søndag 31. oktober 2010

Informasjon vs kunnskap

I et interessant foredrag på HSH onsdag 27.10 snakket Gavriel Salomon om informasjon vs kunnskap.  Hovedpunktene hans var blant annet informasjon kan overføres, kunnskap må konstrueres. Forsåvidt kjent, men det interessante blir da hva det gjør med vår undervisning. Problemløsning i en eller annen form må til for å omgjøre informasjon til en konstruert kunnskap. Det er akkurat i denne transformasjonsprosessen fra informasjon til kunnskap at det glipper for mange elever - kan andre oppgavetyper og en mer målrettet bruk av IKT bedre på dette? Ja, mener Salomon og viser til en del PBL-baserte prosjekter der aktiv bruk av IKT transformerer informasjon til kunnskap. Disse prosjektene kjennetegnes av
  • co-precense (tilstedeværelse)
  • Tutorship (a teacher, usually instructing individual pupils and often engaged privately)
  • Learning community
Salomon viste til en undersøkelse av Higgins som stiller spørsmålet "Does ICT improve learning" og konkluderer med at det er en meget svak korrelasjon. Salomon sitt svar på dette er at vi i for stor grad bruker IKT til å oppnå gamle mål og måler resultatet oppnådd på disse. Vi må se på de nye målene - tilleggseffekten - som (god) IKT-bruk gir og måle i forhold til disse. "The answer to this question depends largely on whether we view the use of the computer as an end in itself, or we see it as part of a larger educational vision" (Salomon 2000).

"The technology we are now concerned with, powerful and different as it is supposed to be, is not just another means to attain the same old goals traditional education has tried to serve." (Salomon 2000, pg.5)


“good learning is a process of socially based , active co-construction of contextualized knowledge and webs of relations among its nodes.” (Salomon 1998, p. 229)

søndag 10. oktober 2010

Fra Overhead Til Ipad - Digital Kompetanse i Skolen

Abstrakt
I denne artikkelen ser jeg nærmere på ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse og relaterer disse til min egen digitale kompetanse og praksis både gjennom eksempler og ved å se på noen læringsteorier som det vil være aktuelt å anvende. Jeg legger vekt på at definisjoner av digital kompetanse har gått fra å være noe instrumentelle til å ha et tydeligere fokus på integrasjon med fag og en vektlegging av digital dannelse. Digital kompetanse er i denne sammenheng ikke en kompetanse i seg selv, men en kompetanse som inngår som en viktig del i de basisferdighetene som blant annet er vektlagt i kunnskapsløftet.

Keywords: Digital kompetanse, TPCK, norsk, min digitale kompetanse

Introduksjon
Cathrine Tømte
 Dr.Art, Forsknings – og kompetanse-nettverk for IT i utdanning slår i Dagbladet.no fast at ”Lærere mangler digital kompetanse.” (1) Det har vært mange slike oppslag i media de siste årene. Digital kompetanse i skolen blir diskutert og undersøkt. Står det så dårlig til med lærernes digitale kompetanse som man kan få inntrykk av? Hva er det de mangler når de mangler digital kompetanse? Jeg skal ikke her påta meg å svare fullstendig på det, men jeg skal se nærmere på begrepet digital kompetanse og bruke meg selv og min undervisning i norskfaget som et eksempel Vi skal blant annet se at innholdet i begrepet digital kompetanse har endret seg – kanskje lærerne i et utvidet kompetanse begrep ikke er så digitalt inkompetente som mange ser ut til å mene?


