IT-rommet

Skitch

2011-12-06T12:54:00.001+01:00

Jeg lager en del manualer til programmer osv til bruk internt på skolen. Etter å ha testet ut ulike løsninger har jeg nå holdt meg til å lage manualene i pages og ta skjermdumper med Skitch. Skitch er et enkelt program og bruke og er gratis tilgjengelig i mac-appstore. Sammen med Pages og eksport til pdf gir det enkelt verktøy for å skape gode manualer med en blanding av tekst og illustrasjoner.
Du kan laste ned Skitch her:

Direktelinken til Skitch er laget med apples linkmaker

Metodedel masteroppgave

2011-11-19T19:24:00.001+01:00

Metodedel av masteroppgave

Vitenskapsteori og metode

Innledning

Jeg skal se nærmere på et prosjekt på min egen skole der vi i løpet av dette året skal teste ut iPad brukt som presentasjonsverktøy. Skolen har kjøpt inn 18 iPader og fordelt disse på lærere i fellesfag, noen i hver faggruppe.

Ipadene er kjøpt inn istedenfor smartboard eller e-beamløsninger og problemstillingen i min studie fokuserer på det samme. Hvordan vil iPad fungere som et presentasjonsverktøy i klasserommet? Dette leder til to forskningsspørsmål: Hvordan vil bruk av iPad som presentasjonsverktøy påvirke klasseledelse i den digitale skolen? På hvilken måte vil dette påvirke lærernes digitale kompetanse?

Skolens mål med prosjektet er å få til fleksible løsninger som i større grad er knyttet til person enn klasserom. Skolen er bygget som en åpen skole med arbeidslandskap kombinert med tradisjonelle klasserom, grupperom og auditorier. Prosjektet blir fra skolens side og sett på som et kompetansehevende tiltak blant personalet.

Det er for tiden flere prosjekter om iPad og andre nettbrett som for eksempel Samsung galaxy tab i skolen i Norge. Ved Harestad ungdomsskole i Randaberg kommune er de i gang med 1:1 prosjekt med Asus nettbrett TF101 i en 9.klasse. I studien Ipad as a pedagogical device (Valstad, 2010) ser forfatteren på muligheter som ligger i bruk av iPad og applikasjoner knyttet til denne i skolesammenheng. Studien er et studentprosjekt og gjennomført uten testing i undervisningssituasjoner som en forstudie til Introducing iPad in a Norwegian High School (Valstad, 2011) Begge studiene til Valstad er gjort i samarbeid med prosjektet Framsikt i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet har som formål å se på bruk av (ny)teknologi i skolen. Et annet prosjektmiljø i Norge knytter seg til akronymet RIKT (ressurs for IKT i skolen). RIKT samarbeider med skoler om kurs i bruk av iPad og har blant annet gitt ut to e-bøker om bruk av iPad i henholdvis grunnskole (RIKT, 2011a) og videregående skole (RIKT, 2011b). RIKT er ikke forskningsbasert, men et firma som selger løsninger til næringsliv og skole og bøkene jeg viste til må ses på som opplæringsbøker i bruk av iPad, ikke prosjektevalueringer. Min studie skiller seg fra en del av disse studiene ved at den i større grad tar lærernes perspektiv og ser iPad som et verktøy for presentasjon og relaterer dette til klasseledelse og digital kompetanse.

Metode

Studiens datainnsamlingfase vil være delt i to hoveddeler, en del med brukertesting av applikasjoner og en del med bruk av observasjon og samtaler i fokusgruppe.

Brukertesting

For å kunne gjennomføre prosjektet trenger skolen tilgang til gode applikasjoner som forener brukervennlighet med fleksibilitet og stabilitet og som kan brukes sammen med skolens nett, maskiner og annet utstyr. Jeg vil som første del i min studie teste og vurdere en del slike applikasjoner. Metoden i denne del av studien vil ligge nært opp til det som ofte benevnes som brukertesting av programvare der man tester ulike programmer etter klart definerte kriterier og kommer frem til de programmer som kan brukes med eventuelle forbedringer som må gjøres eller en liste over krav som ikke er oppnådd. Når man selv utvikler programmer vil man da måtte arbeide videre med å oppnå disse kravene. Hvis de applikasjonene jeg skal teste ikke oppfyller de krav vi har satt vil vi enten måtte lete etter alternativer til applikasjonen eller bruke en applikasjon som ikke fullt ut tilfredsstiller de krav vi har til aktuelle applikasjoner. Det vil innenfor rammen av dette prosjektet ikke være mulig å utvikle egne applikasjoner.

Kravene vi stiller til applikasjoner vil både ha en pedagogisk og en teknisk side. Teknisk vil brukertestingen være basert på kriterier knyttet til DUXU (design, user, experience, usability) (Aaron, 2011) og HCI, Human computer interaction (Lazar, Jinjuan, Hocheiser, 2010) samt Apple sine egne retningslinjer for brukervennlighet og applikasjonsprogrammering i iOS; iOS Human Interface Guidelines (Apple, 2011) Dette er teorier og fremgangsmåter som det vil bli redegjort for i studiens teorikapittel, men kort sagt går det ut på at man tester om programvaren oppfyller bestemte krav og kriterier som man har satt. Det kan være krav knyttet til maskinenes hardware, men hovedvekten legges på brukeropplevelsen av programmet. Spørsmål man stiller kan være slike som: Er det enkelt å åpne programmet? Tar det lang tid å åpne programmet? Er det enkelt å navigere i programmet? Er programmets navigasjon og menyvalg intiuitive og basert på standarder knyttet til ikoner, navigasjon osv? Vil programmet kunne brukes av personer med spesielle behov? Jeg vil i tillegg måtte se på lokale kriterier knyttet til bruk i klasserommet, pris, begrensninger i skolens nett osv. Den pedagogiske delen av testingen vil delvis sammenfalle med og ha det samme utgangspunktet som den tekniske, men jeg vil i tillegg basere pedagogiske kriterier på Mayer (2001, 2005) sine funn om læring gjennom mulitmedialt innhold.

Jeg vil utføre testingen av applikasjonene på egen hånd for så å presentere resultatene og de aktuelle applikasjonene for lærerne i gruppen. Disse vil så danne utgangspunkt for klasseromsobservasjon og datainnsamling gjennom bruk av fokusgrupper.

Kasusstudie

Studien kan ses på som en kasusstudie, selv om kasusstudie defineres noe ulikt av ulike forskere. Postholm (2010, s. 50) skiller mellom de som oppfatter en kasusstudie som ”et studium av kasus og at dette kasuset kan studeres ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger som fenomenologi og etnografi” og de som hevder at kasusstudiet er å betrakte "som en metodisk tilnærming på lik linje med eksempelvis fenomenologi og etnografiske studier”. Jeg velger her å se på kasusstudie som en egen metodisk tilnærming og på den bakgrunn, samt på bakgrunn av valg gjort i problemstilling, forskningsspørsmål og i målet med undersøkelsen mener jeg at en kvalitativ tilnærming vil være den metoden som best mulig sikrer adekvate resultater fra forskningsaktørene i denne delen av studien. Befring (2007, s 41) understreker at ”kasus-metodikken kan ha eit vidt tematisk bruksområde, og vere relevant både når fokus er sett på personar, særlege grupper, institusjonar eller metodar og faglege perspektiv”.

I kasusdelen av studien vil jeg sammen med de lærerne som deltar i iPadgruppen ved skolen se på hvordan prosjektet forløper i klasserommet. Målet med denne delen av studien er å finne ut hvordan iPad og applikasjoner fungerer i bruk i praktisk klasseromsarbeid og få tak i lærernes opplevelser, tanker og erfaringer rundt denne bruken. Postholm (2010, s. 50) definerer en kasusstudie som ”utforskning av et ”bundet” system, et system som er både tids- og stedbundet. Fokus i en slik studie kan være et program, en hendelse, en aktivitet, et individ eller en institusjon”. Min studie er situert til en bestemt skole og en gruppe som arbeider på denne skolen. Den er videre begrenset til et verktøy og bruken av dette verktøyet er òg begrenset til skolen som sted. Studien er tidsbundet med en fast tidshorisont for når studien skal være avsluttet. Prosjektet som sådan vil muligens leve videre etter denne tidshorisonten, men da innenfor andre rammer og ikke som fokus for en studie.

Det er flere ulike former for kasusstudier. Ringdal (2007) presenterer blant andre casscenarioer det han benevner unik case som er en studie av historiske hendelser, enkeltpersoner eller for eksempel en bedrift. Dette er samme type undersøkelse som Stake (1995) gir betegnelsen intrinsic (indre) kasusstudie. I begrepet unik case ligger et forsøk på å forstå og tolke akkurat den unike casen og ikke se etter generelle forklaringer. Jeg ønsker i min studie å forstå hvordan iPad kan brukes som et aktivt presentasjonsverktøy både på den skolen og i den gruppen av lærere som jeg studerer (unik case), men og å løfte det ut over det spesifikke nivået og gi noen mer generelle føringer som kan brukes i andre og lignende situasjoner. Jeg finner støtte for det generaliserbare hos Postholm (2010, s. 51) som hevder at ”Overførbarhet fra ett kasus til ett annet kan skje på grunnlag av en likhet mellom ulike kasus”. Postholm (2010) har og en kasusstudie typologi som inneholder en form hun benevner som instrumentell kasusstudie. I denne ligger fokus på å bruke de sammenhenger man studerer instrumentelt, noe jeg i min studie kunne gjort ved å bruke de observasjoner jeg gjør i klasserommet mer direkte og kun inn i applikasjonstestingen i del 1. Jeg ønsker imidlertid å se noe utover det rent applikasjonstestende perspektivet og bruke observasjonene til og å si noe om forskningsaktørenes perspektiv – det emiske perpektivet.

Kasusstudier kan som nevnt tidligere være ulike både i form, metode og innhold. Postholm (2010) skiller mellom ulike kasusstudier i form av om de er beskrivende, tolkende eller vurderende eller en kombinasjon av disse. Min kasusstudie vil være beskrivende og tolkende knyttet til lærernes praksis i klasserommet, men vil i tillegg være vurderende knyttet til de ulike applikasjonene som testes i del 1. Nettopp dette at man er tett på sine forskningsobjekter er noe Yin (2006, s. 111) understreker. Han sier blant annet følgende om fordeler med en kasusstudie "Compared to other methods, the strength of the case study method is its ability to examine, in depth a "case" within its real-life context."

Studien vil være preget av et induktivt perspektiv der forskningsaktørenes perpektiv, forhold i den aktuelle sammenhengen og lokasjonen for forskningen må tas med som et parameter i undersøkelsen. Ikke minst vil min egen rolle som en del av kollegiet på denne skolen være gjenstand for både etiske og forskningstekniske vurderinger. Jeg har på denne skolen en rolle som allerede er gitt, og det samme har forskningsaktørene i studien. Postholm (2010 s. 66) kaller denne rollen for en fullstendig medlemsrolle og sier blant annet at ”innenfor denne rollen kan lærere som forsker i sitt eget eller i hverandres klasserom plasseres” .

Innenfor aksjonsforskningen (Mills, 2011; Tiller, 2004; Furu, Lund, Tiller, 2007) er det sentrale å ville endre praksis og at dette gjøres i et samarbeid mellom forsker og forskningsdeltakere. Prosjektet jeg ser nærmere på er potensielt praksisendrende, selv om det fra min side ikke er et uttalt mål at praksis skal endres. Min rolle vil i applikasjonsdelen være både aktiv og deltakende og jeg vil jobbe nært på lærerne i utvalget gjennom alle deler av prosessen. Sett på bakgrunn av dette kan vi si at min studie er en kasusstudie med et aksjonsforskende element.

Observasjon

Det er lærerne som sammen med iPadens hardware og softwareapplikasjoner er de sentrale studieobjektene. Jeg vil som sagt studere applikasjonene for seg selv, men det sentrale er å se på hvordan applikasjoner og iPad fremtrer i praktisk bruk i klasserommet. For å få til dette ønsker jeg å gjennomføre klasseromsobservasjon med videoopptak av noen undervisningsøkter der iPad brukes som presentasjonsverktøy.

Elevene er ikke en del av denne studien og de vil heller ikke bli observert direkte eller på annen måte delta i undersøkelsen, men som en aktør i klasseommet vil de allikevel kunne ha en påvirkning på resultatet av observasjonen. Dette kan være et problem knyttet til bruken av videokamera til observasjon og jeg har vurdert observasjon med video av kun lærer uten at klassen er tilstede. Jeg velger allikevel å observere lærerne i utvalget mitt i en reell klasseromskontekst og løser dette ved kun å filme læreren i klasseromsobservasjonen. I situasjoner der dette blir vanskelig vil jeg slå kameraet av og gjøre observasjonsnotater direkte i klasserommet. Jeg vil informere elevene om undersøkelsen og presisere at de ikke har noen direkte rolle i denne. Å observere lærer utenfor klassserommet ville forenklet observasjonsarbeidet noe, men jeg mener samtidig at det ville gjort situasjonen mindre reell og det ville vanskeliggjort en innsikt i klasseledelse som et aspekt ved bruk av iPad. Jeg mener og at det ikke vil være aktuelt å gjøre elevene til en direkte part i studien. Det vil gi et for stort fokusområde og øke faren for å favne for vidt slik at resultatene blir lite konsise. Formålet med studien er ikke å si noe direkte om hvordan elevene opplever verktøybruken, men indirekte kan dette bli et tema i dialogene med involverte lærere.

Observasjon som metode er valgt for å se de ulike applikasjonene fra del 1 brukt i praksisnære situasjoner. I observasjonsdelen vil jeg innta en så passiv rolle som mulig. Jeg ønsker for eksempel ikke å hjelpe til med tekniske eller andre problemer som måtte oppstå. Dette er momenter som jeg vil gjøre klart for forskningsaktørene på forhånd slik at vi har like forventninger om de rollene vi skal ha i klasserommet.

Observasjonen vil være styrt ved at jeg på forhånd vil ha klarlagt hvilke applikasjoner som skal brukes, hvordan de er tenkt brukt osv. Jeg vil da kunne se om de brukes slik formålet er skissert etter brukertestingen. Det er samtidig viktig å ikke ha et for spisset/snevert fokus i observasjonen, men være åpen for det som ikke automatisk passer inn i det skjemaet som er satt opp på forhånd. En naturlig prosess vil her være å gå fra et bredt fokusområde til et mer spisset fokusområde som illustrert i Postholm (2010, figur.3.3, s. 59)

Funn gjennom observasjonsdelen av studien vil gi meg et utgangspunkt for spørsmål og problemstillinger som det er naturlig å ta videre inn i samtalen med fokusgruppene. For eksempel så vil vi der kunne ta opp fordeler og ulemper med applikasjoner og iPad generelt som har kommet frem gjennom observasjonsdelen og høre om dette er problemer eller fordeler som de andre og har registrert og evntuelt har løsninger på.

Fokusgrupper

Fokusgrupper skiller seg fra gruppeintervjuer ved at de ikke har en forsker som leder et intervju i en gruppe, men at forskeren inntar rollen som tilrettelegger av en samtale. Kitzinger (1995, s 299) sier blant annet følgende om fordelen med fokusgrupper

(...) that instead of the researcher asking each person to respond to a question in turn, people are encouraged to talk to one another: asking questions, exchanging anecdotes and commenting on each others' experiences and points of view. The method is particularly useful for exploring people's knowledge and experiences and can be used to examine not only what people think but how they think and why they think that way.

