tirsdag 6. desember 2011

Skitch

Jeg lager en del manualer til programmer osv til bruk internt på skolen. Etter å ha testet ut ulike løsninger har jeg nå holdt meg til å lage manualene i pages og ta skjermdumper med Skitch. Skitch er et enkelt program og bruke og er gratis tilgjengelig i mac-appstore. Sammen med Pages og eksport til pdf gir det enkelt verktøy for å skape gode manualer med en blanding av tekst og illustrasjoner.
Du kan laste ned Skitch her:
Skitch - Skitch
Direktelinken til Skitch er laget med apples linkmaker

lørdag 19. november 2011

Metodedel masteroppgave


Metodedel av masteroppgave
Vitenskapsteori og metode

Innledning
Jeg skal se nærmere på et prosjekt på min egen skole der vi i løpet av dette året skal teste ut iPad brukt som presentasjonsverktøy. Skolen har kjøpt inn 18 iPader og fordelt disse på lærere i fellesfag, noen i hver faggruppe.

Ipadene er kjøpt inn istedenfor smartboard eller e-beamløsninger og  problemstillingen i min studie fokuserer på det samme. Hvordan vil iPad fungere som et presentasjonsverktøy i klasserommet? Dette leder til to forskningsspørsmål: Hvordan vil bruk av iPad som presentasjonsverktøy påvirke klasseledelse i den digitale skolen? På hvilken måte vil dette påvirke lærernes digitale kompetanse? 

Skolens mål med prosjektet er å få til fleksible løsninger som i større grad er knyttet til person enn klasserom. Skolen er bygget som en åpen skole med arbeidslandskap kombinert med tradisjonelle klasserom, grupperom og auditorier. Prosjektet blir fra skolens side og sett på som et kompetansehevende tiltak blant personalet.

Det er for tiden flere prosjekter om iPad og andre nettbrett som for eksempel Samsung galaxy tab i skolen i Norge. Ved Harestad ungdomsskole i Randaberg kommune er de i gang med 1:1 prosjekt med Asus nettbrett TF101 i en 9.klasse. I studien Ipad as a pedagogical device (Valstad, 2010) ser forfatteren på muligheter som ligger i bruk av iPad og applikasjoner knyttet til denne i skolesammenheng. Studien er et studentprosjekt og gjennomført uten testing i undervisningssituasjoner som en forstudie til Introducing iPad in a Norwegian High School (Valstad, 2011)  Begge studiene til Valstad er gjort i samarbeid med prosjektet Framsikt i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet har som formål å se på bruk av (ny)teknologi i skolen. Et annet prosjektmiljø i Norge knytter seg til akronymet RIKT (ressurs for IKT i skolen). RIKT samarbeider med skoler om kurs i bruk av iPad og har blant annet gitt ut to e-bøker om bruk av iPad i henholdvis grunnskole (RIKT, 2011a) og videregående skole (RIKT, 2011b). RIKT er ikke forskningsbasert, men et firma som selger løsninger til næringsliv og skole og bøkene jeg viste til må ses på som opplæringsbøker i bruk av iPad, ikke prosjektevalueringer.  Min studie skiller seg fra en del av disse studiene ved at den i større grad tar lærernes perspektiv og ser iPad som et verktøy for presentasjon og relaterer dette til klasseledelse og digital kompetanse.

Metode
Studiens datainnsamlingfase vil være delt i to hoveddeler,  en del med  brukertesting av applikasjoner og en del med bruk av observasjon og samtaler i fokusgruppe.

Brukertesting
For å kunne gjennomføre prosjektet trenger skolen tilgang til gode applikasjoner som forener brukervennlighet med fleksibilitet og stabilitet og som kan brukes sammen med skolens nett,  maskiner og annet utstyr. Jeg vil som første del i min studie teste og vurdere en del slike applikasjoner.  Metoden i denne del av studien vil ligge nært opp til det som ofte benevnes som brukertesting av programvare der man tester ulike programmer etter klart definerte kriterier og kommer frem til de programmer som kan brukes med eventuelle forbedringer som må gjøres eller en liste over krav som ikke er oppnådd. Når man selv utvikler programmer vil man da måtte arbeide videre med å oppnå disse kravene. Hvis de applikasjonene jeg skal teste ikke oppfyller de krav vi har satt vil vi enten måtte lete etter alternativer til applikasjonen eller bruke en applikasjon som ikke fullt ut tilfredsstiller de krav vi har til aktuelle applikasjoner. Det vil innenfor rammen av dette prosjektet ikke være mulig å utvikle egne applikasjoner.

Kravene vi stiller til applikasjoner vil både ha en pedagogisk og en teknisk side. Teknisk vil brukertestingen være basert på kriterier knyttet til DUXU (design, user, experience, usability) (Aaron, 2011) og HCI, Human computer interaction (Lazar, Jinjuan, Hocheiser, 2010) samt Apple sine egne retningslinjer for brukervennlighet og applikasjonsprogrammering i iOS; iOS Human Interface Guidelines (Apple, 2011) Dette er teorier og fremgangsmåter som det vil bli redegjort for i studiens teorikapittel, men kort sagt går det ut på at man tester om programvaren oppfyller bestemte krav og kriterier som man har satt. Det kan være krav knyttet til maskinenes hardware, men hovedvekten legges på brukeropplevelsen av programmet. Spørsmål man stiller kan være slike som: Er det enkelt å åpne programmet? Tar det lang tid å åpne programmet? Er det enkelt å navigere i programmet? Er programmets navigasjon og menyvalg intiuitive og basert på standarder knyttet til ikoner, navigasjon osv? Vil programmet kunne brukes av personer med spesielle behov? Jeg vil i tillegg måtte se på lokale kriterier knyttet til bruk i klasserommet, pris, begrensninger i skolens nett osv. Den pedagogiske delen av testingen vil delvis sammenfalle med og ha det samme utgangspunktet som den tekniske, men jeg vil i tillegg basere pedagogiske kriterier på Mayer (2001, 2005) sine funn om læring gjennom mulitmedialt innhold. 

Jeg vil utføre testingen av applikasjonene på egen hånd for så å presentere resultatene og de aktuelle applikasjonene for lærerne i gruppen. Disse vil så danne utgangspunkt for klasseromsobservasjon og datainnsamling gjennom bruk av fokusgrupper.

Kasusstudie
Studien kan ses på som en kasusstudie, selv om kasusstudie defineres noe ulikt av ulike forskere. Postholm (2010, s. 50) skiller mellom de som oppfatter en kasusstudie som ”et studium av kasus og at dette kasuset kan studeres ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger som fenomenologi og etnografi” og de som hevder at kasusstudiet er å betrakte "som en metodisk tilnærming på lik linje med eksempelvis fenomenologi og etnografiske studier”. Jeg velger her å se på kasusstudie som en egen metodisk tilnærming og på den  bakgrunn, samt på bakgrunn av valg gjort i problemstilling, forskningsspørsmål og i målet med undersøkelsen mener jeg at en kvalitativ tilnærming vil være den metoden som best mulig sikrer adekvate resultater fra forskningsaktørene i denne delen av studien. Befring (2007, s 41) understreker at ”kasus-metodikken kan ha eit vidt tematisk bruksområde, og vere relevant både når fokus er sett på personar, særlege grupper, institusjonar eller metodar og faglege perspektiv”.

I kasusdelen av studien vil jeg sammen med de lærerne som deltar i iPadgruppen ved skolen se på hvordan prosjektet forløper i klasserommet. Målet med denne delen av studien er å finne ut hvordan iPad og applikasjoner fungerer i bruk i praktisk klasseromsarbeid og få tak i lærernes opplevelser, tanker og erfaringer rundt denne bruken. Postholm (2010, s. 50)  definerer en kasusstudie som ”utforskning av et ”bundet” system, et system som er både tids- og stedbundet. Fokus i en slik studie kan være et program, en hendelse, en aktivitet, et individ eller en institusjon”.  Min studie er situert til en bestemt skole og en gruppe som arbeider på denne skolen. Den er videre begrenset til et verktøy og bruken av dette verktøyet er òg begrenset til skolen som sted. Studien er tidsbundet med en fast tidshorisont for når studien skal være avsluttet. Prosjektet som sådan vil muligens leve videre etter denne tidshorisonten, men da innenfor andre rammer og ikke som fokus for en studie. 

Det er flere ulike former for kasusstudier.  Ringdal (2007) presenterer blant andre casscenarioer det han benevner unik case som er en studie av historiske hendelser, enkeltpersoner eller for eksempel en bedrift. Dette er samme type undersøkelse som Stake (1995) gir betegnelsen intrinsic (indre) kasusstudie. I begrepet unik case ligger et forsøk på å forstå og tolke akkurat den unike casen og ikke se etter generelle forklaringer. Jeg ønsker i min studie å forstå hvordan iPad kan brukes som et aktivt presentasjonsverktøy både på den skolen og i den gruppen av lærere som jeg studerer (unik case), men og å løfte det ut over det spesifikke nivået og gi noen mer generelle føringer som kan brukes i andre og lignende situasjoner.  Jeg finner støtte for det generaliserbare  hos Postholm (2010, s. 51) som hevder at ”Overførbarhet fra ett kasus til ett annet kan skje på grunnlag av en likhet mellom ulike kasus”.  Postholm (2010) har og en kasusstudie typologi som inneholder en form hun benevner som instrumentell kasusstudie. I denne ligger fokus på å bruke de sammenhenger man studerer instrumentelt, noe jeg i min studie kunne gjort ved å bruke de observasjoner jeg gjør i klasserommet mer direkte og kun inn i applikasjonstestingen i del 1. Jeg ønsker imidlertid å se noe utover det rent applikasjonstestende perspektivet og bruke observasjonene til og å si noe om forskningsaktørenes  perspektiv – det emiske perpektivet.

Kasusstudier kan som nevnt tidligere være ulike både i form, metode og innhold. Postholm  (2010) skiller mellom ulike kasusstudier i form av om de er beskrivende, tolkende eller vurderende eller en kombinasjon av disse. Min kasusstudie vil være beskrivende og tolkende knyttet til lærernes praksis i klasserommet, men vil i tillegg være vurderende knyttet til de ulike applikasjonene som testes i del 1. Nettopp dette at man er tett på sine forskningsobjekter er noe Yin (2006, s. 111) understreker.  Han sier blant annet følgende om fordeler med en kasusstudie "Compared to other methods, the strength of the case study method is its ability to examine, in depth a "case" within its real-life context."

Studien vil være preget av et induktivt perspektiv der forskningsaktørenes perpektiv, forhold i den aktuelle sammenhengen og lokasjonen for forskningen må tas med som et parameter i undersøkelsen.  Ikke minst vil min egen rolle som en del av kollegiet på denne skolen være gjenstand for både etiske og forskningstekniske vurderinger. Jeg har på denne skolen en rolle som allerede er gitt, og det samme har forskningsaktørene i studien. Postholm (2010 s. 66) kaller denne  rollen  for en fullstendig medlemsrolle og sier blant annet at ”innenfor denne rollen kan lærere som forsker i sitt eget eller i hverandres klasserom plasseres” .

Innenfor aksjonsforskningen  (Mills, 2011; Tiller, 2004; Furu, Lund, Tiller, 2007) er det sentrale å ville endre praksis og at dette gjøres i et samarbeid mellom forsker og forskningsdeltakere.  Prosjektet jeg ser nærmere på er potensielt praksisendrende, selv om det fra min side ikke er et uttalt mål at praksis skal endres.  Min rolle vil i applikasjonsdelen være både aktiv og deltakende og jeg vil jobbe nært på lærerne i utvalget gjennom alle deler av prosessen. Sett på bakgrunn av dette kan vi si at min studie er en kasusstudie med et aksjonsforskende element.

Observasjon
Det er lærerne som sammen med iPadens hardware og softwareapplikasjoner er de sentrale studieobjektene. Jeg vil som sagt studere applikasjonene for seg selv, men det sentrale er å se på hvordan applikasjoner og iPad fremtrer i praktisk bruk i klasserommet. For å få til dette ønsker jeg å gjennomføre klasseromsobservasjon med videoopptak av noen undervisningsøkter der iPad brukes som presentasjonsverktøy. 