Digital kompetanse
Hva er så digital kompetanse? Selve begrepet er ytterst diskuterbart, både rent språklig som Tvedte viser i sitt vitenskapsteoretiske essay ”Den sjette kompetansen” (2) og rent innholdsmessig. I skolen har det vært mange ulike definisjoner og synspunkter. I innledningen til Stortingsmelding om IT i Utdanningen skriver daværende Statsråd Gudmund Hernes følgende:
(…) å kunne bruke EDB blir like naturlig og nødvendig som å kunne svømme eller sykle. Uten noe kunnskap om informasjonsteknologi, vil en kunne bli hjelpeløs og uforstående i stadig flere situasjoner. (…) Å lære å bruke informasjonsteknologi krever øvelse av mange ferdigheter. (3)

Dette er ikke ment som en fullstendig definisjon på digital kompetanse, men er tatt med for å vise fokuset på ferdigheter, IKT er en ferdighet som det krever øvelse å lære, når man kan det er det som å sykle – en ervervet ferdighet som man innehar. Nyere definisjoner som fra Program for digital kompetanse har et annet perspektiv:
Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. (4)

Det som er viktig å merke seg er at selv om digital kompetanse regnes som en egen kompetanse så presiseres det at den er sammensatt og består av både ferdigheter, kunnskaper og mer til. Dernest at den bygger bro mellom våre andre basisferdigheter. Dette er delvis nytt ifra tidligere definisjoner (3), der digital kompetanse i større grad enn nå ble sett som en ferdighet mer enn en kompetanse og løsrevet fra de andre basisferdighetene. Det introduseres her en kritisk del i definisjonen. Dette er noe mange nyere definisjoner tar med da vi helt tydelig ser et større behov for å bevare og utvikle en kritisk holdning til for eksempel sosiale medier. Ola Erstad definerer Digital kompetanse vidt i boken Digital kompetanse i skolen. ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet.” (5, s.101)

Ferdighetene i å kunne bruke datamaskinen er ifølge Erstad fortsatt sentralt, men minst like viktig er dannelsesperspektivet i den digitale kompetansen. Hvordan forholder vi oss til og bruker nye medier på en god måte. Også hos Erstad ser vi altså at dannelse og en kritisk holdning er et sentralt moment som peker utover det rent ferdighetsmessige perspektivet. Lars Løvlie lanserer begrepet interface (6) som et dannelsesbegrep knyttet til det som skjer i møtet mellom individ og kultur og snakker om – teknokulturelldanning. I et intervju med Universitas. no uttaler han ”I det flerkulturelle og digitale samfunnet har det nasjonale utspilt sin rolle og fortsetter som inter- og teknokulturell dannelse.” (7)

Dette viser at vi i møtet med de nye mediene har behov for noen nye dannelsesbegreper både for å kunne beskrive en kritisk grunnholdning, men og for å bevisstgjøre og gjøre gode etiske og moralske valg i møtet med disse mediene. Samtidig er dette ikke lenger et nasjonalt anliggende, men må ses i et internasjonalt og flerkulturelt perspektiv. Ola Erstad har òg et samfunnsperspektiv på digital kompetanse. Han bruker benevnelsen hyperkomplekst (8) om vårt moderne samfunn der IKT ferdigheter og IKT relatert kompetanse er svært sentralt.

Dagens ungdom benevnes ofte som ”Digital natives”, mens voksne benevnes som ”digital immigrants” (9) Krumsvik kaller de digitalt innfødte for ”Screenagers” (10) Har vi immigranter noen mulighet for å sette oss inn i og hjelpe en innfødt i den digitale verden? Skal vi ha noe å tilføre her er nok dannelsesperspektivet nyttigere enn det rent ferdighetsmessige fokuset. Alle disse benevnelsene på ungdom sier lite konkret om hva denne digitale kompetansen innebærer. Definisjonene på digital kompetanse kan virke noe vage, de skal favne vidt, og samtidig være konkrete. Det blir både i disse begrepene (9,10) og i de tidligste definisjonene av Digital kompetanse (3) implisert at dette er noe de unge har, men har de nå det? Ligger det ikke en viss fare for at vi ser digitale ferdigheter og sidestiller det med digital kompetanse når vi slår fast myten om de unges utstrakte digitale kompetanse. Margaret Mead bruker termen prefigurative kulturformer (11) om kulturer der den yngre generasjonen har kunnskaper som den eldre ikke har og der ungdom lærer mer av ungdom enn av de eldre generasjoner. Som vi skal se i den videre drøftingen vil jeg mene at vi lever i en prefigurativ kultur i den forstand at de unge har digitale ferdigheter som mange i den eldre generasjon ikke har, men at de delvis mangler dannelsesdelen i denne og ikke innehar det Erstad benevner som tolkingsberedskap (5) Vår tidsperiode er ikke bare prefigurativ, den er og preget av det Elaine Millard kaller ”literacy of fusion” (12), en sammensmelting av ulike kompetanser og spesielt av det Kirsten Drotner (13) benevner som uformell og formell læring. Mye av den digitale kompetanse som de digitalt innfødte har er uformell kompetanse ervervet på uformelle arenaer.

