torsdag 12. mars 2009

The Smiths

Det er umulig å kun velge en plate når man skal skrive om Smiths. Når jeg likevel måtte velge er det greit å ta det selvtitulerte albumet The Smiths. Det kom første gang ut i 1984 og var deres første album. Melankolien er en følgesvenn her som i senere album. Morrisseys tekster er melankolske på grensen til det latterlige, men alltid med en viss tone av morbid humor som en fellesnevner for det hele. At tekstene er flott pakket i Marrs melodier gjør at Smiths er et band jeg ofte spiller. Nytes best i små doser med tekstene tilgjengelig.

Lite Smiths på Spotify så derfor ingen spilleliste denne gangen.

Ingen kommentarer: