tirsdag 3. mars 2009

Modul2 Oppgave 1: Bruk av tester

Oppgave 1 - Tester i din undervisning
Oppgavetekst: Hvordan er det mulig å bruke tester i din egen undervisning? Du skal beskrive minst tre mulige opplegg der du drøfter nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan du vil realisere i praksis(...)

En test kan være så mangt. Alt fra korte repetisjonstester, førtester med ingen vurdering til komplekse tester med formell vurdering. I faget norsk som er mitt undervisningsfag dette året ser jeg hovedsaklig gode muligheter for å bruke kortere tester uten formellvurdering som en del av læreprosessen. De formelle vurderingene i norsk passer dårligere inn i et strengt testregime, selv om dette og er mulig.

Jeg vil her skissere tre opplegg der jeg bruker tester for å forhåpentligvis øke læringsutbyttet for elevene.

Opplegg 1
De fleste av de emnene vi jobber med i norskfaget på vgs er emner som elevene i mer eller mindre grad har vært innom tidligere. Jeg synes at det er viktig å trekke elvenes forkunnskaper inn i begynnelsen av emnet. Dette skaper sammenheng både i faget og hos eleven. (Interesserte kan lese mer om læringsstategier og aktivisering av bakgrunnskunnskap på wikien min)
De ulike metodene, fra standardiserte skjema til en kort tavlesekvens har det til felles at de er lite digitale - og akkurat her kommer tester inn.
Det vil være interessant å bruke en test i itslearning som en metode for aktivisering av bakgrunnskunnskap. Når vi nå skal i gang med å arbeide med realismen på vg3 så vil jeg lage en test for å se hva elevene kan fra tidligere. En slik test har i motsetning til en del av de andre metodene den fordelen at den gir meg som lærer et tydeligere innblikk i hvilke forkunnskaper elvene sitter inne med. Mange av de skjemaene vi ellers bruker er kun til elevene, de kan samles inn, men det er en del arbeid med å bearbeide disse til konkrete sammenligningsbare resultater. Mer uformelle metoder som en raskt tavlegjennomgang vil ofte ikke ha bidrag fra de som kan lite eller av andre grunner ikke kommer fram med sitt og man vil ikke ha noe klart bilde av hvor nivået ligger.
Utfordringene med å lage en slik førtest er mange. Det er viktig å ha generelle spørsmål som kan treffe mange, samtidig som man må gi rom for det mer spesielle som en elev kan sitte inne med. Jeg ser derfor at det er viktig å lage en test med god spredning mellom lukkede og mer åpne spørsmålstyper. En førtest av denne typen vil selvfølgelig ikke egne seg til vurdering. Det er kanskje og mulig å bruke den samme testen eller en litt modifisert utgave av den til repetisjon eller "ettersjekk" av kunnskapen. Skal se nærmere på det når testen er laget og prøve det ut. Ser for meg at det kan være motiverende for elever på middels og lavere mestringsnivå å se at de kan mer enn det de kunne på førtesten (forhåpentligvis).