På denne bakgrunn vil jeg hevde at de definisjonene som ser på digital kompetanse som en ferdighet – noe de unge har - blir noe snevre. Som jeg i det foregående har vist og som Tvedte (2) understreker så er ikke digital kompetanse – i hvert fall ikke i skolen og i det vanlige samfunnslivet - en kompetanse for seg selv, men en integrert del og en utvidelse av de basisferdigheter man ellers nevner i skolens generelle læreplaner osv. Det er og interessant at dannelsesperspektivet trekkes inn i flere nyere definisjoner. (4,5) Dannelse som en del av den digitale kompetansen er den enkeltbestanddelen ved digital kompetanse der skolen har sin viktigste oppgave i fremtiden. Ferdighetene vil – i hvert fall for mange – være der, men den gode bruken, den kritiske og nyanserte kildebruken, bevisstgjøringen om kommersialisering, nettvett og andre lignende faktorer – det blir skolens store oppgave framover. Vi har gått, eller er i ferd med å gå, fra et mestringsperspektiv ved digital kompetanse til å se en dreiing mot et tydeligere fokus på moral og etisk god bruk av digitale verktøy. David Buckingham anlegger det samme perspektivet i artikkelen Defining digital literacy – What do young people need to know about digital media, der han blant annet understreker:
(…) that new digital media can no longer be regarded simply as a matter of ”information” or of ”technology” (…) children are engaging with these media, not as technologies but as cultural forms. If educators wish to use these media in schools, they cannot afford to neglect these experiences: on the contrary, they need to provide students with the means of understanding them. This is the function of what I am calling digital literacy. (14)


Min digitale kompetanse? - Fra overhead til Ipad og PLN.
Jeg begynte i min første lærerjobb i januar 1992. Da hadde jeg fullført en universitetstutdannelse der jeg ikke møtte en eneste datamaskin. Datamaskinene var der, men i de humanistiske fagene var de ikke i bruk. Høsten 1991 skrev jeg ferdig min mellomfagsoppgave i historie på min Brother skrivemaskin. Nå leser jeg tekster til denne artikkelen og fagene på master i IKT i læring på min Ipad og bruker mitt PLN (Personal Learning Network) på blant annet twitter som en god ressurs i arbeidet. I disse årene har jeg opparbeidet meg en digital kompetanse som er sammensatt og i stadig utvikling. Hva består den så i?

Jeg vil argumentere for at min digitale kompetanse – eller som jeg foretrekker – min IKT-kompetanse består av mange ulike deler: Informasjonskompetanse, å kunne innhente informasjon via søkemotorer, bruke digitale kilder og verktøy og bruke denne informasjonen, kildene og verktøyene kildekritisk og på god faglig måte slik at de fremmer økt læring. Dette stiller og krav om tekstkompetanse – det å kunne lese og forholde seg til ulike teksttyper, både digitale og analoge og med ulike lesemåter. Informasjonskompetanse i en profesjon som lærer har og en informasjonsspredningsdel. Det å kunne videreformidle informasjon enten den skal spres digitalt eller ikke krever både tekstkompetanse, skrivekompetanse og det som Jostein Tvedte benevner som den femte kompetansen – å visa. (2) Å henge med i den digitale revolusjon både som lærer og som privatperson krever utvilsomt en viss endringskompetanse. Utviklingen er rask og man må jobbe bevisst med både digitale og faglige ferdigheter og kompetanser for å holde seg i flytsonen og ikke havne i ”The fog”(15).