Elevene  er ikke en del av denne studien og de vil heller ikke bli observert direkte eller på annen måte delta i undersøkelsen, men som en aktør i klasseommet vil de allikevel kunne ha en påvirkning på resultatet av observasjonen. Dette kan være et problem knyttet til bruken av videokamera til observasjon og jeg har vurdert observasjon med video av kun lærer uten at klassen er tilstede. Jeg velger allikevel å observere lærerne i utvalget mitt i en reell klasseromskontekst og løser dette ved kun å filme læreren i klasseromsobservasjonen. I situasjoner der dette blir vanskelig vil jeg slå kameraet av og gjøre observasjonsnotater direkte i klasserommet.  Jeg vil informere elevene om undersøkelsen og presisere at de ikke har noen direkte rolle i denne. Å observere lærer utenfor klassserommet ville forenklet observasjonsarbeidet noe, men jeg mener samtidig at det ville gjort situasjonen mindre reell og det ville vanskeliggjort en innsikt i klasseledelse som et aspekt ved bruk av iPad. Jeg mener og at det ikke vil være aktuelt å gjøre elevene til en direkte part i studien. Det vil gi et for stort fokusområde og øke faren for å favne for vidt slik at resultatene blir lite konsise. Formålet med studien er ikke å si noe direkte om hvordan elevene opplever verktøybruken, men indirekte kan dette bli et tema i dialogene med involverte lærere. 

Observasjon som metode er valgt for å se de ulike applikasjonene fra del 1 brukt i praksisnære situasjoner.  I observasjonsdelen vil jeg innta en så passiv rolle som mulig. Jeg ønsker for eksempel ikke å hjelpe til med tekniske  eller andre problemer som måtte oppstå. Dette er momenter som jeg vil gjøre klart for forskningsaktørene på forhånd slik at vi har like forventninger om de rollene vi skal ha i klasserommet.

Observasjonen vil være styrt ved at jeg på forhånd vil ha klarlagt hvilke applikasjoner som skal brukes, hvordan de er tenkt brukt osv. Jeg vil da kunne se om de brukes slik formålet er skissert etter brukertestingen. Det er samtidig viktig å ikke ha et for spisset/snevert fokus i observasjonen, men være åpen for det som ikke automatisk passer inn i det skjemaet som er satt opp på forhånd. En naturlig prosess vil her være å gå fra et bredt fokusområde til et mer spisset fokusområde som illustrert i Postholm (2010, figur.3.3, s. 59) 

Funn gjennom observasjonsdelen av studien vil gi meg et utgangspunkt for spørsmål og problemstillinger som det er naturlig å ta videre inn i samtalen med fokusgruppene. For  eksempel så vil vi der kunne ta opp fordeler og ulemper med applikasjoner og iPad generelt som har kommet frem gjennom observasjonsdelen og høre om dette er problemer eller fordeler som de andre og har registrert og evntuelt har løsninger på. 
Fokusgrupper
Fokusgrupper skiller seg fra gruppeintervjuer ved at de ikke har en forsker som leder et intervju i en gruppe, men at forskeren inntar rollen som tilrettelegger av en samtale. Kitzinger (1995, s 299) sier blant annet følgende om fordelen med fokusgrupper 
(...) that instead of the researcher asking each person to respond to a question in turn, people are encouraged to talk to one another: asking questions, exchanging anecdotes and commenting on each others' experiences and points of view. The method is particularly useful for exploring people's knowledge and experiences and can be used to examine not only what people think but how they think and why they think that way. 