Denne frie formen som Kitzinger her legger vekt på er en form som vil passe godt til det utvalget av lærere jeg har og til innholdet som skal være gruppens tema. Gruppen er her inne i en eksplorativ fase og det er deres erfaringer jeg er ute etter. I denne sammenhengen kan det være en fordel at deltakerne i gruppene kjenner hverandre fra før og er trygge på hverandre, men det kan òg være en ulempe i og med at etablerte roller utenfor gruppen tas med inn i dialogen i fokusgruppen. Dette sammen med at jeg som forsker og har en rolle i ipadgruppen som en tilrettelegger for denne gjør at jeg velger fokusgruppeintervjuer både for å redusere min egen rolle noe i forhold til den jeg vil inneha i et mer rent intervjubasert opplegg og fordi, som jeg har sagt tidligere og som Kitzinger (1995) er inne på, at en dialog i en fokusgruppe vil kunne frembringe momenter som ellers kan forbli skjult, for eksempel med at fokus blir mer på hvorfor og hvordan enn kun på hva. I forbindelse med Connectivism og teori knyttet til dette snakker Siemens (2010) om den utvidede kunnskapen som er tilstede i nettverk og da uten at den enkelte nettverksdeltaker har oversikt over denne. Det er et perspektiv som kan være med og understøtte at jeg gjennom bruk av fokusgrupper vil kunne få frem mer av den kunnskapen som ligger i dette noe avgrensede nettverket. Det samme momentet understrekes av Morgan (1997) som sammenligner fokusgrupper med andre datainnsamlingsmetoder og blant annet hevder følgende om fokusgrupper sammenlignet med individuelle intervjuer:

The comparative advantage of focus groups as a interview technique lies in their ability to observere interactions on a topic. Group discussions provide direct evidence about similarities and differences in the participants` opinions and experiences as opposes to reaching such conclusions from post hoc analysis of separate statements from each interviewee. (1997, s 10)

Samtalene vil være det som karakteriseres som semistrukturerte, noe som "kjennetegnes ved at man på forhånd har satt opp hovedspørsmål og saker eller tema, men uten å fastlegge i detalj spørsmålsformuleringer og rekkefølgen av spørsmålene". (Ryen, 2002, s.99) Jeg vil ha en agenda, men vil og la samtalene få utvikle seg relativt fritt. Kvale og Brinkmann (2009, s. 162) hevder at

Fokusgruppeintervjuet er velegnet til eksplorative undersøkelser på et nytt område, ettersom den livlige, kollektive ordvekslingen kan bringe frem flere spontane ekspressive og emosjonelle synspunkter enn når man bruker individuelle og ofte mer kognitive intervjuer.

Det er denne noe uformelle idemyldringstanken som både Kitzinger (1995) og Kvale og Brinkmann (2009) vektlegger jeg vil ha med meg inn i undersøkelsen og som jeg mener i denne sammenhengen vil gi et utvidet og bedret datagrunnlag sammenlignet med andre aktuelle metoder.

Kvale og Brinkmann (2009) antyder en god fokusgruppestørrelse til å være på 6 til 10 personer. Jeg ønsker i min undersøkelse å legge meg i den nederste del av dette intervallet og etablere to fokusgrupper med 6-7 deltakere i hver. Jeg får da dekket alle de fag og studieretninger som er aktuelle samtidig som et mindre utvalg vil være lettere å administrere gjennom selve gruppeprosessen og ikke minst i etterkant når samtalene skal transkriberes og analyseres. Dette er samtidig avhengig av at mange nok av aktørene i det aktuelle utvalget er villlige til å delta i fokusgruppene.

Design

Figur 1: Studiedesign

I figur 1 er studiedesignen skissert. Som figuren viser vil studien vil ha en lineær form fra opprettelsen av en iPadgruppe via bruktertesting av applikasjoner til observasjon, fokusgrupper og analyse. Appliasjonsdelen av studien vil være ferdig gjennomført i løpet av desember 2011, lærerne i ipadgruppen vil så ha januar til å selv prøve ut applikasjonene før klasseromsobservasjon og fokusgruppeintervju gjennomføres i februar 2012.

Utvalg

Applikasjoner

Det vil være naturlig å starte med et relativt stort antall applikasjoner, gjennomføre en kort test av disse og så plukke ut et noe mindre antall på ca 8-10 applikasjoner som er aktuelle. Disse vil så måtte gå gjennom en grundigere testing før et sett med maksimalt 4 applikasjoner vi skal bruke/se på i observasjonsdelen er klart. Applikasjonsdelen av iPad og nettbrett universet er uoversiktelig med et høyt antall applikasjoner og det blir hele tiden flere, samtidig som lanserte applikasjoner er i stadig endring og utvikling. Det vil derfor være sentralt for undersøkelsen videre å gjøre en så god og grundig jobb her som mulig for å kunne få et godt sett med applikasjoner å arbeide videre med. Samtidig vil et slik utvalg ha den fordel at man da ikke hopper fra applikasjon til applikasjon straks det dukker opp noe nytt. Ulempen vil være at man da risikerer å gå glipp av flere gode og aktuelle applikasjoner. Dette er en ulempe som man allikevel må ta med hvis en slik studie skal være gjennomførbar innenfor de tidsrammene og ressursene som her er aktuelle å bruke.

Observasjon

Utvalget i denne kasusstudien er gitt på forhånd ved at interesserte lærere har meldt seg til å teste ut iPad som et presentasjonsverktøy og at avdelingsleder for fellesfag ved skolen på bakgrunn av denne prosessen har satt sammen en iPadgruppe. Utvelgingen av de 2-3 lærerne som skal være forskningsaktører i observasjonsdelen av undersøkelsen vil baseres på en styrt trekking fra utvalget på totalt 18 lærere. Et av utvalgskriteriene vil være at de skal representere ulike fag slik at observasjonen muliggjør en sammenligning mellom fag og om de ulike applikasjonene brukes forskjellig fagene i mellom. Det er samtidig en forutsetning at de samtykker til observasjon og jeg må og ta i betraktning den muligheten at noen kan trekke seg underveis i prosessen. Hver lærer som er med på observasjonen vil bli observert i en skoletime à 45 minutt. Det vil med tre observasjonsmuligheter gi meg et observasjons-materiale på ca 135 minutt. Jeg vil gjennomføre observasjonene før fokusgruppeintervjuene. Dette vil gi meg noe mer viten om hvordan applikasjoner og iPad brukes og skape noen innfallsvinkler til samtalene i gruppene.

Fokusgrupper

Jeg ønsker å etablere 2 fokusgrupper med 6-7 medlemmer i hver gruppe. Disse vil settes sammen på tvers av fag og nivå slik at så mange synspunkter som mulig kan trekkes frem og diskuteres i gruppen. Fokusgruppene skal diskutere bruk av iPad som presentasjonsverktøy og hvordan dette påvirker klasseledelse i timene deres. Det vil òg være et tema om lærerne opplever at de har fått styrket sin digitale kompetanse gjennom prosjektet.

Fokusgruppeintervjuene vil ha en varighet på ca 1 time og jeg ønsker å gjennomføre en samtale pr gruppe, totalt ca 2 timer med intervju.

Analyse

Som datainnsamlingsdelen vil òg denne delen være todelt. Applikasjonsstudien ses på som en del for seg som er avsluttet når observasjon og fokusgruppedelen starter. Brukertestingen vil dokumenteres ved hjelp av skjermbilder fra programmene og analysen av applikasjonene vil være basert på teori om brukertesting samt ulike teoretiske prinsipper for læring i mulitmediale sammenhenger.

Observasjonsdelen vil være dokumentert på video og i en observasjonslogg. Transkripsjoner av dette sammen med logger fra fokusgruppene vil kunne gi et grunnlag for å si noe om iPad brukt som presentasjonsverktøy relatert til både klasseledelse og digital kompetanse.

Transkripsjoner fra observasjonen og fokusgruppeintervjuene vil bli analysert ved hjelp av dataprogrammet Hyperresearch. Her vil jeg se etter sammenhenger i materialet ved å kode dette. Postholm (2010) skiller mellom åpen og selektiv koding, i åpen koding gis fenomener i datamaterialet navn og kategoriseres, i den selektive systematiseres dette i ulike kategorier. Et eksempel på en slik sammenheng kan være om det er samsvar mellom lærerenes opplevelse av egen digitale kompetanse og deres positive eller negative erfaring med bruk av iPad som presentasjonsverktøy? Sammenhenger eller andre sentrale momenter i materialet vil ses i lys av teori og settes i sammheng med problemstilling og forskningsspørsmål. Dette vil være en induktiv prosess der jeg vil gå flere runder fra transkripsjoner, til teori og tilbake igjen.

Reliabilitet og validitet

Reliabiliteten i undersøkelsen skal sikres gjennom en godt fundert metode der både forskningsetiske aspekter og andre aspekter er søkt tatt hensyn til. Innholdet av ulike deler, applikasjonsstudie, observasjon og fokusgrupper sikrer flere metoder som sammen skal søke å gi et så pålitelig bilde av studiefokuset som mulig. Deler av studien vil forhåpentligvis være generaliserbar utover dette ene kasuset, men det er viktig i analysesammenheng å ikke overgeneralisere funn i undersøkelsen. Samtidig er det gjennom analysen sentralt å være åpen for det som det innsamlede materialet forteller og analysere på en slik måte at validiteten i det innsamlede materialet beholdes gjennom hele analysen. Dette vil være spesielt sentralt i undersøkelser av denne typen der jeg som forsker selv er en del av kollegiet det forskes på. Resultatene i min studie vil være basert på egen fortolkning av det innsamlede materialet. Dette er vanlig i kvalitativ forskning og stiller krav til transparens både i innsamling, metodevalg og analyse. Jeg vil søke å sikre dette gjennom å skriftliggjøre analyseprosessen og metodevalgene som er gjort slik at prosessen fram mot konkluderende resultater er så synlig som mulig.

Referanser

Aaron, M. (red) (2011) Design, User Experience, and Usability. Theory, methods, Tools and Practice. Springer

Apple (2011) iOS Human Interface Guidelines. Tilgjengelig:

http://developer.apple.com/library/ios/#documentation/UserExperience/Conceptual/MobileHIG/Introduction/Introduction.html#//apple_ref/doc/uid/TP40006556.

Lastet ned: 02.11.2011.

Befring, E. (2007) Forskningsmetode med etikk og statistikk. 2. Utgave. Det norske

samlaget, Oslo

Furu, E. M., Lund, T., Tiller, T. (2007). Action research: A nordic perspective. Kristiansand:

Høyskoleforlaget

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. 2. Utgave.

Gyldendal akademisk, Oslo,

Kitzinger, J. (1995) Qualitative research. Introducing focus groups., British medical journal, 311, p.299

Lazar, J., Jinjuan, H. F., Hochheiser, H. (2010) Research methods in Human-Computer interaction. Wiley publishing.

Mayer, R. E. (2001) Multimedia learning. Cambrigde University Press

Mayer, R. E. (2005) Introduction to multimedia learning. Cambrigde University Press

Mills, G. E. (2011) Action research: a guide for the teacher researcher. Prentice-Hall, New Jersey

Morgan, D. L. (1997) Focus groups as qualitative research. Oualitive reasearch methods Series, Volume 16, Second edition, Sage Publications.

Postholm, M. B. (2010) Kvalitativ metode, En innføring med fokus på fenomenologi,

etnografi og kasusstudier. 2. Utgave. Universitetsforlaget, Oslo

RIKT (ressurs for IKT i skolen) (2011a) Ipad i grunnskolen. Tilgjengelig som pdf:

RIKT - iPad i grunnskolen.pdf 6.6 MB og som e-bok (E-pub format)

iPad i grunnskolen - RIKT.epub 12.3 MB

RIKT (ressurs for IKT i skolen) (2011b) Ipad i videregående skole. Tilgjengelig som pdf:

iPad i VGS - RIKT.pdf 7.1 MB og som e-bok (E-pub format):

iPad i VGS - RIKT.epub 9.0 MB

Ringdal, K. (2007) Enhet og mangfold, samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ

metode, 2. Utgave. Fagbokforlaget, Bergen

Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen, Fagbokforlaget.

Siemens, George (2010) Knowing knowledge. Tilgjengelig: http://www.elearnspace.org/KnowingKnowledge_LowRes.pdf

Stake, R. E. (1995). The art of case study research. Thousand Oaks, California: Sage.

Tiller, T. (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Valstad, H. (2010) iPad as a pedagogical device. Akademisk avhandling. NTNU, Trondheim

Valstad, H. (2011) Introducing iPad in a Norwegian High School, Akademisk avhandling. NTNU, Trondheim

Ipad

2011-09-09T13:38:00.001+02:00

Delt evernote notatbok om ipad og spesielt bruk av ipad i skolen.

Connectivism

2011-01-20T15:18:00.002+01:00

The superbook of webtools

2011-01-04T13:06:00.000+01:00

Kom over denne boken med gode og konkrete verktøytips. Ta en titt på den her

Ikt-senteret sin video

2010-12-01T10:42:00.000+01:00

Skulle gjerne ha vært til stede på Kaleidokonferansen i tromsø. Imponert over IKT-senteret sin nye video, men kanskje litt for lik lignende videoer.

Senter for IKT i utdanningen - Fremtiden starter nå from Howie Arnstad on Vimeo.

Photostory

2010-11-30T13:16:00.000+01:00

Vi har i de siste ukene jobbet med photostory i norskfaget. Elevene har brukt photostory for å presentere og analysere tekster fra modernismen. I forbindelse med det arbeidet og som en oppgave på master i ikt i læring har jeg laget en film om arbeidet

Kjenner meg igjen i denne...

2010-11-27T13:12:00.000+01:00

... er vel derfor jeg er på jobb nå -alene en lørdagsformiddag.

Future minds - Richard Watson

2010-11-06T10:51:00.001+01:00

Changing Education Paradigms

2010-11-06T09:56:00.005+01:00

Informasjon vs kunnskap

2010-10-31T13:20:00.001+01:00

I et interessant foredrag på HSH onsdag 27.10 snakket Gavriel Salomon om informasjon vs kunnskap. Hovedpunktene hans var blant annet informasjon kan overføres, kunnskap må konstrueres. Forsåvidt kjent, men det interessante blir da hva det gjør med vår undervisning. Problemløsning i en eller annen form må til for å omgjøre informasjon til en konstruert kunnskap. Det er akkurat i denne transformasjonsprosessen fra informasjon til kunnskap at det glipper for mange elever - kan andre oppgavetyper og en mer målrettet bruk av IKT bedre på dette? Ja, mener Salomon og viser til en del PBL-baserte prosjekter der aktiv bruk av IKT transformerer informasjon til kunnskap. Disse prosjektene kjennetegnes av

co-precense (tilstedeværelse)
Tutorship (a teacher, usually instructing individual pupils and often engaged privately)
Learning community

Salomon viste til en undersøkelse av Higgins som stiller spørsmålet "Does ICT improve learning" og konkluderer med at det er en meget svak korrelasjon. Salomon sitt svar på dette er at vi i for stor grad bruker IKT til å oppnå gamle mål og måler resultatet oppnådd på disse. Vi må se på de nye målene - tilleggseffekten - som (god) IKT-bruk gir og måle i forhold til disse. "The answer to this question depends largely on whether we view the use of the computer as an end in itself, or we see it as part of a larger educational vision" (Salomon 2000).

"The technology we are now concerned with, powerful and different as it is supposed to be, is not just another means to attain the same old goals traditional education has tried to serve." (Salomon 2000, pg.5)

“good learning is a process of socially based , active co-construction of contextualized knowledge and webs of relations among its nodes.” (Salomon 1998, p. 229)

Fra Overhead Til Ipad - Digital Kompetanse i Skolen

2010-10-10T22:08:00.002+02:00

Abstrakt
I denne artikkelen ser jeg nærmere på ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse og relaterer disse til min egen digitale kompetanse og praksis både gjennom eksempler og ved å se på noen læringsteorier som det vil være aktuelt å anvende. Jeg legger vekt på at definisjoner av digital kompetanse har gått fra å være noe instrumentelle til å ha et tydeligere fokus på integrasjon med fag og en vektlegging av digital dannelse. Digital kompetanse er i denne sammenheng ikke en kompetanse i seg selv, men en kompetanse som inngår som en viktig del i de basisferdighetene som blant annet er vektlagt i kunnskapsløftet.

Keywords: Digital kompetanse, TPCK, norsk, min digitale kompetanse

Introduksjon
Cathrine Tømte  Dr.Art, Forsknings – og kompetanse-nettverk for IT i utdanning slår i Dagbladet.no fast at ”Lærere mangler digital kompetanse.” (1) Det har vært mange slike oppslag i media de siste årene. Digital kompetanse i skolen blir diskutert og undersøkt. Står det så dårlig til med lærernes digitale kompetanse som man kan få inntrykk av? Hva er det de mangler når de mangler digital kompetanse? Jeg skal ikke her påta meg å svare fullstendig på det, men jeg skal se nærmere på begrepet digital kompetanse og bruke meg selv og min undervisning i norskfaget som et eksempel Vi skal blant annet se at innholdet i begrepet digital kompetanse har endret seg – kanskje lærerne i et utvidet kompetanse begrep ikke er så digitalt inkompetente som mange ser ut til å mene?