Det er sentralt å ikke glemme den faglige kompetansen i et så sammensatt bilde. Fagkompetansen må og skal ligge til grunn, hvis ikke blir det IKT kun for IKTens del. Fokus på faglig kompetanse støttet av IKT er det som etter min mening gir best læringsutbytte. Begrepet TPCK (16) støtter opp om dette synet på digital kompetanse. Digital kompetanse ses på som en pakke bestående av kunnskap om teknologi, pedagogikk og innhold. Tvedte (2) ser som tidligere nevnt digital kompetanse som en integrert del av de fem basiskompetansene og ikke som en egen kompetanse. Som det fremgår av det foregående støtter jeg en slik bruk av kompetansebegrepet i denne sammenhengen – enten man bruker digital- eller IKT-kompetanse som begrep. En god bruk av IKT i skolen må ha hovedfokus på det faglige innholdet og på den gevinst i læringsutbytte og/eller motivasjon IKT bruk vil ha. Det er som nevnt tidligere viktig å ikke glemme dannelsesdelen av dette. Som lærer bør man delta på sosiale arenaer på nett og teste ut både virkemåter og reflektere over innhold og konsekvenser av publisering. Mange lærere har et noe lettvint syn på dette og for eksempel koblingen mellom lærere og elever på Facebook kan ha sine negative sider.


Ikt i norskfaget
Innføring av et LMS (learning management system) i videregående opplæring rundt år 2000 medførte et kvantesprang for IKT-bruken i skolen. De første årene ble det mest brukt til mer rutinepreget samling av fagressurser og informasjonshåndtering. I de siste årene har LMSet - i hvert fall for min del – blitt et nav i den digitale hverdagen jeg har sammen med mine elever. Det er vårt felles utgangspunkt for dagens arbeid, det samler fagressurser og vurderinger, gir mulighet for varierte oppgaver og nye oppgavetyper som tester, diskusjonsfora osv. Hver undervisningsøkt starter på Itslearning. Et oppslag og en arbeidsplan der gir dagens økt med linker til oppgaver og fagressurser. Det er god digitaldidaktikk å skape et felles utgangspunkt og tydelige linker til ressurser som skal brukes i læringsarbeidet.

Det er en tydelig tendens på min egen skole at lærere som har brukt LMS aktivt for en periode går videre til å integrere andre verktøy/applikasjoner i læringsarbeidet. Disse ressursene samles i LMSet for å gi elevene rask tilgang og for å bruk de ulike verktøyene i en faglig kontekst. På Jåttå vgs har vi de to siste årene satset aktivt på bruk av wiki. En wiki kan ha noe av samme funksjonen som et LMS, et nav i læringsarbeidet samtidig som den innbyr til mer elevaktivitet og på en god måte integrerer fag, pedagogikk og teknologi. Bruk av wiki i har fremstått som en god tilnærming til TPCK Pedagogikk, innhold og teknologi forenes i en pakke – TPACK – The package (16)

Mens wiki er godt egnet til bruk i samarbeidslæring er en blogg egnet til mer individuelt arbeid. Mine elever har de siste årene hatt en individuell blogg der hovedfokus er egen refleksjon rundt faginnhold og ikke minst egne og klassens læreprosesser. De skal på bloggen reflektere rundt hva de har lært og hvordan de lærer, både individuelt og i klassen som sosial kontekst. I et sosiokulturelt perspektiv vil det å være bevisst de ulike sosiale prosesser som inngår i læring være viktig. Bruk av wiki som samarbeidsverktøy og blogg som refleksjonsarena har gitt en økt forståelse og ikke minst opptatthet av det ”å lære å lære”. Det gir meg som lærer et godt innblikk i hvordan elevene tenker rundt læringsarbeidet og fungerer godt som et utgangspunkt for individuelle utviklingssamtaler eller klassediskusjoner omkring læring. Blogg og wiki er og gode verktøy for å samle bruk av andre applikasjoner. Vi har i arbeidet med norskfaget brukt ulike web2.0 verktøy som Dipity (Tidslinje), GoAnimate (animasjonsfilm), Photostory (digitale fortellinger) osv. Samlet sett gir bruk av disse verktøyene og en implementering av disse på en blogg eller wiki elevene en god digital portefølje – de legger fra seg det Bratvold og Kyrkjebø kaller for gode digitale spor. (17)