Denne frie formen som Kitzinger her legger vekt på er en form som vil passe godt til det utvalget av lærere jeg har og til innholdet som skal være gruppens tema. Gruppen er her inne i en eksplorativ fase og det er deres erfaringer jeg er ute etter.  I denne sammenhengen kan det være en fordel at deltakerne i gruppene kjenner hverandre fra før og er trygge på hverandre, men det kan òg være en ulempe i og med at etablerte roller utenfor gruppen tas med inn i dialogen i fokusgruppen.  Dette sammen med at jeg som forsker og har en rolle i ipadgruppen som en tilrettelegger for denne gjør at jeg velger fokusgruppeintervjuer både for å redusere min egen rolle noe i forhold til den jeg vil inneha i et mer rent intervjubasert opplegg og fordi, som jeg har sagt tidligere og som Kitzinger (1995) er inne på, at en dialog i en fokusgruppe vil kunne frembringe momenter som ellers kan forbli skjult, for eksempel med at fokus blir mer på hvorfor og hvordan enn kun på hva. I forbindelse med Connectivism og teori knyttet til dette snakker Siemens (2010) om den utvidede kunnskapen som er tilstede i nettverk og da uten at den enkelte nettverksdeltaker har oversikt over denne. Det er et perspektiv som kan være med og understøtte at jeg gjennom bruk av fokusgrupper vil kunne få frem mer av den kunnskapen som ligger i dette noe avgrensede nettverket.  Det samme momentet understrekes av Morgan (1997) som sammenligner fokusgrupper med andre datainnsamlingsmetoder og blant annet hevder følgende om fokusgrupper sammenlignet med individuelle intervjuer: 
The comparative advantage of focus groups as a interview technique lies in their ability to observere interactions on a topic. Group discussions provide direct evidence about similarities and differences in the participants` opinions and experiences as opposes to reaching such conclusions from post hoc analysis of separate statements from each interviewee. (1997, s 10)  

Samtalene vil være det som karakteriseres som semistrukturerte, noe som "kjennetegnes ved at man på forhånd har satt opp hovedspørsmål og saker eller tema, men uten å fastlegge i detalj spørsmålsformuleringer og rekkefølgen av spørsmålene". (Ryen, 2002, s.99)  Jeg vil ha en agenda, men vil og la samtalene få utvikle seg relativt fritt.  Kvale og Brinkmann  (2009, s. 162) hevder at 
 Fokusgruppeintervjuet er velegnet  til eksplorative undersøkelser på et nytt område, ettersom den livlige, kollektive ordvekslingen kan bringe frem flere spontane ekspressive og emosjonelle synspunkter enn når man bruker individuelle og ofte mer kognitive intervjuer. 
Det er denne noe uformelle idemyldringstanken som både Kitzinger (1995)  og Kvale og Brinkmann (2009) vektlegger jeg vil ha med meg inn i undersøkelsen og som jeg mener i denne sammenhengen vil gi et utvidet og bedret datagrunnlag sammenlignet med andre aktuelle metoder.

Kvale og Brinkmann (2009) antyder en god fokusgruppestørrelse til å være på 6 til 10 personer. Jeg ønsker i min undersøkelse å legge meg i den nederste del av dette intervallet og etablere to fokusgrupper med 6-7 deltakere i hver. Jeg får da dekket alle de fag og studieretninger som er aktuelle samtidig som et mindre utvalg vil være lettere å administrere gjennom selve gruppeprosessen og ikke minst i etterkant når samtalene skal transkriberes og analyseres. Dette er samtidig avhengig av at mange nok av aktørene i det aktuelle utvalget er villlige til å delta i fokusgruppene. 
Design
pastedGraphic.pdf
Figur 1: Studiedesign

I figur 1 er studiedesignen skissert. Som figuren viser vil studien vil ha en lineær form fra opprettelsen av en iPadgruppe via bruktertesting av applikasjoner til observasjon, fokusgrupper og analyse. Appliasjonsdelen av studien vil være ferdig gjennomført i løpet av desember 2011, lærerne i ipadgruppen vil så ha januar til å selv prøve ut applikasjonene før klasseromsobservasjon og fokusgruppeintervju gjennomføres i februar 2012. 