Opplegg 2
Når man skal gjennom et emne som realismen i litteraturhistorien så er det en del tekstsider av både faglig og mer litterær art som må leses. En måte å bruke tester på i denne tekstlesingen og arbeidet med skjønnlitterære tekster er å la elevene selv lage tester. Jeg vil her skissere et opplegg der vi gjør nettopp det.
  1. Elevene deles i grupper på ca 5 elever
  2. Hver gruppe får ansvar for en forfatter med dertilhørende tekst samt den felles fagteksten i læreboken
  3. Gruppene får i oppgave å lage en test som både skal gi innsikt i selve den skjønnlitterære teksten samt den litteraturhistoriske perioden og tekstens plassering i denne. Testen lages i en mappe som kun de har tilgang til.
  4. Alle elevene må lese alle de utvalgte skjønnlitterære tekstene
  5. Tilslutt tester vi elevenes kunnskap i både periode og tekster ved at de tar alle de 5 testene som vi da vil ha laget. jeg vil da ha samlet de 5 testene i en og samme mappe og åpnet denne for alle, men da kun med elevtilgang.
Jeg tror at elevene gjennom arbeidet med å lage gode tester vil måtte sette seg grundig inn i sin tekst, samtidig som de og vil vite at kunnskap om de andre tekstene og perioden er sentralt for å kunne svare på alle testene.
Et mer tradisjonelt opplegg i gjennomgangen av en slik periode kan f.eks være et gruppearbeid der hver gruppe legger frem sin tekst og plasserer denne litterturhistorisk. Denne arbeidsmetoden har den fordelen at de lærer sin tekst godt å kjenne, men altfor ofte hopper lett over de andre tekstene. De vil da heller ikke få et fullt utbytte av de andre elevenes gjennomgang og disse kan jo og ha et noe variert kvalitetsinnhold. En mer lærerstyrt gjennomgang av tekstene sikrer at tekstene er gjennomgått, men inneholder ofte for lite elevaktivitet og ser ut til - ihvertfall for en del elever - å gi noe overflatisk kunnskap.
Jeg ser derfor at en slik bruk av tester som her er skissert vil kunne gi stor grad av elevaktivitet, kunnskap om alle tekstene, kunnskap om det å lage en test samtidig som det som en bonus gir meg som faglærer god innsikt i hva som er fortsått og ikke minst av hvem. Det er stadig en utfordring å klare å se alle elever og deres behov eller kunnskap og gjennom dette opplegget bør jeg som faglærer få god oversikt over elevenes kunnskap.
De testene eleven produserer kan ha et element av vurdering. Vi kan ihvertfall bruke godkjent/ikke godkjent og sette den grensen i et samarbeid mellom elever og meg som lærer. Det kan i seg selv være en lærerik prosess å se hva læreplanen krever av kunnskap og hvordan de skal sørge for at denne er dekket gjennom en godkjent test.

Opplegg 3
Det er naturlig at det siste opplegget i denne gjennomgangen av emnet realismen blir en sluttest med formell vurdering. Den tradisjonelle metoden for formell vurdering i lærestoff som dette ville vært en skriftlig prøve/skrivedag på skolen eller hjemme. Man kan se for seg alt fra ingen hjelpemidler tillatt til alle hjelpemidler. Vi har i det siste lagt oss på alle hjelpemidler og satset hardt på å oppdra elevene til god kildebruk. Kanskje noe av det viktigste i vår digitaliserte verden. Det var muligens et sidespor, men det kan og være et argument for å bruke en test som et alternativ i en slik "sluttvurdering" av et emne.
Jeg er veldig usikker på hvordan bruk av en slik mer formell test vil fungere i et emne som dette. Noen forutsetninger må nok på plass for at det skal fungere og gi et reelt bilde av elevens kunnskap. Her er mine 10 bud for en noenlunde problemfri gjennomomføring av en formell test:
  1. Testsituasjonen må være så lik som mulig for alle elevene. På skolen, skolens maskiner.
  2. Testen bør ha et avgrenset tidsrom. Slik at når du klikker start så har du f.eks. 60 minutt på deg til å gjennomføre testen.
  3. Testen må være uten tilbakemelding
  4. Testen bør ha minst tre kategorier - lett, middels, vanskelig.
  5. Testen bør være uten trekk slik at den blir mest mulig lik for alle elevene.
  6. Testen må ha varierte spørsmålstyper og noe innslag av åpne spørsmål som må vurderes manuelt.
  7. Elevene må være kjent med de ulike kategoriene og spørsmålstypene.
  8. Elevene må være kjent med testens lengde og evt at noen spørsmål vil kreve betydelig lenger tid enn andre.
  9. Elevene må være innforstått med og enige i å bruke testen som et ledd i den formelle vurderingen.
  10. Testen må kvalitetssikres godt på forhånd ved at noen andre lærere tar den slik at de kan påpeke uklare spørsmålsstillinger, svaralternativer osv.
Bud 11 er vel å be til Itslearning, Microsoft , Apple og alle andre impliserte om at de holder nettverket åpent, maskinene igang, strømmen på osv. og satse på at Murphys lov ikke gjelder akkurat den dagen.