Digital kompetanse
Hva er så digital kompetanse? Selve begrepet er ytterst diskuterbart, både rent språklig som Tvedte viser i sitt vitenskapsteoretiske essay ”Den sjette kompetansen” (2) og rent innholdsmessig. I skolen har det vært mange ulike definisjoner og synspunkter. I innledningen til Stortingsmelding om IT i Utdanningen skriver daværende Statsråd Gudmund Hernes følgende:
(…) å kunne bruke EDB blir like naturlig og nødvendig som å kunne svømme eller sykle. Uten noe kunnskap om informasjonsteknologi, vil en kunne bli hjelpeløs og uforstående i stadig flere situasjoner. (…) Å lære å bruke informasjonsteknologi krever øvelse av mange ferdigheter. (3)

Dette er ikke ment som en fullstendig definisjon på digital kompetanse, men er tatt med for å vise fokuset på ferdigheter, IKT er en ferdighet som det krever øvelse å lære, når man kan det er det som å sykle – en ervervet ferdighet som man innehar. Nyere definisjoner som fra Program for digital kompetanse har et annet perspektiv:
Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. (4)

Det som er viktig å merke seg er at selv om digital kompetanse regnes som en egen kompetanse så presiseres det at den er sammensatt og består av både ferdigheter, kunnskaper og mer til. Dernest at den bygger bro mellom våre andre basisferdigheter. Dette er delvis nytt ifra tidligere definisjoner (3), der digital kompetanse i større grad enn nå ble sett som en ferdighet mer enn en kompetanse og løsrevet fra de andre basisferdighetene. Det introduseres her en kritisk del i definisjonen. Dette er noe mange nyere definisjoner tar med da vi helt tydelig ser et større behov for å bevare og utvikle en kritisk holdning til for eksempel sosiale medier. Ola Erstad definerer Digital kompetanse vidt i boken Digital kompetanse i skolen. ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet.” (5, s.101)

Ferdighetene i å kunne bruke datamaskinen er ifølge Erstad fortsatt sentralt, men minst like viktig er dannelsesperspektivet i den digitale kompetansen. Hvordan forholder vi oss til og bruker nye medier på en god måte. Også hos Erstad ser vi altså at dannelse og en kritisk holdning er et sentralt moment som peker utover det rent ferdighetsmessige perspektivet. Lars Løvlie lanserer begrepet interface (6) som et dannelsesbegrep knyttet til det som skjer i møtet mellom individ og kultur og snakker om – teknokulturelldanning. I et intervju med Universitas. no uttaler han ”I det flerkulturelle og digitale samfunnet har det nasjonale utspilt sin rolle og fortsetter som inter- og teknokulturell dannelse.” (7)

Dette viser at vi i møtet med de nye mediene har behov for noen nye dannelsesbegreper både for å kunne beskrive en kritisk grunnholdning, men og for å bevisstgjøre og gjøre gode etiske og moralske valg i møtet med disse mediene. Samtidig er dette ikke lenger et nasjonalt anliggende, men må ses i et internasjonalt og flerkulturelt perspektiv. Ola Erstad har òg et samfunnsperspektiv på digital kompetanse. Han bruker benevnelsen hyperkomplekst (8) om vårt moderne samfunn der IKT ferdigheter og IKT relatert kompetanse er svært sentralt.

Dagens ungdom benevnes ofte som ”Digital natives”, mens voksne benevnes som ”digital immigrants” (9) Krumsvik kaller de digitalt innfødte for ”Screenagers” (10) Har vi immigranter noen mulighet for å sette oss inn i og hjelpe en innfødt i den digitale verden? Skal vi ha noe å tilføre her er nok dannelsesperspektivet nyttigere enn det rent ferdighetsmessige fokuset. Alle disse benevnelsene på ungdom sier lite konkret om hva denne digitale kompetansen innebærer. Definisjonene på digital kompetanse kan virke noe vage, de skal favne vidt, og samtidig være konkrete. Det blir både i disse begrepene (9,10) og i de tidligste definisjonene av Digital kompetanse (3) implisert at dette er noe de unge har, men har de nå det? Ligger det ikke en viss fare for at vi ser digitale ferdigheter og sidestiller det med digital kompetanse når vi slår fast myten om de unges utstrakte digitale kompetanse. Margaret Mead bruker termen prefigurative kulturformer (11) om kulturer der den yngre generasjonen har kunnskaper som den eldre ikke har og der ungdom lærer mer av ungdom enn av de eldre generasjoner. Som vi skal se i den videre drøftingen vil jeg mene at vi lever i en prefigurativ kultur i den forstand at de unge har digitale ferdigheter som mange i den eldre generasjon ikke har, men at de delvis mangler dannelsesdelen i denne og ikke innehar det Erstad benevner som tolkingsberedskap (5) Vår tidsperiode er ikke bare prefigurativ, den er og preget av det Elaine Millard kaller ”literacy of fusion” (12), en sammensmelting av ulike kompetanser og spesielt av det Kirsten Drotner (13) benevner som uformell og formell læring. Mye av den digitale kompetanse som de digitalt innfødte har er uformell kompetanse ervervet på uformelle arenaer.

På denne bakgrunn vil jeg hevde at de definisjonene som ser på digital kompetanse som en ferdighet – noe de unge har - blir noe snevre. Som jeg i det foregående har vist og som Tvedte (2) understreker så er ikke digital kompetanse – i hvert fall ikke i skolen og i det vanlige samfunnslivet - en kompetanse for seg selv, men en integrert del og en utvidelse av de basisferdigheter man ellers nevner i skolens generelle læreplaner osv. Det er og interessant at dannelsesperspektivet trekkes inn i flere nyere definisjoner. (4,5) Dannelse som en del av den digitale kompetansen er den enkeltbestanddelen ved digital kompetanse der skolen har sin viktigste oppgave i fremtiden. Ferdighetene vil – i hvert fall for mange – være der, men den gode bruken, den kritiske og nyanserte kildebruken, bevisstgjøringen om kommersialisering, nettvett og andre lignende faktorer – det blir skolens store oppgave framover. Vi har gått, eller er i ferd med å gå, fra et mestringsperspektiv ved digital kompetanse til å se en dreiing mot et tydeligere fokus på moral og etisk god bruk av digitale verktøy. David Buckingham anlegger det samme perspektivet i artikkelen Defining digital literacy – What do young people need to know about digital media, der han blant annet understreker:
(…) that new digital media can no longer be regarded simply as a matter of ”information” or of ”technology” (…) children are engaging with these media, not as technologies but as cultural forms. If educators wish to use these media in schools, they cannot afford to neglect these experiences: on the contrary, they need to provide students with the means of understanding them. This is the function of what I am calling digital literacy. (14)

Min digitale kompetanse? - Fra overhead til Ipad og PLN.
Jeg begynte i min første lærerjobb i januar 1992. Da hadde jeg fullført en universitetstutdannelse der jeg ikke møtte en eneste datamaskin. Datamaskinene var der, men i de humanistiske fagene var de ikke i bruk. Høsten 1991 skrev jeg ferdig min mellomfagsoppgave i historie på min Brother skrivemaskin. Nå leser jeg tekster til denne artikkelen og fagene på master i IKT i læring på min Ipad og bruker mitt PLN (Personal Learning Network) på blant annet twitter som en god ressurs i arbeidet. I disse årene har jeg opparbeidet meg en digital kompetanse som er sammensatt og i stadig utvikling. Hva består den så i?

Jeg vil argumentere for at min digitale kompetanse – eller som jeg foretrekker – min IKT-kompetanse består av mange ulike deler: Informasjonskompetanse, å kunne innhente informasjon via søkemotorer, bruke digitale kilder og verktøy og bruke denne informasjonen, kildene og verktøyene kildekritisk og på god faglig måte slik at de fremmer økt læring. Dette stiller og krav om tekstkompetanse – det å kunne lese og forholde seg til ulike teksttyper, både digitale og analoge og med ulike lesemåter. Informasjonskompetanse i en profesjon som lærer har og en informasjonsspredningsdel. Det å kunne videreformidle informasjon enten den skal spres digitalt eller ikke krever både tekstkompetanse, skrivekompetanse og det som Jostein Tvedte benevner som den femte kompetansen – å visa. (2) Å henge med i den digitale revolusjon både som lærer og som privatperson krever utvilsomt en viss endringskompetanse. Utviklingen er rask og man må jobbe bevisst med både digitale og faglige ferdigheter og kompetanser for å holde seg i flytsonen og ikke havne i ”The fog”(15).

Det er sentralt å ikke glemme den faglige kompetansen i et så sammensatt bilde. Fagkompetansen må og skal ligge til grunn, hvis ikke blir det IKT kun for IKTens del. Fokus på faglig kompetanse støttet av IKT er det som etter min mening gir best læringsutbytte. Begrepet TPCK (16) støtter opp om dette synet på digital kompetanse. Digital kompetanse ses på som en pakke bestående av kunnskap om teknologi, pedagogikk og innhold. Tvedte (2) ser som tidligere nevnt digital kompetanse som en integrert del av de fem basiskompetansene og ikke som en egen kompetanse. Som det fremgår av det foregående støtter jeg en slik bruk av kompetansebegrepet i denne sammenhengen – enten man bruker digital- eller IKT-kompetanse som begrep. En god bruk av IKT i skolen må ha hovedfokus på det faglige innholdet og på den gevinst i læringsutbytte og/eller motivasjon IKT bruk vil ha. Det er som nevnt tidligere viktig å ikke glemme dannelsesdelen av dette. Som lærer bør man delta på sosiale arenaer på nett og teste ut både virkemåter og reflektere over innhold og konsekvenser av publisering. Mange lærere har et noe lettvint syn på dette og for eksempel koblingen mellom lærere og elever på Facebook kan ha sine negative sider.

Ikt i norskfaget
Innføring av et LMS (learning management system) i videregående opplæring rundt år 2000 medførte et kvantesprang for IKT-bruken i skolen. De første årene ble det mest brukt til mer rutinepreget samling av fagressurser og informasjonshåndtering. I de siste årene har LMSet - i hvert fall for min del – blitt et nav i den digitale hverdagen jeg har sammen med mine elever. Det er vårt felles utgangspunkt for dagens arbeid, det samler fagressurser og vurderinger, gir mulighet for varierte oppgaver og nye oppgavetyper som tester, diskusjonsfora osv. Hver undervisningsøkt starter på Itslearning. Et oppslag og en arbeidsplan der gir dagens økt med linker til oppgaver og fagressurser. Det er god digitaldidaktikk å skape et felles utgangspunkt og tydelige linker til ressurser som skal brukes i læringsarbeidet.

Det er en tydelig tendens på min egen skole at lærere som har brukt LMS aktivt for en periode går videre til å integrere andre verktøy/applikasjoner i læringsarbeidet. Disse ressursene samles i LMSet for å gi elevene rask tilgang og for å bruk de ulike verktøyene i en faglig kontekst. På Jåttå vgs har vi de to siste årene satset aktivt på bruk av wiki. En wiki kan ha noe av samme funksjonen som et LMS, et nav i læringsarbeidet samtidig som den innbyr til mer elevaktivitet og på en god måte integrerer fag, pedagogikk og teknologi. Bruk av wiki i har fremstått som en god tilnærming til TPCK Pedagogikk, innhold og teknologi forenes i en pakke – TPACK – The package (16)

Mens wiki er godt egnet til bruk i samarbeidslæring er en blogg egnet til mer individuelt arbeid. Mine elever har de siste årene hatt en individuell blogg der hovedfokus er egen refleksjon rundt faginnhold og ikke minst egne og klassens læreprosesser. De skal på bloggen reflektere rundt hva de har lært og hvordan de lærer, både individuelt og i klassen som sosial kontekst. I et sosiokulturelt perspektiv vil det å være bevisst de ulike sosiale prosesser som inngår i læring være viktig. Bruk av wiki som samarbeidsverktøy og blogg som refleksjonsarena har gitt en økt forståelse og ikke minst opptatthet av det ”å lære å lære”. Det gir meg som lærer et godt innblikk i hvordan elevene tenker rundt læringsarbeidet og fungerer godt som et utgangspunkt for individuelle utviklingssamtaler eller klassediskusjoner omkring læring. Blogg og wiki er og gode verktøy for å samle bruk av andre applikasjoner. Vi har i arbeidet med norskfaget brukt ulike web2.0 verktøy som Dipity (Tidslinje), GoAnimate (animasjonsfilm), Photostory (digitale fortellinger) osv. Samlet sett gir bruk av disse verktøyene og en implementering av disse på en blogg eller wiki elevene en god digital portefølje – de legger fra seg det Bratvold og Kyrkjebø kaller for gode digitale spor. (17)

I planleggingsarbeidet og i samarbeid med andre lærere bruker jeg Googledocs. Sammen med Dropbox gir det oss gode og utfyllende årsplaner der mye av fagstoffet, ressurser og verktøy er lagt direkte inn i planen. Det er viktig at dette fokuset på verktøy integreres med et like tydelig fokus på fag. Det har nok i perioder der jeg har vært en av endringsagentene blitt for mye IKT for IKTens skyld, der metode og innhold ikke alltid har passet godt sammen. Samtidig er nok mye av begrunnelsen for denne bruken basert på det Polyani benevner som Tacit knowledge (18)

Bruken min av IKT i norskfaget kan begrunnes gjenonm læreplanen i faget, men det har og vært et mål å øke motivasjonen for faget gjennom bruk av IKT og ikke minst ta i bruk mer av den uformelle kunnskapen elevene har på IKT og plassere denne inn i en faglig sammenheng
slik at de ser at denne ikke kun trenger å brukes til underholdning, men og kan brukes til økt læring i en faglig sammenheng.

Endringskompetanse og ledelse
Det jeg tidligere benevner som endringskompetanse gjelder ikke bare endring i forhold til IKT, men og i forhold til alle endringer i læreplaner, rammeverk osv. Mange lærere har følt at IKT har blitt påpresset dem fra andre hold, det har delvis vært en utvikling styrt ovenfra, samtidig som entusiastiske IKT-utøvere har presset på nedenfra. Mange IKT-pessimistiske lærere har nok følt seg utsatt for en sterk grad av Erasmus Montanus logikk, du bruker ikke IKT, ergo er du en dårlig lærer. For mange av disse har valget om ikke å bruke IKT vært faglig betinget og det har nok i flere sammenhenger vært et godt valg. Jeg vil hevde at den dreiing vi nå ser mot definisjoner der digital kompetanse ses som en integrert del med de andre basisferdighetene og der dannelsesperspektivet vektlegges mer enn tidligere vil gjøre det lettere å integrere fag og IKT til en helhet - og for de som tidligere har vært noe negative.

Vi skal heller ikke legge vekk ledelsesperpektivet her. Jeg jobber nå som e-pedagog med hovedansvar for pedagogisk bruk av IKT. Det har gitt meg et innblikk i hvor viktig en IKT-positiv ledelse er for utvikling innenfor dette sentrale området. Et poeng som og understrekes i en av konklusjonene fra Monitor 2009 som lyder
”(…) ut fra dette vil vi fra et overordnet nivå argumentere for at funn fra ITU Monitor 2009 styrker oppfatningen om at helhetlig skoleutvikling med IKT er nødvendig for å heve
den pedagogiske kvaliteten i undervisningen.” (18)

Det kan gi et interessant perspektiv på digital kompetanse å se gjennom tidligere planer og se på de ulike definisjoner, kunnskapssyn osv som ligger til grunn for disse. Vel så viktig så er det å se fremover. Morten Søby Understreker dette når han ser på OECD-rapporten Think Scenarios, Rethinking Education (2006) fra programmet ”Schooling for tomorrow” og påpeker at det i denne poengteres
(…) at politikkutforming innen utdanning preges av kortsiktighet, I en verden som i stadig økende grad er kompleks og uforutsigbar stilles det nye krav til utdanning og kompetanse. Allikevel kan det synes som om utdanningspolitikken er mest opptatt av her-og-nå- problemer og effektivisering av den utdannelsen som tilbys i dag. Det er behov for langsiktige ideer og visjoner for utdanning i en kompleks hverdag med stadig endrede krav til kompetanse. (19)

Digital kompetanse er et sammensatt begrep som endrer innhold – og vil fortsette å endre innhold framover. Vi har sett at det nå er et fokus på aspekter som dannelse, IKT som en integrert del av basisferdighetene og ikke minst en tydeligere presisering av det faglige perspektivet. Teknologi, pedagogikk og faglig innhold skal samles i en helhet, noe blant annet Mishra og Koehler fremmer gjennom sin TPCK-teori(16) Dette peker fremover mot en tettere integrering mellom IKT og fag/basisferdigheter.