I planleggingsarbeidet og i samarbeid med andre lærere bruker jeg Googledocs. Sammen med Dropbox gir det oss gode og utfyllende årsplaner der mye av fagstoffet, ressurser og verktøy er lagt direkte inn i planen. Det er viktig at dette fokuset på verktøy integreres med et like tydelig fokus på fag. Det har nok i perioder der jeg har vært en av endringsagentene blitt for mye IKT for IKTens skyld, der metode og innhold ikke alltid har passet godt sammen. Samtidig er nok mye av begrunnelsen for denne bruken basert på det Polyani benevner som Tacit knowledge (18)

Bruken min av IKT i norskfaget kan begrunnes gjenonm læreplanen i faget, men det har og vært et mål å øke motivasjonen for faget gjennom bruk av IKT og ikke minst ta i bruk mer av den uformelle kunnskapen elevene har på IKT og plassere denne inn i en faglig sammenheng
slik at de ser at denne ikke kun trenger å brukes til underholdning, men og kan brukes til økt læring i en faglig sammenheng.


Endringskompetanse og ledelse
Det jeg tidligere benevner som endringskompetanse gjelder ikke bare endring i forhold til IKT, men og i forhold til alle endringer i læreplaner, rammeverk osv. Mange lærere har følt at IKT har blitt påpresset dem fra andre hold, det har delvis vært en utvikling styrt ovenfra, samtidig som entusiastiske IKT-utøvere har presset på nedenfra. Mange IKT-pessimistiske lærere har nok følt seg utsatt for en sterk grad av Erasmus Montanus logikk, du bruker ikke IKT, ergo er du en dårlig lærer. For mange av disse har valget om ikke å bruke IKT vært faglig betinget og det har nok i flere sammenhenger vært et godt valg. Jeg vil hevde at den dreiing vi nå ser mot definisjoner der digital kompetanse ses som en integrert del med de andre basisferdighetene og der dannelsesperspektivet vektlegges mer enn tidligere vil gjøre det lettere å integrere fag og IKT til en helhet - og for de som tidligere har vært noe negative.

Vi skal heller ikke legge vekk ledelsesperpektivet her. Jeg jobber nå som e-pedagog med hovedansvar for pedagogisk bruk av IKT. Det har gitt meg et innblikk i hvor viktig en IKT-positiv ledelse er for utvikling innenfor dette sentrale området. Et poeng som og understrekes i en av konklusjonene fra Monitor 2009 som lyder
”(…) ut fra dette vil vi fra et overordnet nivå argumentere for at funn fra ITU Monitor 2009 styrker oppfatningen om at helhetlig skoleutvikling med IKT er nødvendig for å heve
den pedagogiske kvaliteten i undervisningen.” (18)

Det kan gi et interessant perspektiv på digital kompetanse å se gjennom tidligere planer og se på de ulike definisjoner, kunnskapssyn osv som ligger til grunn for disse. Vel så viktig så er det å se fremover. Morten Søby Understreker dette når han ser på OECD-rapporten Think Scenarios, Rethinking Education (2006) fra programmet ”Schooling for tomorrow” og påpeker at det i denne poengteres
(…) at politikkutforming innen utdanning preges av kortsiktighet, I en verden som i stadig økende grad er kompleks og uforutsigbar stilles det nye krav til utdanning og kompetanse. Allikevel kan det synes som om utdanningspolitikken er mest opptatt av her-og-nå- problemer og effektivisering av den utdannelsen som tilbys i dag. Det er behov for langsiktige ideer og visjoner for utdanning i en kompleks hverdag med stadig endrede krav til kompetanse. (19)



Digital kompetanse er et sammensatt begrep som endrer innhold – og vil fortsette å endre innhold framover. Vi har sett at det nå er et fokus på aspekter som dannelse, IKT som en integrert del av basisferdighetene og ikke minst en tydeligere presisering av det faglige perspektivet. Teknologi, pedagogikk og faglig innhold skal samles i en helhet, noe blant annet Mishra og Koehler fremmer gjennom sin TPCK-teori(16) Dette peker fremover mot en tettere integrering mellom IKT og fag/basisferdigheter.