Hvilke fordeler vil så en slik test ha i forhold til den mer tradisjonelle skolestilen. Først og fremst så kan bruk av en slik test som formell vurdering etter min mening aldri erstatte den mer tradisjonelle skrivingen, men det kan være et supplement. Refleksjon og innsikt samt evnen til faktisk å skrive godt og feilfritt med sammenheng og flyt kan vanskelig måles fullt ut i en slik test. Som et supplement så kan den gi elever som sliter med den sammenhengede skrivingen vi nettopp var innom en god mulighet til å vise sin kunnskap. Dette kan være viktig for elever med lese og skrivevansker eller med andre typer vansker. Det er og et poeng at variasjon i vurderingsformene i seg selv er et gode. Som lærer ser jeg det absolutt som et pluss at økt bruk av tester kan hjelpe meg med å redusere den altfor store rettebyrden i norskfaget. Det skal settes tre karakterer på hver elev i hver termin. Disse terminkarakteren må som et minstekrav være fundamentert på to besvarelser. Det vil si 6 besvarelser pr elev pr termin, 12 pr år. i en klasse på 30 elever så skal altså den arme norsklærer gjennom 360(?) vurderinger... tror nettopp jeg innså at det å bruke formelle tester som en del av vurderingen er en kjempeidè.

Hva så med læringsutbyttet - det er jo tross alt det og ikke egen rettebyrde som bør være hovedmotivasjonen bak bruken av tester til formell vurdering. Jeg tror som sagt at tester brukt sammen med mer tradisjonelle vurderingssituasjoner kan skape en variasjon og sikre at hver enkelt elev får en vurdering tilpasset sin arbeidsmetode. Som et ledd i differensieringsarbeidet vil det og være mulig å kjøre differensierte vurderingsmetoder der noen elever kan få vurdering i et emne gjennom tester med mulighet for middels måloppnåelse, mens andre kan få mer tradisjonelle vurderinger med mulighet for full måloppnåelse.
En test - enten den er spesielt tilpasset eller ikke - kan i seg selv virke motiverende for læringsarbeidet og gjennom elevens økte motivasjon får vi og økt læringsutbytte. Den samme effekten kan variasjon ha. Er det så noen negative sider ved tester brukt på denne måten. kanskje min hovedinnvending akkurat nå er at det er vanskelig å lage en god test som er tydelig, måler godt og samtidig få den gjennomført uten feil eller problemer av noe slag. Jeg skal nå gå igang med å lage denne sluttesten og forhåpentligvis kjøre den med mine egne elever. Hvordan det går? fortsettelse følger i oppgave 3.

2 kommentarer:

Kjell sa...

Selv om det er litt sent, kommenterer jeg litt i forhold til det du skriver:
Opplegg 1
Begrepet aktivisering av bakgrunnskunnskap var et nytt uttrykk for meg :-) Jeg kommer til å adoptere det. Å bruke tester i en slik sammenheng mener jeg må være lurt. Du utnytter kanskje også da elevenes konkurranseinstinkt (både mot seg selv og mot andre) og de graver nok lengre ned i kista for å finne de gode/rette svarene. I tillegg har du som du nevner, fordelen med å få oversikt over opplagte huller og problemer i starten.

Opplegg 2
Følger deg i grunnprinsippet, men tror jeg vil ha utnyttet testverktøyet med å forsikre meg om at elevene kategoriserte alle spørsmålene de laga. På den måten kunne jeg enkelt ha satt de 5 -10-15...testene sammen (eksport/import) til en stor kategorisert test som elevene kunne tatt. Må bare være nøye med at elevene bruker samme kategorier hele tiden.

Opplegg 3
Meget klok 10-punktsrekke. Støttes.
God poeng dette med at skrivesvake elever får en mulighet til å vise seg fram.
Jeg stusser litt når det gjelder det du skriver om måloppnåelse. Jeg mener vel at tester (i alle fall i noen fag/tema og om de er laget godt nok) kan vise om eleven har nådd full måloppnåelse.

Svend Andreas Horgen sa...

Test for å få fram tidligere kunnskap har jeg god tro på. Som du sier gir det både deg som lærer og elevene innblikk i forkunnskaper. Interessant det du sier om å gjenta en førtest en stund etterpå! I det andre opplegget ser du på muligheten for at de lager egne tester. Du kjører en vri som virker spennende, nemlig at hver gruppe får sitt eget område å jobbe med! Selv har jeg bare prøvd at alle lager spørsmål over samme tema, men det er klare fordeler med å variere tema slik du tenker det.

I det siste opplegget du skisserte, nevner du at det går an å kjøre tester hvor de får bruke alle hjelpemidler! Smart - men sikkert krevende å lage disse vanskelige nok. Likevel veldig interessant!

Synes det er flott at du har satt opp "ti bud". Jeg har en kommentar til nr 10. Kvalitetssikring er tidkrevende, men hva med å la noen utvalgte elever/studenter fungere som kontrollgruppe på forhånd før testen gis til hele klassen?