Det blir spennende å følge utviklingen fremover med dette som et teoretisk bakteppe. Foreløpig står nok skolebyggene relativt trygt som bygg, men kanskje de både bør og kommer til å rystes litt innenfra, for som Michael Wesch Ved Kansas State University sier i sin video a vision of students today: ”If students learn what they do, what are they learning sitting here”. (20)

Referanser

(1) Tømte, Cathrine. Lærere mangler digital kompetanse, Dagbladet (Norge) 26.10.2007 (Sitert 13.09.2010) Tilgjengelig fra: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html
(2) Tvedte, Jostein. Den sjette kompetansen, Høgskulen Stord/Haugesund november, 2004
(3) Hernes, Gudmund. Innledning til St.meld. nr 24 (1993-94), Om informasjonsteknologi i utdanningen. Oslo,1993
(4) Kunnskapsdepartementet (KD). Program for digital kompetanse 2004-2008. Oslo, 2004
(5) Erstad, Ole. Digital kompetanse i skolen – en innføring. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
(6) Løvlie, L. Technocultural education. Seminar.net – International Journal of Media, Technology and Lifelong
Learning; 2(1) 2006. (Sitert: 19.09.2010) Tilgjengelig: http://www.seminar.net/images/stories/vol2_issue1/files/lars_lovlie_techno_edu.pdf
(7) Løvli, Lars, Redefinerer dannelse, Intervju med Universitas.no, 2009 (Sitert 15.09.2010) Tilgjengelig: http://universitas.no/magasin/53069/redefinerer-dannelse/
(8) Erstad, Ole. Digital kompetanse i skolen – en innføring. 1.utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2005
(9) Tapscott, Don. Growing Up Digital: The Rise of the Net Generation, Mcgraw-Hill Publishing, 1999
(10) Krumsvik, Rune. (red.) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget, 2007
(11) Mead, Margaret. Broen over generasjonskløften. Oslo:Universitetsforlaget, 1971
(12) Millard, E. Towards a literacy of fusion: new times, new teaching and learning?. Reading, 37: 3–8.
doi: 10.1111/1467-9345.3701002, 2003
(13) Drotner, Kirsten: Medier for fremtiden – born og unge og det nye medielandskab. Købehavn: Høst
& Søn, 2001
(14) Buckingham, David: Defining digital literacy – What do young people need to know about digital media? Digital kompetanse. Nordic Journal of Digital Literacy, Vol 4, 2006
(15) Rudd, Tim (2008) Exploring the impact of whole-school design projects
A case study of Fountaineers: designing an interactive, programmable water fountain. Futurelab. (Sitert: 24.09.2010). Tilgjengelig: http://www.futurelab.org.uk/resources/documents/project_reports/Fountaineers_case_study.pdf
(16) Mishra , P & Koehler, M. Introducing Technological Pedagogical Content Knowledge (Paper) 2008 (Sitert 21.10.2010) Tilgjengeleg via: http://punya.educ.msu.edu/presentations/AERA2008/MishraKoehler_AERA2008.pdf
(17) Bratvold, E & Kyrkjebø, F. IKT i skulen – kva, kven og kvifor? 2009 Tilgjengelig: http://www.itu.no/Last+ned+%22IKT+i+skulen+-+kva,+kven,+korleis+og+kvifor%22.9UFRHG2l.ips
(18) O.E. Hatlevik, G. Ottestad, J.H. Skaug, V. Kløvstad og O. Berge, ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand (Oslo: ITU, 2009). (Sitert 19.09.2010) Tilgjengeleg: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
(19) Søby, Morten: Morgendagens skole, Digital kompetanse. Nordic Journal of Digital Literacy, Vol 4, 2006
(20) Wesh, Michael. A vision of students today. 2007 (Sett, 14.09.2010) Tilgjengelig: http://www.youtube.com/watch?v=dGCJ46vyR9o (video)

E-pedagog

2010-04-23T14:28:00.005+02:00

Jeg har allerede jobbet som e-pedagog noen år, selv om tittelen ikke har vært der (noe som igrunnen var like greit). Neste skoleår får jeg økt ressurs og bedre tid - det er jo lov å håpe. Ressursen er i hvertfall på plass og nå gjelder det å bruke tiden effektivt. Dette innlegget er ment for å ordne noen tanker om hvordan jeg skal gripe dette an.

Mange lærere roper på flere kurs og det må vi nok ha. Jeg har etterhvert - egentlig for lenge siden - mistet troen på de store kursene der mye er enveiskommunikasjon. Alle de kursene jeg skal holde neste år i diverse itemner skal være utformet som workshops med definerte mål basert på minstestandarder (mer om det senere) og en viss form for etterkontroll. Målene skal jeg nok fikse, men det blir vanskeligere med etterkontrollen. Det vi har arbeidet med på kursene må vise igjen i arbeidet med elevene, men det er og viktig at det jeg her kaller etterkontroll ikke oppleves på en slik måte at personalet vegrer seg for å delta på kurs. Jeg ønsker på ingen måte å få en rolle som den store kontrolløren - forslag til løsning på dette mottas med takk, men innlevering av prosjektrapport er ikke det forslaget jeg er på jakt etter.

I tillegg til disse praktiske gjennomgangene spredt utover skoleåret ønsker jeg å følge opp eller starte noen prosjekter med endringspositive lærere. Jeg mener dette er den beste måten å få til økt og mer målrettet itbruk i skolen. Sette i gang og følge opp prosjekter som direkte involverer lærere og elever. Lærere som er usikre, men ikke uvillige vil kunne få den hjelp og oppfølging som forhåpentligvis er nok til å sette i gang med mer og god bruk av ikt. Dette bør nedfelles i skolens iktplan der vi setter opp noen konkrete prosjekter med mål og evaluering. Vi har og hatt en slik målrettet iktplan i år og noen gode prosjekter har kommet som et resultat av dette, blant annet en wiki på restaurant og matfag.

All virksomhet må ha elevene i fokus og derfor ønsker vi og å få til et enda mer strukturert opplegg ved skolestart. Jeg har verken tid eller ser på det som god ressursbruk at jeg eller andre i ikt-gruppen skal holde kurs for hver enkelt klasse. Jeg ønsker heller å utforme et opplegg med en del minstestandarder for hva man må kunne i f.eks itslearning, tekst- og filbehandling, web2.0 osv. i tillegg til en del stoff for videre utvikling. Dette opplegget ønsker jeg at kontaktlærer eller en faglærer skal kjøre med sin klasse. Klassen kan da sette sin standard for itbruk og alle blir kjent med minstestandardene. Selve opplegget bør og publiseres til elevene slik at de kan legge et visst press på den enkelte lærer for å leve opp til de minstestandardene som er satt. Flere har i det siste blogget om minstestandarder i itslearning og mange har gode forslag til dette. Se blant annet denne diskusjonen på D&B og dette google dokumentet. Les gjerne og Svend Horgen sine 10 tips til bruk av itslearning. Lisa Stornes ved Sauda vgs er godt igang med et googledokument med både hva og hvorfor. Dette er en mal jeg synes er interessant og som jeg nok henger meg på i god delogbruk ånd. Den inneholder og elementer utenfor itslearning, noe jeg mener både er viktig og naturlig.

Da var planleggingen for neste år offisielt i gang. Nå gjenstår det bare å utforme workshopene (har noen et godt norsk ord for workshop?), planlegge etterkontrollene, finne lærere som vil være med på små og store prosjekter, lage oppstartskurs, sette minstestandardene, få med ledergruppen og sikkert mere til.

Det kan gå bra!

Google dokumenter

2010-02-01T12:37:00.004+01:00

Har laget en liten gjennomgang av hvordan man lager en konto på Google dokumenter, oppretter og laster opp filer og deler disse.

Google Docs

Min arbeidsflyt

2010-01-22T09:20:00.006+01:00

Jeg har i lengre tid tenkt på å lage en oversikt over de tjenester jeg bruker og hvordan jeg bruker disse både i eget arbeid og i forhold til elevene. Foreløpig blir det mest om hva jeg bruker - hvordan får komme senere.

Alle disse nye funksjonene og tjenestene som dukker opp gjør det viktig å holde fast på noen få sentrale og gode applikasjoner. Disse er stabile og til å stole på og skal man få andre lærere med på laget så er nettopp stabilitet og enkelt brukergrensesnitt viktig. Derfor er listen preget av mye kjent stoff, men dette er tjenester det er viktig å få flere i gang med å bruke.

Så her er listen:

Google docs: De fleste kjenner vel til google docs - samarbeidsverktøyet gjør det enklere å samarbeide med kollegaer om prøveplaner, oppgaver osv. Enkel publisering til It`slearning eller annet LMS og automatisk oppdatering av innhold som er endret i dokumentet er en annen viktig fordel. Til nå har jeg mest brukt google docs til mine egne dokumenter, men snart skal jeg få elevene i gang med å lage presentasjoner osv - slipper all officeproblematikk, ett grensesnitt å hjelpe i. Med ny opplastingsfunksjonalitet introdusert den siste uken og svært billig oppgradering av lagringsplass er googledocs i ferd med å presse Dropbox ut av listen.
Google leser: Rss er en helt grunnleggende funksjon for å holde seg oppdatert på nett. Jeg bruker Google reader. Fordelen er å ha rss og docs på samme konto. Enkelt grensesnitt og ryddig oppsett. Stabilt og bra. - netvibes er i ferd med å lure seg inn.
Wiki: Jeg har en norskwiki og en iktwiki som jeg forsøker å holde oppdatert. Elevene har egne gruppewikier i norskundervisningen på vg2 og vg3 idrettsfag. Flere studieretninger på skolen er i gang med interessante wikiprosjekter. Det samme er biblioteket. Enkel i bruk, stabilt og godt egnet for samarbeid.
Youtube - kickyoutube: En uttømmelig kilde til gode - og dårlige - eksempler. Lastes ned via kickyoutube og settes inn i keynoter. Embeddes på blogg/wiki/LMS.
Diigo:Verktøy for bedre lesing på nett. Kan gule ut og notere. Siden jeg bruker safari har jeg valgt diigo istedenfor scrapbook som er et tillegg til firefox. Diigo og scrapbook har ikke samme funksjonalitet og jeg må nok i gang med å introdusere scrapbook til elevene i god tid før eksamen.
Delicious - bokmerkedeling. Gjør bokmerkene mine tilgjengelige fra hvor som helst. God måte å finne nye ressurser på ved å følge andre som bokmerker med de samme taggene. Twitter har overtatt en del for akkurat den siste delen.
Skitch - snagit: Jeg trenger stadig å ta skjermdumper for å lage brukerveiledninger eller på annen måte bruke skjermbilder på blogg/wiki osv. Har brukt skitch en stund, men synes at snagit ser svært lovende ut.
LMS - It`slearning: Brukes mye, men ikke alltid med samme glede. Mye klikking og oppdateringer som feiler - les Dashboardfunksjonaliteten nå i januar - er ikke godt nok. Bedre integrasjon med andre tjenester det siste året. Bruk av googledocs, wiki og blogg osv har gjort It`slearning til en samling av lenker, vår felles startside. Dette i tillegg til vurderingsinnleveringer og karakteradministrasjon.
Justresizeit: Enkelt program for å endre størrelsen på bilder. Mange trenger enkle løsninger for komprimering av bilder.
Dropbox: Delvis utkonkurrert av google docs. Mye brukt for å dele store filer, linken til disse legges enkelt inn på It`slearning.
Mindomo. Tankekart med god funksjonalitet. ikke det enkleste grensesnittet, men elevene synes det er kjekt å jobbe med.
Timerime/Dipity: Tidslinjer er en fin måte å visualisere stoff på. Dipity har til tider vært noe ustabilt og derfor er Timerime på vei frem. Relativt enkelt grensesnitt i begge to.

Denne våren blir det kurs i googledocs, RSS og kanskje noen andre. Samarbeidsskriving og en mer ryddig og effektiv måte å bruke nettet på er viktig for å løfte de som løftes må.

På vei inn på listen

Markin - hadde det bare kommet en mac versjon...
NDLA - kommer seg. Fortsatt noe uryddig navigasjon.
Googlewave - men til hva. Skal det erstatte Etherpad som er ute av listen etter å ha blitt overtatt av Google?
Jing - screencaptureverktøy

Vil aldri komme på listen

Ordnettpluss

Tar gjerne imot kommentarer med gode tips til andre verktøy som burde vært med.

Embed

2009-11-16T13:27:00.017+01:00

Embed er en nyttig funksjon i mange sammenhenger. Her er noen enkle koder for å sette inn google docs og etherpad dokumenter.

Google docs
Du må først publisere det googledokumentet du skal embedde. Kopier så publiseringslinken.
Bruk deretter følgende kode:

(iframe src='Sett inn publiseringslinken din her' frameborder='0' width='410' height='342')(/iframe)

NB: Bytt ut parantesene som er merket med rødt med < før koden, og > etter koden

Kopier embedkoden og lim den inn i bloggen, wikien, itslearning eller andre steder du vil sette inn dokumentet.

Etherpad
Bruk følgende kode: (Du bytter det som er merket med rødt med adressen til din pad)
For å embede et etherpaddokument inn i en wiki/blogg/itslearning så kan du bruke denne koden:
(iframe width="630" height="400" src="http://etherpad.com/jaattaa?fullScreen=1")(/iframe)
NB: Bytt ut parantesene som er merket med rødt med < før koden, og > etter koden

Hvorfor blogge?

2009-11-04T14:43:00.008+01:00

Den siste uken har jeg holdt introduksjonskurs til blogging/wiki/rss for ansatte på skolen. Noen har kommet igang med blogging, men mange ser ikke helt poenget. Det er greit, men poengene er mange og her skal jeg prøve å konkretisere noen av de argumentene jeg har for blogging.

Bloggingen tvinger meg til å tenke gjennom en del ting med egen undervisningspraksis eller andre forhold jeg skriver om. Bloggingen er en form for metakognisjon. Det er ikke så nøye om mange leser, det viktigste er at jeg selv får formulert egne tanker om aktuelle problemstillinger i fag og undervisning. Om noen leser og kommenterer så er det bare en kjekk bonus.

Det ligger mange etiske refleksjoner bak det man skriver. Kan jeg mene dette? Mener jeg dette? Kan jeg skrive dette uten å såre noen? Skal jeg såre noen? (betinger lesere) Hva med taushetsplikt, elever og elevsyn? Hvilket læringssyn har jeg osv. Alt dette og mere til er problemstillinger som vi i skolen står oppe i daglig, men som vi ikke alltid er flinke nok til å formulere i mer eller mindre klar tekst. Refleksjoner omkring emner som dette er det viktig å sette av tid til og det er akkurat det bloggen er en god arena for. Det blir noe annet å skrive for et publikum - reelt eller imaginært - enn å kun skrive for harddisken.

Bloggen gir en mulighet for å ta opp interessen for egen skriving. Når man blir lei av å skrive kommentarer på stiler og korte meldinger på itslearning så er det fint å kunne skrive sammenhengende om noe man velger selv.

Bloggingen øker dine digitale ferdigheter. Du embeder og uploader som aldri før. Du trekker inn andre nettjenester, setter inn pekere og utvider teksten din ved hjelp av dine nyervervede ferdigheter. Du lærer om CClisensiering og tenker gjennom bildevalg og layout.

Disse ferdighetene kan du så ta med deg inn i klasserommet og sette igang med elevblogging, wikier og mye annet som gir en meningsfull databruk i skolen.

