie bruken av refleksjonsnotat/blogg i det opprinnelige opplegget.

En aktiv bruk av it’slearning eller annet LMS gir en god samling av fagressurser, gir læreren god kontroll over elevenes arbeid, gir mulighet for både kontroll og frihet. Lærestoff som er jobbet med på denne måten vil være en viktig del av elevens digitale portefølje og det er en funksjon som fra its`learning sin side er under utvikling. At man kan ha sin digitale portefølje fra grunnskole, via videregående til universitet og arbeidsliv gjør det enda viktigere at vi tar det i bruk og i hvert fall gjør et forsøk på å utnytte de muligheter som finnes.