Det blir spennende å følge utviklingen fremover med dette som et teoretisk bakteppe. Foreløpig står nok skolebyggene relativt trygt som bygg, men kanskje de både bør og kommer til å rystes litt innenfra, for som Michael Wesch Ved Kansas State University sier i sin video a vision of students today: ”If students learn what they do, what are they learning sitting here”. (20)

Referanser

(1) Tømte, Cathrine. Lærere mangler digital kompetanse, Dagbladet (Norge) 26.10.2007 (Sitert 13.09.2010) Tilgjengelig fra: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html
(2) Tvedte, Jostein. Den sjette kompetansen, Høgskulen Stord/Haugesund november, 2004
(3) Hernes, Gudmund. Innledning til St.meld. nr 24 (1993-94), Om informasjonsteknologi i utdanningen. Oslo,1993
(4) Kunnskapsdepartementet (KD). Program for digital kompetanse 2004-2008. Oslo, 2004
(5) Erstad, Ole. Digital kompetanse i skolen – en innføring. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
(6) Løvlie, L. Technocultural education. Seminar.net – International Journal of Media, Technology and Lifelong
Learning; 2(1) 2006. (Sitert: 19.09.2010) Tilgjengelig: http://www.seminar.net/images/stories/vol2_issue1/files/lars_lovlie_techno_edu.pdf
(7) Løvli, Lars, Redefinerer dannelse, Intervju med Universitas.no, 2009 (Sitert 15.09.2010) Tilgjengelig: http://universitas.no/magasin/53069/redefinerer-dannelse/
(8) Erstad, Ole. Digital kompetanse i skolen – en innføring. 1.utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2005
(9) Tapscott, Don. Growing Up Digital: The Rise of the Net Generation, Mcgraw-Hill Publishing, 1999
(10) Krumsvik, Rune. (red.) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget, 2007
(11) Mead, Margaret. Broen over generasjonskløften. Oslo:Universitetsforlaget, 1971
(12) Millard, E. Towards a literacy of fusion: new times, new teaching and learning?. Reading, 37: 3–8.
doi: 10.1111/1467-9345.3701002, 2003
(13) Drotner, Kirsten: Medier for fremtiden – born og unge og det nye medielandskab. Købehavn: Høst
& Søn, 2001
(14) Buckingham, David: Defining digital literacy – What do young people need to know about digital media? Digital kompetanse. Nordic Journal of Digital Literacy, Vol 4, 2006
(15) Rudd, Tim (2008) Exploring the impact of whole-school design projects
A case study of Fountaineers: designing an interactive, programmable water fountain. Futurelab. (Sitert: 24.09.2010). Tilgjengelig: http://www.futurelab.org.uk/resources/documents/project_reports/Fountaineers_case_study.pdf
(16) Mishra , P & Koehler, M. Introducing Technological Pedagogical Content Knowledge (Paper) 2008 (Sitert 21.10.2010) Tilgjengeleg via: http://punya.educ.msu.edu/presentations/AERA2008/MishraKoehler_AERA2008.pdf
(17) Bratvold, E & Kyrkjebø, F. IKT i skulen – kva, kven og kvifor? 2009 Tilgjengelig: http://www.itu.no/Last+ned+%22IKT+i+skulen+-+kva,+kven,+korleis+og+kvifor%22.9UFRHG2l.ips
(18) O.E. Hatlevik, G. Ottestad, J.H. Skaug, V. Kløvstad og O. Berge, ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand (Oslo: ITU, 2009). (Sitert 19.09.2010) Tilgjengeleg: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
(19) Søby, Morten: Morgendagens skole, Digital kompetanse. Nordic Journal of Digital Literacy, Vol 4, 2006
(20) Wesh, Michael. A vision of students today. 2007 (Sett, 14.09.2010) Tilgjengelig: http://www.youtube.com/watch?v=dGCJ46vyR9o (video)