Du lager deg et arkiv av egne refleksjoner, opplegg og det du ellers skriver om . Mange skriver reiseblogger, turblogger osv. Bloggen som reisebrev - et minne for livet. Eksempel på reiseblogg.

Du etterlater deg digitale spor - og dette er noe mange er redde for. Det kan nok være en begrunnet frykt i enkelte tilfeller - derfor viktig med noen tanker om hva du legger ut og hvordan. Ved å tenke gjennom dette og bruke bloggingen riktig så etterlater du deg positive digitale spor og det skal man ikke være så redd for.

Får man en leser eller flere og kommenterer litt på andres blogger så oppdager man fort at det finnes en verden av likesinnede der ute som det er interessant å lese og reflektere sammen med. Før man aner det så er man tatt av bloggosfæren og veien til Twitter og kanskje IOS er kort.

1984

2009-10-28T09:17:00.003+01:00

Utdanninsgnytt legger seg i en artikkel flate for overvåkingsbransjens inntog i skolen. Selv om det..."er ikke ment som et overvåkningssystem, det brukes ikke sånn, sier Pål Monstad, IT-veileder ved Pedagogisk senter i Haugesund. I disse dager installerer han dataprogrammet Classroom manager på alle ungdomsskolene i kommunen". Det er altså ikke et overvåkingsprogram, men et program som kan styre, kontrollere, sperre og se all aktivitet på elevenes maskiner. Klart at det ikke er overvåking. Storelærer ser deg.
Programmet skal gi lærerene kontrollen over elevenes nettbruk, "De tar tilbake kontrollen, supplerer Igland". Spørsmålet er vel om dette er måten å ta kontrollen på. Mange lærere vil nok applaudere muligheten for å stenge av hele det brysomme nettet. Andre vil gripe muligheten til nok en gang å hevde at pcens inntog i skolen er et feilgrep. Men hvorfor har disse i utgangspunktet mistet kontrollen? Kan det være manglende kompetanse og svak klasseromsledelse? Det er mange andre måter å ta tilbake kontrollen på - hvis det er det man ønsker.
Under lærerstyrte gjennomganger er det rimelig enkelt å kreve pcer avstengt, skjermen lukket og alt er tilbake til 1984. Dette handler mer om klasseledelse enn overvåking. Hva så med oppgaver, prøver osv. For det første så må vi lage prøver og oppgaver som på en annen måte enn tidligere setter krav til kildebruk og vanskeliggjør ukritisk klipp og lim. Plagiering er et problem, men god plagiering er og en kunst. Det var nok vanskeligere for min norsklærer å finne de kilder jeg hadde brukt til særemnet mitt i 1987, enn det er for meg idag. Problemet er ikke pcen, men at oppgaver og vurderinger i for stor grad er like det de var i pre-pc-tid. Pcen må brukes til noe nyttig, elevaktivitet er et stikkord. Wikier og blogger - den digitale arbeidsboken - gir god kontroll med både aktivitet, kilder osv. Meningsfull itbruk i oppgaver, prosjekter og vurderingssituasjoner sammen med en tydelig klasseromsledelse burde gjøre et overvåkingsprogram overflødig. Får bare håpe skoleledelsen ser det samme.

Information overload

2009-10-23T12:03:00.004+02:00

Når jeg syklet til jobb imorges var planen klar. Dagen skulle brukes til å gå gjennom rss, podcaster, mail, tweets osv. Skulle komme på toppen igjen og bli fullt oppdatert. De siste uken har jeg brukt til retting og en del kursvirksomhet så det har ikke blitt tid til å sjekke alt jevnlig. Det var når jeg logget på og begynte at det blinket information overload i hjernebarken. 3000 uleste i rssleseren, 5gb med uhørte podcaster, en haug med sparte tweets, 1o meldinger i itslearning, mail både her og der.

Det kan utvilsomt bli litt mye. Etter å ha prøvd å komme gjennom noe av det - tok jeg en sjefsavgjørelse. Merkte alt som lest, slettet podcaster, kvittet meg med en del rss abonnementer, slettet en del av de jeg følger på twitter. Deilig - godt å være oppdatert.

IKT-kurs høsten 09

2009-09-23T19:00:00.002+02:00

Vi har satt opp en del forskjellige ikt-kurs for lærerene på Jåttå denne høsten. Vi skal blant annet ha to itslearningkurs (grunnleggende og viderekomne), pages, keynote, blogg/wiki/rss og web2.0. Spesielt til det sistnevnte hadde det vært flott med noen innspill om aktuelle verktøy. Hovedfokuset skal være på verktøy som kan integreres med blogg/wiki/itslearning og på samarbeidsskriving. Dere kan lese den svært foreløpige gjennomgangen min her. Noen av de som nevnes må nok bort. Poenget er ikke å drive med namedropping av verktøy, men å gi noen få, men gode verktøy som kan være en begynnelse for de som er ukjent med dette fra før. Hadde da vært fint med noen kommentarer om hvordan disse verktøyene blir brukt og hvilke andre dere evt vil anbefale.

Jeg gidder

2009-09-08T14:17:00.004+02:00

Det ble mye respons på mitt forrige innlegg. Diskusjonen som fulgte artikkelen i BT; LL sitt gullkorn osv var interessant å følge. Flere av innleggene hevdet at vi må opp av skyttergravene, det er jeg enig i. Når jeg nå har bestemt meg for å gidde litt lenger - var vel egentlig aldri i tvil om det - så tror jeg at det beste er å være mer tydelige på hvordan en pedagogisk sinke arbeider. Marita har allerede skrevet om et av sine opplegg og flere følger på.

Jeg har idag hatt 4 norsktimer - 2 på vg2 idrett og 2 på vg3.

Temaplanen for vg3 ligger her. Timene på vg3 forløp som følger:

Kort introduksjon til det moderne prosjekt/begrepet modernitet. Pc nede under gjennomgangen. (20 min)
Tokolonnenotat på ark som gjennomgang av sentrale begreper ( framskritt, fornuft, opplysning, det frie mennesket). Fellesgjennomgang av notatet. (15 min) (ingen pc)
Gjennomgang av wiki - hvordan opprette. Hver gruppe opprettet så egen wiki og begynte på den oppgaven de hadde valgt. (40.min) (pc)
Samling for å sjekke at alle hadde fått opprettet wikien og lagt urlen til denne inn i wikimappen på Itslearning. (10 min)

Opplevde ingen problemer med at pcene skulle være lukket under gjennomgangen og under arbeid med tokolonnenotatet. Gruppene fikk opprettet en wiki og alle er godt igang.

Imorgen: 20 min om Descartes, individualisme og dualisme. (uten pc) Så bloggoppgave og wikiarbeid. Bloggteksten ferdig til torsdag, wikien om Descartes/nytt verdensbilde ferdig neste uke. Parallelt med dette kjøres individuell veildedning om fordypningsemnet.

Jeg opplevde dette som en variert økt med godt læringstrykk. Jeg hadde bestemt wikigruppene på forhånd og alle visste om disse slik at vi unngikk diskusjoner rundt gruppesammensetningen. Elevene fikk utdelt (ikke ofte jeg deler ut ark, men akkurat slike bruksanvisninger synes mange det er greit å ha på papir) et ark med informasjon om hvordan opprette en wiki og vi gikk gjennom dette felles først.

Oppretting Wiki

At jeg gidder

2009-09-04T09:47:00.006+02:00

Jeg har nå i to år trødd rundt på Jåttå vgs som e-pedagog eller ikt-pedagog eller ressursperson på ikt. Uklar stilling har mange navn. I den perioden har vi - dvs jeg - administrert itslearning og hjulpet lærere/elever med tester, oppgaver, retting osv.

Jeg har satt igang bruk av blogg, wiki både i norskfaget og vår ikt wiki, laget og vedlikeholdt hjemmesiden, utarbeidet IKT-plan, startet Jåttåprisen for kreativ bruk av ikt. (Ble kun levert inn to forslag) Mine elever har laget animasjonsfilmer, digitale tankekart, tidslinjer og mye mer. Noe av dette har spredd seg til de jeg faglig samarbeider med. Så langt er alt vel.

Hadde det bare vært dette så hadde jo alt vært greit, men det meste av tiden har jeg brukt på å hjelpe lærere med word og powerpoint. "Hvordan var det nå jeg lagret et dokument?" Hjelpe med macbruk - "Hvor setter jeg inn cden?". Holdt kurs for faggrupper, team osv i blogger, wiki, web2.0. I 95% av tilfellene er de enste spm på¨slike kurs: Dette blir for mye arbeid? Ja, men hva gjør vi med de elevene som er på Facebook? og andre kommentarer i samme gate. Det er det jeg lurer på om jeg gidder lenger. Etter 2 år med misjonering er vi kun en liten sekt som synes IKT er viktig og sentralt i undervisningen. Vi er kun en liten sekt som ser at læreplanens krav om digital kompetanse er sentralt både i det faglige arbeidet og i generell elevutvikling. Jeg gidder ikke holde flere wordkurs der lærere som har hatt en pc/mac som sitt sentrale arbeidsredskap i 10 år lurer på hvordan de lager en punktliste. Jeg gidder ikke holde flere itslearningkurs der hovedfokus blir hvordan man laster opp en fil? Jeg vil holde kurs og sette igang prosjekter for lærere som er interesserte, har lyst til å lære og er villige til å legge ned arbeid i egen etterutdanning. Hvor er de? Når de spør hva jeg gjør med elever som er på Facebook så har jeg mer lyst til å spørre tilbake; hva skal vi gjøre med lærere som legger kabal på it-kurs og fortsatt ser på e-post som noe nytt og ukjent?

Pc bruk i skolen er nybrottsarbeid og det kan være vanskelig - klar over det. Da må man ha skoleledelse, myndigheter osv med på laget. Når de ikke alltid er det og media presenterer undersøkelser som basert på et sviktende datagrunnlag konkluderer med at IKT i skolen er feil vei å gå, når le ktorlaget presenterer sine gullkorn (takk til Leifh for skjermbilde) og på den måten gir teknologipessimistene blant oss vann på harddiscen så føles veien frem mye lenger.

Det er da jeg virkelig begynner å lure på om jeg gidder.

Skoleåret i gang

2009-08-26T20:23:00.007+02:00

Det har vært en travel oppstart av dette skoleåret, men nå har det roet seg litt ned med passordspørsmål og jeg kan begynne å fokusere på innholdet. Jeg skal ha to idrettsfagklasser i norsk (vg2+3) + en 35% stilling som ikt-pedagog/e-pedagog. I norskfaget er planene for meg - og forhåpentligvis de jeg skal samarbeide med - følgende på it-fronten:

Illustrasjon: Komp.mål etter vg3 gjennom Wordle

Fortsette med å bruke blogger, men i større grad bruke disse til friere skriving. Bruke bloggen mer i tverrfaglig arbeid og få lærere i andre fag til å trekke bloggene inn i klassenes læringsarbeid
Utvikle arbeidet med wiki. I fjor hadde vi en fagwiki i norsk for vg2. Dette skal vi i år utvide til vg3, men og satse mer på at elevene aktivt skal ta i bruk wiki i gruppe/prosjektarbeid.
Krydre wiki og blogg med andre web2.0 verktøy. Har registrert at mange har brukt Wordle for å introdusere læreplanen. Det er en god ide som flere burde ta i bruk. Andre verktøy jeg vil bruke er Dipity, Glogster, Goanimate og sikkert noen flere.
Jeg skal bruke Googledocs for planer/temaplaner. Dette gjør samarbeid med andre lærere enkelt og det er kjapt å holde planene oppdatert i Itslearning. Jeg har kikket litt på det nye planleggingsverktøyet i Itslearning og noen lærere hos oss skal teste dette ut. Jeg vil se litt mer på det før jeg tar det i bruk for alvor. Får høre hvilke erfaringer Marita m.fl gjør seg.
Jeg har i dag bestilt lisenser til Markin. Dette er et program vi har snakket om i flere år, men ikke helt kommet i gang med. Får håpe at det kan redusere rettebyrden noe og ikke minst gi bedre og mer innholdsrike kommentarer tilbake til elevene. Synd at de ikke har en macversjon. Det hadde det gjort overgangen både enklere og mer lystbetont.

Akkurat nå er vg3 i gang med å planlegge fordypningsemnet, Vi har lagt oss på en relativt fri oppgaveform, men noen regler er absolutte. Alle skal fremføre muntlig og prosessen er en del av vurderingen. Det heter jo tross alt "...planlegge og gjennomføre..." i læreplanen.

En liten oppsummering

2009-06-22T22:03:00.004+02:00

Det er nesten en måned siden siste blogginnlegg. Det er det en grunn til; 90 elever i norsk på vgs med 270 standpunktkarakterer gir ikke rom for noe annet. 200 eksamensoppgaver i tillegg gjorde at den siste måneden har blitt tilbragt i tykk rettetåke. Neste år blir det heldigvis kun 6o elever i norsk (vg2+3) på idrettsfag. Nok om arbeidsmengenden.
Årets norskeksamen har blitt kommentert av mange bloggere og på Twitter. Den fellesnevner man kan trekke synes å være noe uklare oppgaveformuleringer, noen litt vage vurderingskriterier og for manges del (meg selv inkludert) et resultat på eksamen som brakte elevene ett eller to trinn nedover på karakterskalaen. Mange skuffede elever på siste skoledag og mange besvarelser å lese for meg. Jeg viste 5 av de som var der siste dag videre til klageskjema og klagesensur. Når relativt feilfrie tekster som treffer oppgaven og tidvis viser god modenhet i både resonnement og språk avspises med karakteren 3 så mener jeg at de er for strengt vurdert. Flere har og skrevet godt om dette. Det er selvfølgelig mulig at jeg må se på egen vurderingspraksis og den er kontinuerlig oppe til - ja nettopp - vurdering. Men hele forklaringen ligger ikke der. På sensorskoleringen jeg har vært på denne våren har representanter fra Udir og andre vært opptatt av å skape et vurderingsfellessskap. Dette skapes ikke ved at man leser besvarelser og så lar de som er mye strengere få argumentere for sitt syn. Det skapes hvis disse er villige til å endre den praksis de har og plassere seg der majoriteten legger listen. Noen av disse strenge blant oss ser ut til å tro at alle andre har feil og at de kan presentere en fasit til oss andre. Det er ikke lett å skape et fellesskap når de som ser ut til å stå utenfor nekter å komme inn i det gode selskap.
Det er ikke sikkert at mine elver har møtt på en av disse. Gjennomlesingen viste at noen av de som har gått ned en og to karakterer ikke fortjente bedre. Det er akkurat det som gjør at det virker så tilfeldig. Jeg klarer ikke helt å se mønsteret. Det kan være at det har noe med hvilke oppgaver de har valgt, men dette må jeg se mer på ved en annen anledning. Det skal ihvertfall bli spennende å se resulatatet av klagesensuren.

Neste år blir det en oppgradert satsing på wiki, mer wiki enn blogg. Kommer mer konkret tilbake til dette senere. Nå skal en velfortjent ferie nytes på fjellet, ved sjøen og i Frankrike. De neste 14 dagene skal jeg tilbringe her ved dette bassenget:

Digitale fortellinger

2009-05-29T08:51:00.003+02:00

Påbyggklassene på Jåttå vgs jobbet våren 09 med et prosjekt om digitale fortellinger. Her er to gode eksempler fra prosjektet:

Novellefilm

2009-05-08T08:41:00.004+02:00

Vi skal jobbe med novellen Ett halvt ark papper av Strindberg. Her kan dere se en film basert på novellen. Selve teksten finner dere her

Musikk fra pc til stereoanlegg

2009-05-05T22:23:00.004+02:00

Det er ikke nødvendig å kjøpe en dyr mediapc eller andre mediespillere for å få musikken du har i Itunes eller Spotify (eller andre steder) spilt gjennom stereoanlegget. Du kan selvfølgelig trekke kabler, men her vil jeg vise en mer elegant og trådløs løsning.
Jeg har i lang tid nå hatt en airport express (se bildet) med airtunes koblet til stereoanlegget. Den er samtidig satt opp som en enhet i mitt trådløse nettverk. Det betyr at jeg kan surfe på nett mens jeg spiller musikk fra Itunes via stereoen.