Utvalg
Applikasjoner
Det vil være naturlig å starte med et relativt stort antall applikasjoner, gjennomføre en kort test av disse og så plukke ut et noe mindre antall på ca 8-10 applikasjoner som er aktuelle. Disse vil så måtte gå gjennom en grundigere testing før et sett med maksimalt 4  applikasjoner vi skal bruke/se på i observasjonsdelen er klart. Applikasjonsdelen av iPad og nettbrett universet er uoversiktelig med et høyt antall applikasjoner og det blir hele tiden flere,   samtidig som lanserte applikasjoner er i stadig endring og utvikling. Det vil derfor være sentralt for undersøkelsen videre å gjøre en så god og grundig jobb her som mulig for å kunne få et godt sett med applikasjoner å arbeide videre med. Samtidig vil et slik utvalg ha den fordel at man da ikke hopper fra applikasjon til applikasjon straks det dukker opp noe nytt. Ulempen vil være at man da risikerer å gå glipp av flere gode og aktuelle applikasjoner. Dette er en ulempe som man allikevel må ta med hvis en slik studie skal være gjennomførbar innenfor de tidsrammene og ressursene  som her er aktuelle å bruke.  

Observasjon
Utvalget i denne kasusstudien er gitt på forhånd ved at interesserte lærere har meldt seg til å teste ut iPad som et presentasjonsverktøy og at avdelingsleder for fellesfag ved skolen på bakgrunn av denne prosessen har satt sammen en iPadgruppe.  Utvelgingen av de 2-3 lærerne som skal være forskningsaktører i observasjonsdelen av undersøkelsen  vil baseres på en styrt trekking fra utvalget på totalt 18 lærere. Et av utvalgskriteriene vil være at de skal representere ulike fag slik at observasjonen muliggjør en sammenligning mellom fag og om de ulike applikasjonene brukes forskjellig fagene i mellom. Det er samtidig en forutsetning at de samtykker til observasjon og jeg må og ta i betraktning den muligheten at noen kan trekke seg underveis i prosessen.  Hver lærer som er med på observasjonen vil bli observert i en skoletime à 45 minutt. Det vil med tre observasjonsmuligheter gi meg et observasjons-materiale på  ca 135 minutt.  Jeg vil gjennomføre observasjonene før fokusgruppeintervjuene. Dette vil  gi meg noe mer viten om hvordan applikasjoner og iPad brukes og skape noen innfallsvinkler til samtalene i gruppene. 

Fokusgrupper
Jeg ønsker å etablere 2 fokusgrupper med 6-7 medlemmer i hver gruppe. Disse vil settes sammen på tvers av fag og nivå slik at så mange synspunkter som mulig kan trekkes frem og diskuteres i gruppen. Fokusgruppene skal diskutere bruk av iPad som  presentasjonsverktøy og hvordan dette påvirker klasseledelse i timene deres.  Det vil òg være et tema om lærerne opplever at de har fått styrket sin digitale kompetanse gjennom prosjektet.
 Fokusgruppeintervjuene vil ha en varighet på ca 1 time og jeg ønsker å gjennomføre en samtale pr gruppe, totalt ca 2 timer med intervju. 

Analyse
Som datainnsamlingsdelen vil òg denne delen være todelt. Applikasjonsstudien ses på som en del for seg som er avsluttet når observasjon og fokusgruppedelen starter. Brukertestingen vil dokumenteres ved hjelp av skjermbilder fra programmene og analysen av applikasjonene vil være basert på teori om brukertesting samt ulike teoretiske prinsipper for læring i mulitmediale sammenhenger.

Observasjonsdelen vil være dokumentert på video og i en observasjonslogg. Transkripsjoner av dette sammen med logger fra fokusgruppene vil kunne gi et grunnlag for å si noe om iPad brukt som presentasjonsverktøy relatert til både klasseledelse og digital kompetanse. 

Transkripsjoner fra observasjonen og fokusgruppeintervjuene vil bli analysert ved hjelp av dataprogrammet Hyperresearch. Her vil jeg se etter sammenhenger i materialet ved å kode dette. Postholm (2010) skiller mellom åpen og selektiv koding, i åpen koding gis fenomener i datamaterialet navn og kategoriseres, i den selektive systematiseres dette i ulike kategorier.  Et eksempel  på en slik sammenheng kan være om det er samsvar mellom lærerenes opplevelse av egen digitale kompetanse og deres positive eller negative erfaring med bruk av iPad som presentasjonsverktøy? Sammenhenger eller andre sentrale momenter i materialet vil ses i lys av teori og settes i sammheng med problemstilling og forskningsspørsmål. Dette vil være en induktiv prosess der jeg vil gå flere runder fra transkripsjoner, til teori og tilbake igjen. 