Oppsettet av airporten er enkelt og den har fungert uten avbrudd siden den ble satt opp. Du gir den enkelte airport et unikt navn - du kan ha flere airporter koblet opp - f.eks en i kjellerstue, kjøkken og stue. Disse vil du få opp i Itunes som tilgjengelige høytalere. Velg den du vil streame til og du er igang. Du kan høre musikk, podcast og nettradio. Jeg har etterhvert begynt å bruke spotify mer og fant da programmet airfoil. Airfoil gjør det mulig å streame lyd fra andre kilder enn Itunes via airporten. Du kan høre nettradio fra diverse kilder, filmlyd fra vlc (her må du nok regne med å justere litt for å få synkronisert lyd og bilde). Anbefales.

Her et skjermbilde fra Airfoil mens den streamer fra Spotify

Delekultur

2009-04-22T14:19:00.002+02:00

(oppgave 1 modul 4 HIST vår 09)

Nettet er fullt opp av nettsteder som deler - eller er det egentlig det de gjør? Skolenettet har en rekke pekersamlinger sortert på fag og nivå. Dette er deling på det Olav Skundberg kaller nivå 1 - gjenbruk, innhenting av ressurser.

Jeg tok 22. april en skjermdump av Skolenettet sin side om norsk på vgs. Her er det (se illustrasjon) en lang rekke med pekerer til NDLA. Sikkert mye fint stoff i disse lenkene, men hvorfor skal jeg innom Skolenettet for å finne disse når jeg kan gå til selve kilden.

Det vi må få til er deling på det den samme Skundberg benevner som nivå 2 og 3. Nivå 2: Bidra, dele med andre. Nivå 3: Konstruksjon av kunnskap i fellesskap.

Alle lenkesamlinger som skolenettet og dets like bidrar i liten grad til deling på disse nivåene. Det har i det siste blitt god aktivitet på andre arenaer der en ihvertfall gjør et godt forsøk på å løfte delingskulturen oss lærere imellom opp et nivå eller to.

Nettverket Del og bruk (Nå med over 1000 medlemmer) er et eksempel på dette. Med så mange medlemmer hadde jeg kanskje forventet enda større engasjement fra mange. Det er de få ildsjelene som er mest aktive og ivrig deler sin overflod av kunnskap og gode opplegg. Jeg tror nok mange er litt redde for å markere seg, vise at de kan noe - og kanskje er de enda reddere for å stille de dumme spørsmålene.

Det bebudete lag 2 i NDLA er såvidt jeg har fått med meg og ment å bli en delingstjeneste på nivå 2 og 3. Her gjenstår det å se hva som kommer. Fagforum på itslearning og andre samarbeidsfora på LMS ser ut til å fungere dårlig. På fagforum i norsk er det i diskusjonen det er lagt opp til kun stilt et fåtall spørsmål de siste årene.

Det kan se ut som et deling på nivå 2 og 3 må oppstå fra delerene selv - de som ønsker å dele må starte og så vil forhåpentligvis andre følge opp. Den voksende bloggosfæren blant lærere både her i Rogaland og ellers i landet er et godt eksempel på dette. Lærere skriver blogg for å bli kjent med verktøyet og oppdager underveis at det er kjekt å skrive, at de får kommentarer og at det er mange andre som skriver. Fort har du da fått en delingskultur som vokser frem av seg selv - og ikke minst en delingskultur som beveger seg utover nivå 1.

Vi deler lett ressurser på nivå 1, men er mer forsiktige med å dele eller delta i deling av ressurser på nivå 2 og 3. På nivå en kan man enkelt sende en lenke til en interessant artikkel og si at man har delt denne, men man har ikke noe ansvar for innholdet i denne selv eller på noen måte bidratt, kun sendt videre. Skal man dele på nivå 2 og 3 så fordrer det et større engasjement fra den enkelte - deltakelse, ikke passiv videresending. Det er opplegg og gode ressurser utviklet i et fellesskap vi vil ha, ikke flere lenkesamlinger.

Statlige, fylkeskommunale og kommunale initiativ ser ut til å være lite fundamentert i et reelt behov for deling. Disse brukes lite og blir da lett bare lenkesamlinger der det er liten eller ingen aktivitet. Det er aktiviteten som skaper deling, ikke påleggene om å dele. De som har tatt initiativ til Del og bruk bør få stor anerkjennelse, men og ressurser til å videreutvikle dette gode arbeidet. Brenner ildsjelene ut så vil nok delingen og gjøre det samme. Den stopper òg opp hvis mange kun er aktive gjenbrukere av det andre har produsert. Man må gi om man skal få som det står i skriften(?)

Preview - mer enn en pdfleser

2009-04-16T14:51:00.002+02:00

Mange gode tips til mer effektiv og nyttig bruk av preview finner du her

Coverdale og Page

2009-04-16T14:32:00.004+02:00

Jeg har drevet og ryddet litt i Itunesbiblioteket mitt i det siste - kastet litt grums og oppdaget noen gamle klassikere og nye skatter. Fremdeles ikke helt sikker på hvilken kategori denne havner i, men platen Coverdale & Page med ikonet Jimmy Page og åttitallshelten David Coverdale er verdt et gjenhør.

Mye god gitar med umiskjennelig Page lyd, spennende arrangementer - og den hadde selvfølgelig vært enda bedre hvis det var Robert Plant sin stemme vi hørte over Page sine gitarer.

Macprogramvare

2009-04-16T14:28:00.001+02:00

For å holde oversikten over ny programvare til Mac kan det være et smart tips å legge denne RSS-strømmen inn i leseren din.

Slideshare

2009-04-14T22:24:00.014+02:00

(Modul 4 oppgave , HIST)

Folkediktning

Jeg har hatt en konto på Slideshare ganske lenge og kikket litt på noe av det som ligger der, men ikke lagt ut noe selv - før nå. Har funnet en del interessant der om web 2.0, tanker rundt læring og it osv, men lite som direkte kan brukes i norsk som er mitt undervisningsfag. Jeg har derfor lagt ut en presentasjon om norsk folkedikting for å øke innholdet av norskprodusert stoff, selv om selve presentasjonen på ingen måte er nyskapende. Det var enkelt å legge den ut og embedfunksjonen direkte til blogger fungerte fint. Det er om ikke annet en god måte å vise en presentasjon direkte i et blogginnlegg istedenfor å måtte lenke til dette.
Hvordan kan jeg så nytte slideshare i min undervisning? Foreløpig så legger jeg alle mine presentasjoner ut i itslearning og det er en grei måte å dele disse med egne elever på. Jeg ser mer slideshare som en del i en ekstern delingskultur med lærere på andre skoler eller andre interesserte. En del av de presentasjonene som ligger ute ihvertfall de med høy rating kan brukes som eksempler på gode presentasjoner. Ser man bort i fra innholdet så kan mange av disse brukes av både lærere og elever som et ledd i det å trene seg opp i å lage bedre presentasjoner enn det mange av oss - meg selv inkludert - lager i det daglige.
Elever kan selvfølgelig bruke slideshare som en ressurs til å presentere/dele presentasjoner de har laget. Dette kan de enten gjøre kun på slideshare eller embedde disse på egen blogg via slideshare.

Shift Happens

View more presentations from Jeff Brenman.

Påskehilsen

2009-04-07T16:41:00.002+02:00

Fikk loggført 21km på ski idag. Godt å gjøre noe annet enn å rette. Rettebunkenes antall og størrelse lå bak min totale enighet i Leif sitt innlegg om obligatorisk sidemål. Jeg klarer ikke helt å innta det nasjonsbyggende perpektivet når rettingen tar overhånd. Men selvsagt er ikke entusiasmen borte, det er heller ikke ønsket om en karakter i norsk.
God påske!

Dipity

2009-03-20T14:07:00.001+01:00

(Modul 3, oppgave 3, HIST) Jeg har skrevet om Dipity på wikien til D&B. Dere finner siden her

Delicious

2009-03-19T13:18:00.005+01:00

(Modul 3 oppgave 2 HIST) I serien av essensielle tjenester for funksjonell nettbruk er vi idag kommet til delicious. Kort fortalt så er delicious en tjeneste som lar deg lagre og tagge bokmerkene dine på nett slik at du enkelt har tilgang til disse fra hvilken maskin som helst. Som ved alle web2.0 tjenester så er det og lagt til et element av deling slik at du kan dele, dine bokmerker med andre og samtidig se hva andre har bokmerket om et bestemt emne som du er interessert i. Jeg skrev tidligere om tagging og en god taggepraksis er viktig for å holde oversikten over alle de bokmerkene du lagrer. Disse lagres enklest ved å sette inn en deliciousknapp i nettleseren din. Da kan du ved hjelp av et enkelt klikk legge bokmerket ditt på deliciuos.

Det ene fordelen er åpenbar. Du har tilgang til bokmerkene dine fra alle maskiner. Men det stopper ikke der. Du kan søke i andres bokmerker og få gode resultater. Du vil da kunne få tilgang til godt katalogiserte bokmerker fra andre som er interessert i samme emne som deg. Dette kan du gjøre ved å søke i bokmerkene til andre du har i nettverket ditt eller ved å søke i delicious mer generelt. Du vil da få opp bokmerkene etter poularitet (antall som har postet dem til delicious) og samtidig vil du få en oversikt over andre tagger som er brukt om det samme emnet slik at du kan kikke videre i disse. Dette kan i noen tilfeller gi bedre og annerledes resulateter enn søk med mer vanlige søkemotorer. En forutsetning for at delicious skal fungere er at du tagger systematisk og samler taggene i det vi kaller en bundle. Uten en gjennomført praksis på dette området så vil det fort bli uoversiktlig. Du kan og sette bokmerker som private slik at disse ikke deles med andre, men som standard er de satt til delt. For å komme igang må du opprette en konto og importere de bokmerkene du allerede har på maskinen inn i delicious. En trinnvis gjennomgang for hvordan du gjør dette finner du i delicious sine hjelpefiler.

Min bruker på delicious er frobru - du finner den her.

Et søk på Prezi ga meg dette resultatet.

Lei av å rette

2009-03-19T13:00:00.002+01:00

Tagging

2009-03-17T21:50:00.005+01:00

(Oppgave 1 modul 3 Hist) Tagging er et forhatt begrep hos mange, men her er det ikke slik tagging det skal handle om. Det å tagge er som RSS en sentral del av det å effektivt kunne navigere i og ta vare på informasjon på nettet. Å tagge vil på norsk kunne oversettes med å merke. Det vil si at man merker noe med et stikkord (metadata - data om data) som da gjør det lettere å både finne igjen, søke etter og katalogisere informasjon.

Tagging brukes i denne formen i en rekke ulike teknologier. Jeg sitter nå og hører på musikk fra Itunes mens jeg skriver. Med mer enn 15000 sanger i biblioteket ville det ikke vært mulig å finne det jeg vil høre på hvis ikke musikken var riktig tagget med artist, album, tittel, sjanger osv. I bildebehandlingsprogrammet Aperture har jeg nå ca 10000 bilder. Heldigvis er de fleste av disse tagget slik at jeg lett kan finne igjen bilder og ikke minst søke etter bilder med samme tag. Da kan jeg f.eks søke etter bilder merket med London og jeg vil få frem bildene fra diverse turer til storbyen de siste årene. Dette er en form for tagging av mer private data - både bildene og musikken er min og ligger lagret lokalt, men det er allikevel gode eksempler på at tagging er viktig for å holde orden. Det samme gjelder data i alle andre former. Jeg prøver å tagge blogginnleggene mine slik at det skal bli lett å finne tilbake til alle innlegg om et bestemt emne. Jeg tagger bokmerkene mine i delicious slik at jeg lett kan finne alle bokmerker om London, web2.0 eller hardangersøm. Det kan etterhvert bli et problem at man får for mange tagger, at disse ikke er systematisk og konsekvent brukt osv. Da vil man fort se at det blir vanskelig å finne igjen data man trenger. Derfor er det viktig å komme tidlig igang med en god praksis på taggefeltet.

Det er også viktig med en gjennomtenkt taggeprakis ikke bare for ens egen del, det gjør det og lettere å dele bokmerker med andre, dele blogginnlegg, videoer og alle andre data som kan tagges - og det er vel de fleste etterhvert. Det kan derfor være en god ide å lese litt om tagging og sette seg inn i hvilke tagger andre bruker om det samme emnet. En mer presis og ensartet bruk av tagging vil gjøre både datagjenfinning, deling og katalogisering enklere både for deg selv og for de du samarbeider med.

En gruppe av tagger samlet på en blogg eller et annet nettsted kalles ofte for en tagcloud. Denne samlingen av tagger gir deg som leser en god oversikt over emner som er omhandlet på nettstedet. Emner med mange innlegg vil være markert med større/uthevet skrift. Med tjenesten Wordle kan du lage dine egne tagclouder fra dokumenter eller andre kilder. Ord som er mye brukt vil da bli uthevet. Illustrasjonen øverst er en slik tagcloud basert på dette innlegget.

RSS

2009-03-17T08:00:00.012+01:00

(Øving 3, oppgave 1, Hist, vår 09)For meg har RSS blitt en sentral del av aktiv nettbruk de siste par årene. Det ville vært en en nærmest umulig oppgave å holde kontroll på alle kilder jeg ønsker å sjekke jevnlig uten å bruke RSS, det ville vært umulig å la 60 elever blogge og holde seg oppdatert på det de skriver uten RSS, det ville vært umulig å...ja dere skjønner det nå.

Selv bruker jeg Google reader som min RSS leser og for de som ikke allerede har ramlet av - her kommer en forklaring. RSS fungererpå den måten at jeg abonnererer på en nettside og får alle nye artikler fra de sidene jeg abonnerer på inn i min RSS-leser. Disse abonnementene mine inneholder tekst og metadata fra det opprinnelige innlegget og teksten kan som oftest leses i sin helhet i RSS-leseren.

Når man skal abonnere på en RSS-strøm så er det flere måter å gjøre dette på. Du kan kopiere selve urlen og lime denne inn i rss-leseren din eller, som jeg gjør, legge til en abonnementsknapp på bokmerkelinjen din i Safari eller Firefox (Kjenner ikke til om den finnes i IE også).

Med mange abonnementer å holde styr på vil det nok være lurt å samle disse i mapper, feks en for elevblogger, en for it-blogger, en for aviser osv.

Mange sier at de ikke helt ser fordelene med å bruke RSS, men dette er som oftest før de har kommet igang. Å holde orden på bokmerker osv er en ting, men å bruke tid for å gå innom alle bokmerker for å sjekke om det er noe nytt blir fort en uhåndterlig oppgave. Ved å bruke RSS har du full oversikt over hva som er nytt på sider du følger og du kan på en enkel måte dele disse, merke og kort sagt holde orden og oversikt. Selve delebiten av RSS er noe jeg satser på å bruke mer fremover. Det er en enkel måte å dele viktige tips og innlegg med kollegaer og andre interesserte.

The Smiths

2009-03-12T13:56:00.006+01:00

Det er umulig å kun velge en plate når man skal skrive om Smiths. Når jeg likevel måtte velge er det greit å ta det selvtitulerte albumet The Smiths. Det kom første gang ut i 1984 og var deres første album. Melankolien er en følgesvenn her som i senere album. Morrisseys tekster er melankolske på grensen til det latterlige, men alltid med en viss tone av morbid humor som en fellesnevner for det hele. At tekstene er flott pakket i Marrs melodier gjør at Smiths er et band jeg ofte spiller. Nytes best i små doser med tekstene tilgjengelig.

Lite Smiths på Spotify så derfor ingen spilleliste denne gangen.

Prezi

2009-03-11T09:00:00.005+01:00

Jeg fikk akkurat invitasjon til betautgaven av presentasjons-programmet Prezi. Har kun kikket litt overflatisk på programmet, men kan ihvertfall slå fast at grensesnittet er nytt og spennende, og det samme er presentasjonsmåten. Det påstås i introduksjonen at man skal være klar til å lage fantastiske presentasjoner etter å ha sett en 5 min lang introduksjonsvideo, vet ikke helt om det stemmer, men kommer til å prøve det ut. Selve presentasjonene har et visst tankekart preg. Jeg har tro på den ikkelineære presentasjonen - kan f.eks være en god ide å vende tilbake til utgangspunktet med jevne mellomrom i en presentasjon. Dette ligger det godt til rette for i Prezi. Sjekk f.eks ut denne presentasjonen.

Joe Strummer: The future is unwritten

2009-03-05T10:38:00.003+01:00

Inspirert var vår kunnskapsminister sin platespalte på hans blogg tenkte jeg å starte min egen.

Først ut er en gammel helt som dessverre ikke er blant oss lenger; Joe Strummer. The future is unwritten er soundtracket til filmen med samme navn. Filmen er en dokumentarfilm om Joe Strummer, frontfigur i The Clash og senere kjent sammen med The Mescaleros. Platen inneholder musikk av og med Joe Strummer, men og andre artister som har tolket hans låter eller hatt innflytelse på hans liv og musikk. Mange spennende sanger med en lyd og stemning som gjør dette til en spesiell plate. Bør finnes i enhver platesamling . Sjekk og ut filmen.

Platen finner dere på Spotify - her er spillelisten

Oppgave 7 Modul 2: Hva jeg lærte om tester

2009-03-04T20:31:00.004+01:00

Jeg hadde en del forhåndsinntatte meninger om hvor nyttig/unyttig tester ville være i et fag som norsk på videregående skole. Jeg har nå lært at det er mange situasjoner jeg kan bruke tester i med stort hell. Både som førtest, arbeid underveis og formell sluttvurdering. Spesielt det siste var jeg skeptisk til og det er jeg delvis fortsatt. men jeg ser allikevel at en test med noen åpne spørsmål kan være et godt supplement til andre vurderingsformer.

Jeg kommer helt sikkert til å bruke tester mer i egen undervisning. Tror at det kan være motiverende for både elever og meg som lærer å arbeide litt mer på denne måten.

Jeg er ikke helt fornøyd med itslearning sitt testverktøy og håper at det snart er bugfritt.

Det var mye interessant i lærestoffet i denne modulen, både praktiske tips og et teoretisk bakgrunnsteppe.

Det er mye arbeid for en faglærer å lage tester og jeg ser dette som en god innfallsvinkel til å få til et mer digitalt samarbeid kollegaer imellom. Det står allerede på sakslisten vårt til neste fagmøte at vi skal ta opp muligheten for å lage en testbank, men først skal jeg ha et kurs i hvordan lage tester med mine kollegaer.

Modul2 Oppgave 3: Refleksjon over egen test

2009-03-04T14:33:00.012+01:00

Jeg har laget en test som skal brukes som sluttest i emnet realismen. Hensikten er å måle elevenes kunnskap om perioden samt tekstforståelse og evne til å se sammenhenger mellom periode og tekst og kunne begrunne disse.

Som nevnt i tidligere innlegg så er det og et mål at bruk av test som en form for vurdering skal bidra til mer variasjon i evalueringsarbeidet og gi elevene større mulighet for å vise egen kunnskap på flere måter.

Så til selve testen. Jeg har prøvd å bruke et så variert repertoar av spørsmål som mulig. Noen av spørsmålstypene i Itslearning testversjon 2 fant jeg allikevel ikke plass til. Det var ja/nei spørsmål, klikkpunkt og kortsvar, følgelig har jeg brukt de andre typene.

Her følger en gjennomgang av de ulike spørsmålene med noen kommentarer til hvert enkelt spørsmål

Testen er satt opp med trekk for feil svar. Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette slår ut, men vil sikre meg mot at ren tipping gir poeng. Poengfordelingen er 1 poeng på de lette, 3 på middels og 6 på de vanskelige. jeg satser på at denne poengfordelingen skal gi et korrekt bilde av elevenes kunnskaper og et rettferdig resultat på testen. Manuell retting av de tre siste oppgavene i kategorien vanskelig vil til en viss grad veie opp for eventuelle feilutslag i de første spørsmålene.

Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg skulle bruke noen spørsmål med lydklipp eller filmklipp. Det viste seg vanskelig å finne noen gode klipp som kunne brukes så dette måtte jeg legge vekk. I en test fra en nyere periode eller et annet emne som egner seg så vil jeg absolutt satse på å bruke noe mer mulitimedialt innhold. Det vil skape mer liv i en test og tvinge fram et enda mer variert innhold. samtidig vil det øke muligheten for at noe går galt i selve testsituasjonen. Det er et ankepunkt mot å gjøre en test for "avansert" rent teknisk. Versjon 2 av Itslearning sitt testverktøy er nå langt inne i sitt andre år som beta. Det er ikke godt nok og verktøyet er fortsatt ikke fritt for bugs.

Mine øvrige refleksjoner er som sagt satt direkte inn i den pdf som er satt inn i dette innlegget. Ser at skriftformateringen i Skitch gjør det litt vanskelig å lese disse, se den derfor i fullskjerm.

Modul2 Oppgave 1: Bruk av tester

2009-03-03T14:36:00.012+01:00

Oppgave 1 - Tester i din undervisning
Oppgavetekst: Hvordan er det mulig å bruke tester i din egen undervisning? Du skal beskrive minst tre mulige opplegg der du drøfter nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan du vil realisere i praksis(...)

En test kan være så mangt. Alt fra korte repetisjonstester, førtester med ingen vurdering til komplekse tester med formell vurdering. I faget norsk som er mitt undervisningsfag dette året ser jeg hovedsaklig gode muligheter for å bruke kortere tester uten formellvurdering som en del av læreprosessen. De formelle vurderingene i norsk passer dårligere inn i et strengt testregime, selv om dette og er mulig.

Jeg vil her skissere tre opplegg der jeg bruker tester for å forhåpentligvis øke læringsutbyttet for elevene.

Opplegg 1

De fleste av de emnene vi jobber med i norskfaget på vgs er emner som elevene i mer eller mindre grad har vært innom tidligere. Jeg synes at det er viktig å trekke elvenes forkunnskaper inn i begynnelsen av emnet. Dette skaper sammenheng både i faget og hos eleven. (Interesserte kan lese mer om læringsstategier og aktivisering av bakgrunnskunnskap på wikien min)

De ulike metodene, fra standardiserte skjema til en kort tavlesekvens har det til felles at de er lite digitale - og akkurat her kommer tester inn.

Det vil være interessant å bruke en test i itslearning som en metode for aktivisering av bakgrunnskunnskap. Når vi nå skal i gang med å arbeide med realismen på vg3 så vil jeg lage en test for å se hva elevene kan fra tidligere. En slik test har i motsetning til en del av de andre metodene den fordelen at den gir meg som lærer et tydeligere innblikk i hvilke forkunnskaper elvene sitter inne med. Mange av de skjemaene vi ellers bruker er kun til elevene, de kan samles inn, men det er en del arbeid med å bearbeide disse til konkrete sammenligningsbare resultater. Mer uformelle metoder som en raskt tavlegjennomgang vil ofte ikke ha bidrag fra de som kan lite eller av andre grunner ikke kommer fram med sitt og man vil ikke ha noe klart bilde av hvor nivået ligger.

Utfordringene med å lage en slik førtest er mange. Det er viktig å ha generelle spørsmål som kan treffe mange, samtidig som man må gi rom for det mer spesielle som en elev kan sitte inne med. Jeg ser derfor at det er viktig å lage en test med god spredning mellom lukkede og mer åpne spørsmålstyper. En førtest av denne typen vil selvfølgelig ikke egne seg til vurdering. Det er kanskje og mulig å bruke den samme testen eller en litt modifisert utgave av den til repetisjon eller "ettersjekk" av kunnskapen. Skal se nærmere på det når testen er laget og prøve det ut. Ser for meg at det kan være motiverende for elever på middels og lavere mestringsnivå å se at de kan mer enn det de kunne på førtesten (forhåpentligvis).

Opplegg 2

Når man skal gjennom et emne som realismen i litteraturhistorien så er det en del tekstsider av både faglig og mer litterær art som må leses. En måte å bruke tester på i denne tekstlesingen og arbeidet med skjønnlitterære tekster er å la elevene selv lage tester. Jeg vil her skissere et opplegg der vi gjør nettopp det.

Elevene deles i grupper på ca 5 elever
Hver gruppe får ansvar for en forfatter med dertilhørende tekst samt den felles fagteksten i læreboken
Gruppene får i oppgave å lage en test som både skal gi innsikt i selve den skjønnlitterære teksten samt den litteraturhistoriske perioden og tekstens plassering i denne. Testen lages i en mappe som kun de har tilgang til.
Alle elevene må lese alle de utvalgte skjønnlitterære tekstene
Tilslutt tester vi elevenes kunnskap i både periode og tekster ved at de tar alle de 5 testene som vi da vil ha laget. jeg vil da ha samlet de 5 testene i en og samme mappe og åpnet denne for alle, men da kun med elevtilgang.

Jeg tror at elevene gjennom arbeidet med å lage gode tester vil måtte sette seg grundig inn i sin tekst, samtidig som de og vil vite at kunnskap om de andre tekstene og perioden er sentralt for å kunne svare på alle testene.

Et mer tradisjonelt opplegg i gjennomgangen av en slik periode kan f.eks være et gruppearbeid der hver gruppe legger frem sin tekst og plasserer denne litterturhistorisk. Denne arbeidsmetoden har den fordelen at de lærer sin tekst godt å kjenne, men altfor ofte hopper lett over de andre tekstene. De vil da heller ikke få et fullt utbytte av de andre elevenes gjennomgang og disse kan jo og ha et noe variert kvalitetsinnhold. En mer lærerstyrt gjennomgang av tekstene sikrer at tekstene er gjennomgått, men inneholder ofte for lite elevaktivitet og ser ut til - ihvertfall for en del elever - å gi noe overflatisk kunnskap.

Jeg ser derfor at en slik bruk av tester som her er skissert vil kunne gi stor grad av elevaktivitet, kunnskap om alle tekstene, kunnskap om det å lage en test samtidig som det som en bonus gir meg som faglærer god innsikt i hva som er fortsått og ikke minst av hvem. Det er stadig en utfordring å klare å se alle elever og deres behov eller kunnskap og gjennom dette opplegget bør jeg som faglærer få god oversikt over elevenes kunnskap.

De testene eleven produserer kan ha et element av vurdering. Vi kan ihvertfall bruke godkjent/ikke godkjent og sette den grensen i et samarbeid mellom elever og meg som lærer. Det kan i seg selv være en lærerik prosess å se hva læreplanen krever av kunnskap og hvordan de skal sørge for at denne er dekket gjennom en godkjent test.

Opplegg 3

Det er naturlig at det siste opplegget i denne gjennomgangen av emnet realismen blir en sluttest med formell vurdering. Den tradisjonelle metoden for formell vurdering i lærestoff som dette ville vært en skriftlig prøve/skrivedag på skolen eller hjemme. Man kan se for seg alt fra ingen hjelpemidler tillatt til alle hjelpemidler. Vi har i det siste lagt oss på alle hjelpemidler og satset hardt på å oppdra elevene til god kildebruk. Kanskje noe av det viktigste i vår digitaliserte verden. Det var muligens et sidespor, men det kan og være et argument for å bruke en test som et alternativ i en slik "sluttvurdering" av et emne.

Jeg er veldig usikker på hvordan bruk av en slik mer formell test vil fungere i et emne som dette. Noen forutsetninger må nok på plass for at det skal fungere og gi et reelt bilde av elevens kunnskap. Her er mine 10 bud for en noenlunde problemfri gjennomomføring av en formell test:

Testsituasjonen må være så lik som mulig for alle elevene. På skolen, skolens maskiner.
Testen bør ha et avgrenset tidsrom. Slik at når du klikker start så har du f.eks. 60 minutt på deg til å gjennomføre testen.
Testen må være uten tilbakemelding
Testen bør ha minst tre kategorier - lett, middels, vanskelig.
Testen bør være uten trekk slik at den blir mest mulig lik for alle elevene.
Testen må ha varierte spørsmålstyper og noe innslag av åpne spørsmål som må vurderes manuelt.
Elevene må være kjent med de ulike kategoriene og spørsmålstypene.
Elevene må være kjent med testens lengde og evt at noen spørsmål vil kreve betydelig lenger tid enn andre.
Elevene må være innforstått med og enige i å bruke testen som et ledd i den formelle vurderingen.
Testen må kvalitetssikres godt på forhånd ved at noen andre lærere tar den slik at de kan påpeke uklare spørsmålsstillinger, svaralternativer osv.

Bud 11 er vel å be til Itslearning, Microsoft , Apple og alle andre impliserte om at de holder nettverket åpent, maskinene igang, strømmen på osv. og satse på at Murphys lov ikke gjelder akkurat den dagen.

Hvilke fordeler vil så en slik test ha i forhold til den mer tradisjonelle skolestilen. Først og fremst så kan bruk av en slik test som formell vurdering etter min mening aldri erstatte den mer tradisjonelle skrivingen, men det kan være et supplement. Refleksjon og innsikt samt evnen til faktisk å skrive godt og feilfritt med sammenheng og flyt kan vanskelig måles fullt ut i en slik test. Som et supplement så kan den gi elever som sliter med den sammenhengede skrivingen vi nettopp var innom en god mulighet til å vise sin kunnskap. Dette kan være viktig for elever med lese og skrivevansker eller med andre typer vansker. Det er og et poeng at variasjon i vurderingsformene i seg selv er et gode. Som lærer ser jeg det absolutt som et pluss at økt bruk av tester kan hjelpe meg med å redusere den altfor store rettebyrden i norskfaget. Det skal settes tre karakterer på hver elev i hver termin. Disse terminkarakteren må som et minstekrav være fundamentert på to besvarelser. Det vil si 6 besvarelser pr elev pr termin, 12 pr år. i en klasse på 30 elever så skal altså den arme norsklærer gjennom 360(?) vurderinger... tror nettopp jeg innså at det å bruke formelle tester som en del av vurderingen er en kjempeidè.

Hva så med læringsutbyttet - det er jo tross alt det og ikke egen rettebyrde som bør være hovedmotivasjonen bak bruken av tester til formell vurdering. Jeg tror som sagt at tester brukt sammen med mer tradisjonelle vurderingssituasjoner kan skape en variasjon og sikre at hver enkelt elev får en vurdering tilpasset sin arbeidsmetode. Som et ledd i differensieringsarbeidet vil det og være mulig å kjøre differensierte vurderingsmetoder der noen elever kan få vurdering i et emne gjennom tester med mulighet for middels måloppnåelse, mens andre kan få mer tradisjonelle vurderinger med mulighet for full måloppnåelse.

En test - enten den er spesielt tilpasset eller ikke - kan i seg selv virke motiverende for læringsarbeidet og gjennom elevens økte motivasjon får vi og økt læringsutbytte. Den samme effekten kan variasjon ha. Er det så noen negative sider ved tester brukt på denne måten. kanskje min hovedinnvending akkurat nå er at det er vanskelig å lage en god test som er tydelig, måler godt og samtidig få den gjennomført uten feil eller problemer av noe slag. Jeg skal nå gå igang med å lage denne sluttesten og forhåpentligvis kjøre den med mine egne elever. Hvordan det går? fortsettelse følger i oppgave 3.

Kravstore

2009-03-02T12:52:00.004+01:00

Mye kan tyde på at vi i takt med den teknologiske utviklingen har blitt litt for kravstore. morsomt og tankevekkende...

Pedagogisk bruk av LMS

2009-03-01T20:11:00.005+01:00

Jeg tar denne våren faget ”Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon” ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dette innlegget er svar på den første oppgaven i faget.

Oppgaven går i korthet ut på å ta utgangspunktet i et eksisterende opplegg der bruk av LMS inngår og så planlegge endringer i opplegget og vurdere den effekt disse endringene kan eller vil ha. Jeg går ut fra at opplegg kan tolkes litt vidt som både et helt fag gjennom et skoleår, eller mer som en avgrenset del av et fag. jeg underviser i norsk og velger da å se på et noe avgrenset opplegg i språkhistorie på 1800-tallet.