Reliabilitet og validitet
Reliabiliteten i undersøkelsen skal sikres gjennom en godt fundert metode der både forskningsetiske aspekter og andre aspekter er søkt tatt hensyn til. Innholdet av ulike deler, applikasjonsstudie, observasjon og fokusgrupper sikrer flere metoder som sammen skal søke å gi et så  pålitelig bilde av studiefokuset som mulig. Deler av studien vil forhåpentligvis være generaliserbar utover dette ene kasuset, men det er viktig i analysesammenheng å ikke overgeneralisere funn i undersøkelsen. Samtidig er det gjennom analysen sentralt å være åpen for det som det innsamlede materialet forteller og analysere på en slik måte at validiteten i det innsamlede materialet beholdes gjennom hele analysen.  Dette vil være spesielt sentralt i undersøkelser av denne typen der jeg som forsker selv er en del av kollegiet det forskes på. Resultatene i min studie vil være basert på egen fortolkning av det innsamlede materialet. Dette er vanlig i kvalitativ forskning og stiller krav til transparens både i innsamling, metodevalg og analyse. Jeg vil søke å sikre dette gjennom å skriftliggjøre analyseprosessen og metodevalgene som er gjort slik at prosessen fram mot konkluderende resultater er så synlig som mulig. 

Referanser
Aaron, M. (red) (2011) Design, User Experience, and Usability. Theory, methods, Tools and Practice. Springer
Apple (2011) iOS Human Interface Guidelines. Tilgjengelig: 
Lastet ned: 02.11.2011.
Befring, E. (2007) Forskningsmetode med etikk og statistikk. 2. Utgave. Det norske 
samlaget, Oslo 
Furu, E. M., Lund, T., Tiller, T. (2007). Action research: A nordic perspective. Kristiansand: 
Høyskoleforlaget
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. 2. Utgave. 
Gyldendal akademisk, Oslo, 
Kitzinger, J. (1995) Qualitative research. Introducing focus groups., British medical journal, 311, p.299
Lazar, J., Jinjuan, H. F., Hochheiser, H. (2010) Research methods in Human-Computer interaction. Wiley publishing.
Mayer, R. E. (2001) Multimedia learning. Cambrigde University Press
Mayer, R. E. (2005) Introduction to multimedia learning. Cambrigde University Press
Mills, G. E. (2011) Action research: a guide for the teacher researcher. Prentice-Hall, New Jersey
Morgan,  D. L. (1997) Focus groups as qualitative research. Oualitive reasearch methods Series, Volume 16, Second edition, Sage Publications. 
Postholm, M. B. (2010) Kvalitativ metode, En innføring med fokus på fenomenologi, 
etnografi og kasusstudier. 2. Utgave.  Universitetsforlaget, Oslo
RIKT (ressurs for IKT i skolen) (2011a) Ipad i grunnskolen. Tilgjengelig som pdf: 
RIKT - iPad i grunnskolen.pdf 6.6 MB og som e-bok (E-pub format)
RIKT (ressurs for IKT i skolen) (2011b) Ipad i videregående skole. Tilgjengelig som pdf: 
iPad i VGS - RIKT.pdf 7.1 MB og som e-bok (E-pub format): 
Ringdal, K. (2007) Enhet og mangfold, samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ 
metode, 2. Utgave. Fagbokforlaget, Bergen
Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen, Fagbokforlaget.
Siemens, George (2010) Knowing knowledge. Tilgjengelig: http://www.elearnspace.org/KnowingKnowledge_LowRes.pdf
Stake, R. E. (1995). The art of case study research. Thousand Oaks, California: Sage. 
Tiller, T. (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Valstad, H. (2010) iPad as a pedagogical device. Akademisk avhandling. NTNU, Trondheim
Valstad, H. (2011) Introducing iPad in a Norwegian High School, Akademisk avhandling. NTNU, Trondheim

torsdag 20. januar 2011

tirsdag 4. januar 2011

The superbook of webtools

Kom over denne boken med gode og konkrete verktøytips. Ta en titt på den her