Først vil jeg si noe om det opplegget slik det foreligger før endring. Språkhistorie på 1800-tallet er et sentralt emne i språkdelen av norskfaget. Læreplanen vår sier følgende om kompetansemål for emnet:
Språk og kultur
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
(Kompetansemål etter vg3)

Opprinnelig opplegg
Læringsarbeidet i denne delen av språkhistorien strekker seg over en skoleuke med 6 uketimer. Jeg prøver på jobbe bevisst med ulike læringsstrategier og benytter blant annet en del CRISS tilnærminger til lærestoffet. Det vil si en strukturert bruk av ulike lese og noteringsteknikker.

Hva kan du skjema: Elevene starter temaet med å fyller ut et skjema om hva de kan om emnet før vi begynner. De bruker kort tid på dette og vi tar en gjennomgang av stikkordene før vi går videre. Dette for å igangsette bakgrunnskunnskapen deres.
Lesing av læreboktekst- Oppgaven er å ta styrkenotat underveis i lesearbeidet
Lærerstyrt gjennomgang av emnet. Forelesningen legges på It’slearning som en pdf fil.
Elevene gjør oppgaver til emnet hentet fra læreboken.
Siste time brukes til å skrive et refleksjonsnotat om emnet. Dette legges ut på elevenes blogger og inngår i vurderingen for semesteret.

Revidert opplegg med mer vekt på bruk av LMS
En hovedinnvending mot mange av de CRISS strategiene som vi bruker er at de er svært lite digitale. Her er det absolutt rom for forbedringer og mye av det vi prøver å oppnå ved bruk av disse kan relativt enkelt gjøres mer digitalt.

Aktivisering av bakgrunnskunnskap. Her har jeg to hovedmuligheter, enten en førtest for å teste bakgrunnskunnskapen eller bruk av et forum for å samle all bakgrunnskunnskap i klassen. Begge metodene kan være formålstjenlige, men jeg velger å prøve ut et forum. En av hovedfordelene med å bruke forum for å hente frem bakgrunnskunnskap er at en test – i hvert fall hvis den ikke har mange åpne spørsmål – vanskelig kan treffe den enkelte elevs bakgrunnskunnskap. Gjennom et foruminnlegg kan de selv bestemme retning og innhold i egen bakgrunnskunnskap og må selv hente den frem uten hjelp av stikkord i spørsmålene. Et hovedproblem med bruk av forum er graden av synlighet. Det kan være vanskelig for de som ikke har noen bakgrunnskunnskap å aktivere å stå frem med dette. Jeg vil derfor velge å bruke et anonymt forum ved en slik anledning. Dette sikrer at den enkelte ikke føler seg uthengt og at terskelen for å bidra blir betraktelig lavere enn hvis det ikke var anonymt. Et forum brukt på denne måten vil være en kort sekvens, men kan trekkes med videre i emnet. Elevene kan f.eks gå tilbake og se om det de skrev ført var rett og legge spesielt merke til det de måtte mangle. Denne muligheten blir noe redusert ved bruk av anonyme forum.
Lesing av læreboktekst. Dette er et punkt jeg fortsatt vil ha med, men jeg vil kutte ut styrkenotat og heller lage en oppgave der elevene skal lage minst 5 spørsmål til lærebokstoffet som kan brukes i en sluttest. En annen mulighet for å digitalisere denne delen noe er å lage en tidslinje over norsk språkhistorie ved hjelp av Dipity.com eller tankekart ved bruk av Bubbl.us. Tankekart/tidslinje kan leveres inn via LMS. Jeg mener at læringsutbyttet her vil bli best ved en kombinasjon av å lage spørsmål til en sluttest samt at elevene velger om de vil lage en tidslinje eller et tankekart.
Lærerstyrt gjennomgang av emnet. Legges ut på LMS som pdf
Jeg kutter her ut oppgavene i læreboken og oppretter isteden et nytt LMSforum. Elevene skal her skrivet et begrunnet innlegg om språksituasjonen i Norge og kommentere minst 2 andre innlegg. Dette forumet settes opp med anonymt ikke tillatt. I motsetning til det første forumet så skal elevene nå ha noe kunnskap om emnet og må derfor kunne stå for det. Elever som pga skrivevansker o.l har noe vegring mot å legge ut vil få tilbud om en rask språkvask av innlegget før det publiseres. Det er og viktig å ikke tillatte anonyme innlegg når man skal la elevene kommentere andres innlegg. En siste del i denne oppgaven før sluttesten vil være at hver elev finner frem sitt foruminnlegg fra aktiviseringsdelen og ser hva de kan om emnet nå som de ikke kunne før de begynte.
Sluttest – bruke spørsmål fra del 2 som grunnlag for en sluttest. Det kan være motiverende for elevene å få delta i arbeidet med å lage en sluttest. Mange finner en slik test motiverende i seg selv og it’slearning gir nå mulighet for mer varierte spørsmål. For at dette skal fungere godt bør elevene være noe kjent med bruk av denne typen tester og ha sett nærmere på alle de ulike spørsmålstypene.

Jeg mener at det reviderte opplegget tar i bruk LMSet på en god måte ved å trekke inn både forum og tester. Hvilke elementer man velger å benytte vil være avhengig av og tilpasset til det emnet man skal arbeide med. En aktiv bruk av tester/forum og integrering av web2.0 verktøy inn i LMS er en måte å arbeide mer digitalt på. Ser imidlertid at bruken av tester i punkt 5 ikke fullt ut kan oppveie bruken av refleksjonsnotat/blogg i det opprinnelige opplegget.

En aktiv bruk av it’slearning eller annet LMS gir en god samling av fagressurser, gir læreren god kontroll over elevenes arbeid, gir mulighet for både kontroll og frihet. Lærestoff som er jobbet med på denne måten vil være en viktig del av elevens digitale portefølje og det er en funksjon som fra its`learning sin side er under utvikling. At man kan ha sin digitale portefølje fra grunnskole, via videregående til universitet og arbeidsliv gjør det enda viktigere at vi tar det i bruk og i hvert fall gjør et forsøk på å utnytte de muligheter som finnes.

Bloggpause

2009-02-03T19:34:00.002+01:00

Klarte å ramle på ski i helgen og brekke noen bein i høyre skulder. Gjør meg enda mer sikker på at punkt 5 i listen om 7 ting du ikke vet var feil. Vanskelig å skrive med bare venstrehånd, derfor en pause. 14 dagers sykemelding eller kanskje mer passet dårlig nå.

Videreutdanning

2009-01-27T12:34:00.003+01:00

jeg har meldt meg på LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon ved HIST. Ser fram til utvikling av egne kunnskaper og ikke minst en mulighet til å få delta i diskusjoner og øke det nettverket som vi etterhvert ser vokse frem.
Ønsker meg selv lykke til!

Filmanalyse

2009-01-21T14:34:00.004+01:00

Holder nå på med forberedelse til emnet filmanalyse på vg1. Vi tenkte vi skulle bruke litt tid på dette og jeg har samlet sammen en del filmklipp og andre ressurser. En god kilde til kunnskap for oss som ikke har film som fag ser ut til å være denne siden.
Kikket litt på hans videoanalyser av The shining og tenkte jeg skulle bruke det både for egen læring og muligens vise ihvertfall noe til elevene.
Tar med glede imot tips fra andre på filmeksempler som kan egne seg som illustrasjon til spesielle elementer når det gjelder f.eks lys, lyd, musikk, tidsbroer, kameravinkler osv.

Uten internett

2009-01-21T09:15:00.004+01:00

Hele tirsdagen denne uken ble en arbeidsdag uten nettilgang - etter det jeg har forstått var nettet nede hele dagen pga et virusangrep/scanning etter virus i RFK sitt nett. Det er selvfølgelig vanskelig når slike ting skjer, men vi som arbeider noe tettere på nettverksadministrasjonen ser at dette kan skje og har ofte en noe større forståelse for at det oppstår slike problemer av og til. Det interessante er å observere hvordan mange lærere reagerer. Jeg hadde igår en rekke lærere innom som lurte på om jeg snart hadde fikset "internettet". Jeg måtte da forklare årsaken osv og mange slo seg til ro med det, men de som ofte er meste negative til bruk av IKT i skolen var de som og var mest oppbragte nå. De fikk på en måte bekreftet at internett og all dets tilhørende farer er akkurat så dårlig som de trodde og de var glade for at de ikke hadde nettbasert lærebok og ikke brukte nettet så mye.
Derfor er slike nettkollapser som vi opplevde igår svært negative for arbeidet med å spre bedre og mer bruk av IKT i skolen. Den positive effekten er at vi får testet vår evne til kjappe omstillinger og raske endringer i både opplegg og praksis, noe som vel heller ikke kan være helt uten verdi.

Byterminalen

2009-01-14T13:56:00.004+01:00

Byterminalen er en musikal fremført i regi av Stavanger2008. Den er skrevet av Gunnar Roalkvam og ble fremført i - ja nettopp - Byterminalen.

Musikalen ble tatt opp og 2.juledag gikk den på NRK. Så til saken - dramatiske tekster norsk vg1.

Tenkte vi skulle være litt aktuelle og bestemte oss for å bruk denne som eksempel. Vi leser først teksten - den finnes i cden med samme navn. Elevene jobber med hver enkelt scene og med personene. Kommentar til hver scene legges på bloggen. Når vi er ferdige med arbeidet med teksten og har fått inn begreper som hovedtekst, sidetekst og undertekst så ser vi Byterminalen på DVD. Takk til kollega Gry som husket å ta den opp.

Hele arbeidsplanen ser slik ut

Temaplan Byterminalen

Publish at Scribd or explore others: Periodicals & Report

Ukollegialt?

2009-01-09T11:06:00.002+01:00

Vi hadde mandag denne uken en planleggingsdag her på Jåttå vgs. Noe av den dagen ble brukt i faggrupper og i norskfaget jobbet vi med vurdering. Vi leste noen elevtekster og alle satt så en egen karakter og begrunnet denne felles. Nyttig.

En kollega hadde med en elevanalyse av Kjell Askildsens hjemkomsten. Denne var skrevet på nynorsk og i utgangspunktet belønnet med karakteren 1. Eleven hadde klaget og han ville ha vår felles vurdering av besvarelsen. Det var stor konsensus i faggruppen om at dette måtte være en strykbesvarelse. Kun en fragmentarisk analyse med mye tekstparafrase og det vi på sensormøter pleier å kalle en full språklig kollaps med innslag av kvirleis og kvorleis. Eleven fikk sin dom, men aksepterte ikke denne skulle det vise seg.

I dag fikk min kollega en mail der en norsklærer på en annen videregående skole i Rogaland skriver sin kommentar til denne besvarelsen. Dette er tydeligvis den læreren som har hatt vår elev i norsk på vg1 og vg2. I kommentaren fremgår det at læreren synes analysen er god, selv om hun ikke kjenner Askildsens tekst(?) og hun påpeker videre at det er få feil. Sier og at det er noe vanskelig å vurdere nynorsken da hun ikke vet hvor mye nynorsk de har hatt(?)

Konklusjonen blir at hun ville gitt besvarelsen 3+.

Dette ble en lang historie fra virkeligheten for å komme til poenget. Hva synes dere andre om en slik praksis? Bør vi rette/kommentere besvarelser fra tidligere elever på denne måten eller er det ukollegialt?

Twitter

2009-01-08T10:20:00.005+01:00

Ja, jeg vet at jeg er sent ute, men nå er jeg på Twitter. Har ikke helt sett en mulig nytteverdi av mer av det som jeg av og til må karakterisere som digitalt mas. Har allikevel bestemt meg for å gi det en sjanse.

Har ingen å snakke med ennå så det blir vel ikke så mye digitalt mas før jeg har det - tar du oppfordringen, mitt twitternavn er frobru

Bildekilde

Boxee

2009-01-06T09:23:00.004+01:00

Boxee er nå i alpha og kan testes ut. Boxee er en mediacenter applikasjon for Mac. og kan i tillegg kjøres på appletv. Har bare såvidt begynt å teste det ut, men så langt ser det bra ut. Enkelt brukergrensesnitt med rask tilgang til egen musikk, filmer og bilder, men ikke minst og til innhold fra streamingservere på nett. Boxee inneholder - som nesten alle andre applikasjoner for tiden - en sosial del. Du kan se venners innhold, hva de ser nå og hva de har anbefalt for deg. Skal fungere godt sammen med Dropbox, men det har jeg ikke fått testet ut ennå.

Har noen invitasjoner - send meg en mail hvis du vil slå kloen i en. Du kan og få invitasjoner fra Boxee.tv

Skitch

2009-01-06T09:05:00.005+01:00

Skitch er et smart lite program for å ta skjermbilder på macen. Den store fordelen med Skitch er at du enkelt kan skrive på skjermdumpene og redigere disse, sette inn piler, tegne osv.

Criss kurs

2009-01-05T10:05:00.006+01:00

Litt kjapp blogging her fra første planleggingsdag med kurs i Criss metoder. Mye interessant i metodene, men savner bruk av IKT i CRISS strategiene. Mye av det som legges frem kan gjøres via tester i its - forventningsguide. Blogg = refleksjonsnotat. Lesestrategier - ingenting om lesing av digital tekst osv. Elevenes jobbing med stoffet åpner jo for mange digitale verktøy - f.eks blogg, wiki, dipity + utallige andre verktøy. Ser at det er mye å hente på systematikken i planlegging av aktivitetene og ikke minst å bli flinkere til bruke (korte) tidsstyrte småøkter.

Kun noen stikkord for å dra hjernen igang første dag etter en lang ferie.

Høsten 08 - en oppsummering

2008-12-18T09:08:00.007+01:00

Ser at Ingunn i bloggen tanketråder og mange andre bloggere nå driver med den obligatoriske øvelsen oppsummering av skoleåret.
Kjenner at jeg er klar for ferie nå og begynte å lure litt på hvorfor(?) - her er forklaringen:

60 elever på idrettsfag har hatt den store gleden av å ha meg i norsk i år. Vi har:

laget 60 blogger som nå skal kommenteres
laget en norskwiki på vg2
laget ca 30 lyrikkvideoer
hatt 7ulike vurderingssituasjoner i hver klasse, noe som medfører at jeg har satt ca 420 karakterer
Lest romaner, noveller og lyrikk
Skrevet analyser, essay, artikler og andre tekster
Hatt take-awayteater om Halldis Moren Vesaas fra Rogaland teater
Tatt i bruk verktøy som dipity, bubbl, glogster
Og sikkert hatt det litt kjedelig innimellom...

I tillegg til dette så har jeg:

laget en ikt wiki for Jåttå vgs
hatt interne kurs for lærere og elever i mange emner som f.eks generell macbruk, keynote, itslearning, wiki, blogging +++
Opprettet Jåttåprisen
lest mange interessante blogger fra andre lærere - ingen nevnt, ingen glemt

Og sikkert mye mer enn dette. Kjenner det ikke er så rart at det skal bli godt med ferie. Målsettingen for neste år er å gjøre mer av det samme - og i tillegg sette av tid til egen blogging og en mer aktiv deltakelse i det nettverket jeg nå leser blogger fra, men ikke deltar i.

God jul - skal bli godt med noen nettfrie dager på hytta. Av og til kan det bli litt mye...

Stilig kortfilm!

2008-11-25T09:12:00.003+01:00

Lyrikk på vg1

2008-10-22T10:21:00.004+02:00

Her kan du lytte til noen smaksprøver på lyrisk diktning:

Jan Erik Vold
Andre Bjerke (Hverdagsmirakler lest av Kai Remlov)
Inger Hagerup Kvelden lister seg på tå
Arne Garborg (Utdrag fra Haugtussa lest av Laila Goody)

Flere ressurser:

Et dikt om fotball, men dessverre om Brann

NDLA

2008-10-21T09:01:00.003+02:00

På NDLA (Nasjonal digital læringsarena - Flott navn?) finner du mye lærestoff i norskfaget. Foreløpig mest for vg1. Vi skal prøve å få tatt noe av dette mer systematisk i bruk i løpet av skoleåret. Norskfaget på NDLA finner du her

Gode blogger

2008-10-16T15:48:00.003+02:00

Dere er nå godt igang med bloggene og mange har begynt å få litt sving på det. Kunne ønske meg at dere skrev litt mer personlig, men fortsatt med korrekt rettskriving osv. Denne bloggen er et godt ekempel på det vi er ute etter. Skrevet av en elev som nå går i 3. klasse.